Oljefondets eierandeler står for dobbelt så høye CO₂-utslipp som hele Norge

SPUs eierandeler i utslippsvirksomheter bidrar med opptil 100 millioner tonn CO₂. Les også: Miljøaktivist blir fransk økologi- og energiminister, Spania bygger fornybar energi igjen og Tyskland henger langt etter egne elbilmål.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

OLJEFONDETS CO₂-UTSLIPP: Eierandelene Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har i virksomheter som slipper ut CO₂ står for utslipp på mellom 90 og 100 millioner tonn, nesten dobbelt så høye CO₂-utslipp som i hele Norge, offshore inkludert. Det er nyhetsleverandøren Reuters som gjengir tallene med fondets toppsjef Ynge Slyngstad som kilde. I artikkelen redegjøres det også for at Stortinget har gitt fondet mandat til å ta tak i store klimagassutslipp i porteføljen, enten ved å selge seg ned og ut eller gå i dialog med eier. Tallene er interessante akkurat nå ikke minst fordi regjeringen nok en gang har nektet Oljefondet å få investere i unotert infrastruktur og fornybar energi, noe som kunne gitt anledning til større diversifisering og bidratt til kapital til verdens energiomstilling. Både regjeringens eget ekspertutvalg som utredet saken, oljefondsjef Yngve Slyngstad selv og administrerende direktør i Finans Norge Idar Kreutzer har anbefalt regjeringen å gi fondet anledning til å gå inn i dette markedet som vil vokse i takt med energitransformasjonen verden står foran.

ENDELIG SKAL SPANIA BYGGE MER FORNYBAR ENERGI: Spania er på pengejakt hos investorer for å få tak i 3,9 milliarder euro som skal sikre energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Dette er et av tiltakene som må til dersom landet skal levere i henhold til EUs mål om å øke andelen utslippsfri energiproduksjon. Spania var tidligere et foregangsland med det å legge til rette for fornybar energiproduksjon, men statusen fikk seg en alvorlig knekk og de generøse ordningene tok mer eller mindre slutt da regjeringen – som en følge av finanskrisen – vedtok å fjerne subsidieordninger (og det med tilbakevirkende kraft for allerede igangsatte prosjekt). Med dette nye initiativet – omtalt i Bloomberg New Energy Finance – ønsker den spanske regjeringen å få på plass opptil 3 nye gigawatt ren elektrisitet.

MILJØAKTIVIST BLIR FRANSK MINISTER FOR ØKOLOGI OG ENERGI: Mens president Trump ansetter klimafornektere i nøkkelroller og gir de ansatte i det amerikanske miljødirektoratet munnkurv, har Frankrikes nybakte president Macron valgt en stikk motsatt tilnærming. I disse dager tiltrer landets mest kjente miljøforkjemper – Nicolas Hulot – rollen som minister for økologi og energi. Det skriver Reuters. Populære Hulot har frem til nå ikke ønsket en ministerpost i tidligere regjeringer, men med ny president har han tro på at det skal være mulig å gjennomføre endringer. Med denne utnevnelsen frykter markedet en strengere linje med vekt på miljø og økologi, forklarer analytiker Andrea Tueni fra Saxo Bank i artikkelen. Det fikk den franske energigiganten EDF erfare i form av fall i aksjekursen rett etter offentliggjøringen av Hulots nye rolle som minister.

EU-NEI TIL NYE POLSKE KULLKRAFTVERK: Den polske regjeringens håp om å få særbehandling av EU for å skåne sin kullavhengige økonomi, møter sterk motstand, skriver Bloomberg. Polen genererer mer enn 80 prosent av sin elektrisitet fra kull, nå vil ikke EU lengre tillate subsidier til landets kullindustri. Men i en tid der EU skal kutte klimagassutslipp for å nå egne 2030-mål, vil polakkene likevel stikke spadene i jorda og bygge nye kullkraftverk. Europakommisjonens visepresident for energiunionen, Maros Sefcovic, sier at kommisjonen for så vidt ikke har noe ønske om at alle EU-land skal holde seg med 100 prosent fornybar energi, men at store næringslivsaktører som for eksempel Google, Ikea og Tesco forventer en slik utvikling.

Godt nytt om kull kom det for øvrig fra India denne uken, der byggingen av et 4000 megawatt digert kullkraftverk kanselleres fordi regjeringen der heller vil fokusere på fornybar energi, som det heter i en Independent-artikkel.

TYSKLAND LANGT UNNA ELBILMÅLET: Bekymringer knyttet til kjørelengde og ladetid er hovedgrunnene til at forbrukerne i Tyskland er heller lunkne til å erstatte fossilbilen med elektriske alternativer. Denne uken ble det kjent at Tysklands målsetting om å få 1 million elbiler på veiene i 2020 er utenfor rekkevidde. Bare drøyt 200 000 av landets 45,8 millioner personbiler er nullutslippsbiler. I Bloomberg-artikkelen som omtaler saken sier kansler Angela Merkel at det likevel kan hende at markedet plutselig kan ta av og by på eksponensiell vekst, hun bruker utbredelsen av smarttelefonen som et eksempel på en slik utvikling.

Apropos elbiler – denne uken meldte Volvo at selskapet ikke skal utvikle flere dieselmotorer. Hovedårsaken er at kostnadene ved å redusere utslippene og oppfylle lovens krav til utslipp av nitrogenoksider blir for høye. I et intervju i Frankfurter Allgemeine Zeitung – plukket opp og gjengitt i svenske mestmotor.se – skryter Volvo-sjef Håkan Samuelsson av Tesla: “Vi måste inse att Tesla har lyckats erbjuda en bil som folk är beredda att köa för. På det området kommer det också finnas utrymme för oss, med hög kvalitet och attraktiv design”.