Økt støtte til høyrepopulister kan svekke EUs klimapolitikk

Høyrepopulistiske partiers fremgang kan svekke EUs klimapolitikk. Les også om forslaget om å opprette en stor europeisk klimabank, 2018-tallene for vindkraftutbygging og en ny studie om utslippskutt i 18 land.

Hver uke plukker redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og nettsteder. Dette er mine utvalgte:

Klimaskeptikere på banen i Europaparlamentsvalget

Etter Europaparlamentsvalget i mai kan høyrepopulistiske partier få stor oppslutning. Dette kan få konsekvenser for EUs klimapolitikk. En ny rapport fra den tyske tankesmien Adelphi undersøker klimapolitikken til europeiske høyrepopulistiske partier. Her er det stor forskjell på partiene: Franske Rassemblement National (tidligere Front National) mener FNs klimakonvensjon er et kommunistprosjekt – men er positive til utvikling av solkraft og bioenergi, tyske AfD vil ut av Paris-avtalen og betviler menneskeskapte klimaendringer, mens ungarske Fidesz på den andre siden ønsker globale kutt av klimagasser. Syv av de 21 partiene i analysen tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I 2014 fikk høyrepopulistiske partier nesten 15 prosent av setene i Europaparlamentet. Dette forventes å øke i 2019.

Samtidig øker støtten for et forslag om storstilt europeisk klimafinansiering: 600 sentrale politikere, forskere og aktivister fra 12 land støtter forslaget fra franske forskere om å etablere en europeisk klimabank og et klimafond. Planen er å drive flere tusen milliarder euro inn i grønn omstilling, skriver Dagbladet Information. Dette skjer på samme tid som Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker uttalte at de har som mål at hver fjerde euro i EUs budsjett skal gå til å bekjempe klimaendringer.

Nedgang i installert vindkraft

En tallrik sak: I 2018 ble det installert 51,3 GW vindkraft, viser nye tall fra Global Wind Energy Council (GWEC). Dette er en nedgang på 3,6 prosent sammenlignet med 2017. Mens det for vindkraft på land har vært en total nedgang på 3,9 prosent, står havvind for en økning på 0,5 prosent. Likevel står vindkraft på land for størstedelen av nyinstallasjoner med 46,8 GW mot 4,49 GW havvind, skriver RenewEconomy. Totalt ligger installert vindkraftkapasitet nå på 591 GW totalt – opp 9,6 prosent fra 2017. GWEC anslår det vil bli bygget 55 GW, eller mer, årlig frem til 2023.

Vindkraft har også vært et viktig premiss for en ny studie publisert i Nature Energy som fremhever potensialet til hydrogen ved bruk av fornybar energi. Rapporten star i kontrast til eksperter som mener det vil være utrolig dyrt sammenlignet med alternativene, skriver Carbon Brief.

Borgerforslag om ny klimalov i Danmark stemt ned

Tirsdag skulle det danske Folketinget behandle borgerforslaget for en ny klimalov i Danmark. – Det er god grunn til å fornye klimaloven, sa Sarah Louise Nash, forsker ved University of Natural Resources and Life Sciences i Wien, til Altinget. Skal Danmark leve opp til internasjonale forpliktelser må loven, som ble vedtatt i 2014, være mer på linje med Paris-avtalen. Dette var Folketinget uenig i, og stemte ned forslaget – som har fått over 65.000 signaturer, melder DR. Klimaminister Lars Chr. Lilleholt, som da forslaget kom mente det var som å «slå en åben dør ind» uttaler nå at «Vi forholder os åbne til alle elementerne i borgerforslaget». Den danske regjeringen, bestående av Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti, ønsker nå å fremsette en ny klimalov – dog først etter neste valg.

Et av punktene i borgerforslaget omhandlet et styrket klimaråd. Den tidligere lederen fikk ikke forlenget sin periode kort tid etter at de framla en kritisk analyse av danske klimamål (les mer om uenighetene og utskiftningen her, her og her). Men nå har det nye Klimarådet nå blitt utpekt. Klimarådet skal de neste fire årene ledes av Peter Møllgaard.

Kamp om de miljøbevisste forbrukerne

En ny rapport som ble publisert mandag av organisasjonen CDP rangerer 16 av de største børsnoterte forbruksvareselskapene etter hvor beredt de er til en lavutslippsomstilling av økonomien. Rapporten ser på fire forskjellige faktorer: fysisk risiko, omstillingsrisiko, omstillingsmuligheter og klimastyring og strategi. Her er det selskapene Danone og Nestlé samt Unilever og L’Oréal som ligger best an i henholdsvis kategorien mat og drikke samt kategorien husholdning og personlig pleie. Rapporten viser at selskapene arbeider med å redusere sine utslipp, forberede seg på konsekvensene av klimaendringer og svare på en økende grad av miljøbevisste forbrukere. En stor andel av selskapene har svart på endringer i etterspørselen ved å kjøpe opp små, bærekraftige merkevarer. Men dette er langt fra bærekraftig dersom forretningsmodellene basert på økt forbruk ikke endres, påpeker CDP. Forbruksvarer står for rundt en tredjedel av globale klimagassutslipp, og selskapene møter nå press fra både forbrukere og investorer, skriver The Washington Post.

Oppskriften på 18 lands utslippsreduksjon

Endring i CO₂-utslipp fra fossile brensler for de 18 landene. Le Quéré et al. (2019) basert på data fra det Internasjonale Energibyrået IEA.

En ny studie publisert i Nature omtaler hvordan 18 land, som Storbritannia, USA, Tyskland og Sverige, har sikret seg vedvarende reduksjon av klimagassutslipp mellom 2005 og 2015. Gjennomsnittlig har landene kuttet 2,2 prosent klimagassutslipp årlig. Hovedgrunnen til utslippsreduksjonen er en kombinasjon av redusert energiforbruk og at fornybart erstatter fossilt. Disse stod for henholdsvis 36 og 47 prosent av utslippskuttene. I tillegg har landene mye politikk på klima- og energi, hvilket er viktig for investorer. Studien påpeker også at kuttene ikke er et resultat av at produkter har blitt produsert utenfor landegrensene – en faktor som påvirket utslippene betydelig tidligere på 2000-tallet, men som i dag har avtatt.