Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Verdens største oljeselskaper investerer i prosjekter som er uforenelige med Paris-målene

ExxonMobil, Chevron, Shell, BP, Total, Eni, ConocoPhillips og Equinor: Verdens største børsnoterte olje- og gasselskaper investerer i prosjekter som ikke er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5°C. Det viser en ny rapport fra Carbon Tracker.

Dette er et veddemål mot klimapolitikken. Et veddemål som kan koste oss og klimaet dyrt, og som også kan bli svært ulønnsomt for selskapene og aksjonærene.

Carbon Tracker har brukt IEAs mest ambisiøse scenario, Beyond 2 Degrees Scenario [1,6 grader], og anslår at verdens største børsnoterte olje- og gasselskaper hver brukte minst 30% av investeringene i 2018 på prosjekter som ikke har plass i et scenario der den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen begrenses til 1,6°C. Frem mot 2030 vil olje- og gasselskap investere 2,2 billioner dollar i prosjekter som det ikke er plass til om vi skal nå klimamålene.

Store investorkoalisjoner, som Climate Action 100+ -initiativet, krever at energiselskaper tilpasser seg en fremtid der netto klimagassutslipp må falle til null. Men selv olje- og gasselskapene som liker å fremstå som en del av løsningen og ikke problemet, fortsetter å investere i fossile prosjekter som er uforenelige med å begrense oppvarmingen til 1,5°C eller godt under 2˚C.

At det danske pensjonsfondet MP Pension kaster ut Equinor og ni andre oljeselskap fordi forretningsmodellen ikke er forenelig med Paris-avtalen, viser at presset på oljeselskapene kan øke. I Norge ble saken først omtalt av Naturpress og den nådde også fort Reuters, Bloomberg og Financial Post.

Les mer om MP Pension sin beslutning og de potensielle konsekvensene i denne bloggen: Vil fleire investorar følgje dansk Equinor-exit?

Klimaprotester mot bilmesse

Neste uke åpner en av verdens største bilmesser i motorbyen Frankfurt. Die Internationale Automobil-Ausstellung er for mange bilprodusenter den viktigste messen for å vise frem nyheter.

Clean Energy Wire skriver at til årets messe har også klimaaktivister og miljøorganisasjoner, inkludert Fridays for future, varslet at de vil komme på sykkel, til fots eller med tog for å demonstrere. De vil markere sin misnøye mot at bilindustrien i liten grad bidrar til å forme en mer bærekraftig transportsektor og de krever stans i produksjon av biler med forbrenningsmotorer – ikke minst store SUV-er. 

Dette er ikke et krav som alle bilprodusenter er interessert i å imøtekomme. Det er på de store SUV-ene at bilprodusenter har de største marginene, og til tross for at bilprodusentene har med seg mange elektriske bilmodeller til årets messe, vil SUV-ene være der også i år – og de er enda litt større enn for to år siden.

Vindkraft- og dyreliv-kompromiss i Tyskland

Vindkraft er Tysklands viktigste fornybare energikilde som i perioder står for over en tredjedel av strømproduksjonen. Det har vært en kraftig vekst i utbygging av vindparker i Tyskland siden tidlig 2000-tallet, men nå har det stoppet opp. Tyskland ligger an til å kun installere 1,5 GW ny kapasitet i år mot et snitt på 4,3 GW de siste fem årene.

En økende bekymring for konsekvensene av at energiomstillingen går for sakte, har fått miljøorganisasjoner og vind-industrien til å gå sammen om en 10 punkts erklæring  med mål om å bygge ut vindkraft i et omfang som er tilstrekkelig for å nå energi- og klimamålene og som samtidig er forenelig med natur og landskap.  Bak erklæringen står BDEW, BWE, VDMA Power Systems, VkU, WWF, Greenpeace, Germanwatch og Deutsche Umwelthilfe.

I omtale av erklæringen trekker Rechargenews frem enigheten om at behovet for vindkraft i noen tilfeller kan veie tyngre enn behovet for å beskytte arter. For å kompensere for mulig tap av visse arter i noen vindkraftområder, bør sensitive arter vernes og gis “retreatområder” andre steder.

Ifølge det tyske handelskammeret må Tyskland installere fem nye vindturbiner hver dag for å nå målet om 65 prosent fornybar energiproduksjon i 2030. At myndigheter, vindindustrien og klima- og naturvernorganisasjoner finner gode løsninger sammen, er avgjørende for at Tyskland skal nå sine energi- og klimamål.

Får klimaendringene orkaner til å stoppe opp?

Bildene vi har sett fra Grand Bahama og Abaco-øyene denne uken viser hvilken enorm opprydningsjobb som venter Bahamas. Orkanen Dorian raste ikke forbi de nordligste øyene av Bahamas, men ble liggende å pumpe inn nedbør og vind som raserte store områder. Dette er en global trend. Orkanen Harvey stoppet opp over Houston-området i flere dager i 2017. Florence stoppet opp og oversvømte deler av Nord-Carolina i 2018.

Ifølge orkanekspert i National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), Jim Kossin, fører global oppvarming i vid forstand til at den globale atmosfæriske sirkulasjonen går tregere. Kossin er medforfatter av en studie som kom ut i juni som viser at fra 1944 til 2017 har nordatlantiske orkaners gjennomsnittlige hastighet sunket med 17 prosent. Funnene er omtalt i Inside climate news.

Nøyaktig hvorfor orkaner stopper opp, er et tema klima- og orkaneksperter ikke har alle svar på.
– Orkaner styres og bæres av storskala vindstrømmer som en kork i en bekk. Så hvis vindene bremser eller skifter retning, påvirker det hvor raskt orkaner beveger seg fremover og hvor de havner, uttalte orkanforsker Tim Hall, ved NASAs Goddard Institute for Space Studies.

Nyere forskning fra National Climate Assesment, omtalt av CNBC, viser at selv om global oppvarming ikke nødvendigvis øker antallet orkaner, blir stormene sterkere og mer dødelige.

Kinas CO₂-utslipp kan peake i 2022

«Kinas utslipp kan nå toppen i 2022 selv uten tøffere klimapolitikk» Det uttalte forskningsprofessor ved Energy Research Institute, National Development and Reform Commission (NDRC) Jiang Kejun, til Reuters denne uken.

Kinas betydning for de globale klimagassutslippene er betydelige. I 2006 passerte Kina USA som landet med størst utslipp. Etter en nedgang i utslippene i 2015 og 2016 vokst Kinas utslipp igjen fra 2017.

Kinas løfte om å nå en topp i klimagassutslippene «rundt 2030» var en viktig brikke i Parisavtalen.
Hvis Kinas utslipp når toppen mange år tidligere enn forventet, vil det kunne ha store konsekvenser for den globale kampen mot klimaendringer.

Basert på foreløpig tall er det anslått av klimagassutslippene økte med 4 prosent første halvdel av 2019. I en analyse publisert av Carbon Brief forklarer Lauri Myllyvirta hva som driver endringene i utslippene i 2019.

Myllyvirta nevner ikke en mulig utslippstopp allerede i 2022, men er inne på interessante trender som kan være avgjørende for når Kinas utslipp begynner å falle – deriblant at det var nær null vekst i utslipp fra kraftsektoren, prognosene for sol er bedre enn forventet og salget av elektriske kjøretøy fortsatte å vokse raskt, og økte med 61% i første halvår av 2019 sammenlignet med 2018 og gikk fra 1,4% av det totale bilsalget for to år siden til 6%.