Nå smelter Antarktis på overflaten – havet kan stige «titalls meter»

Fare for “titalls meter” med havstigning. Les også om dansk storfond som skroter oljeaksjer av frykt for tap og at havstigning kan få rikingene i Florida til å våkne av klimadvalen.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

FARE FOR «TITALLS METER» HAVSTIGNING: Nye observasjoner og forskning fra Antarktis gir grunn til gnagende uro. Det islagte kontinentet har begynt å oppføre seg som Grønland; i tillegg til å smelte rundt kantene har isen begynt å smelte fra midten, skriver det anerkjente nettstedet reneweconomy.com.au. I løpet av de varmeste månedene dannes det vannbassenger på toppen av isen, dette renner videre ut i havet. Dette smeltevannet bidrar til å bryte løs store biter av isen langs kysten. Klimaforskere som studerer Antarktis mener utviklingen utgjør en tikkende bombe. To nye studier i tidsskriftet Nature forklarer hva dette kan bety for havnivåstigning: hvis islaget over Antarktis smelter vil det øke havnivået med det som benevnes som “titalls meter”. Kystbyene rundt om i verden vil dermed oversvømmes. Tominuttersfilmen «Antarctica’s giant waterfalls are changing the sea level» – som ble lagt ut på YouTube på torsdag – forklarer deg hva som nå skjer.

HAVSTIGNING  I FLORIDA: The Nightmare Scenario for Florida’s Coastal Homeowners er overskriften i en artikkel publisert på Bloomberg denne uken. Den handler om borgermester Jim Cason i Coral Gables – en kystby som ligger få minutters kjøring fra Miami Beach. Cason har forstått hva havstigning grunnet issmeltingen i Antarktis vil bety for huseiere langs kystlinjen i kommunen hans. Ordføreren forklarer det slik: Når havet stiger vil seilbåtene som ligger langs byens mange kanalbrygger ikke lengre klare å komme seg ut til havet, vannet har steget så høyt at båtmastene vil ikke kunne passere under alle broene som binder sammen byens flere hundre kanaler. – Disse båtene blir som kanarifuglen i gruvene. Når båtene langs kanalbryggene ikke kan komme seg ut, da går verdien av eiendommene ned, slår Jim Cason fast.

Klimaendringene utgjør enorm finansiell risiko på så mange plan. Når velbeslåtte amerikanere ser egne formuer truet er det å håpe at disse rikingene – om enn aldri så inspirert av pur egeninteresse – kan bidra til å få fart på energiomstillingen i et land som for tiden er preget av Trumps fossile krampetrekninger.

PERMANENT OLJENEDTUR: Denne uken publiserte The Telegraph et intervju med professor Dieter Helm, mannen som skremte vannet av det norske oljefolket under det årlige oljepolitiske seminaret i Sandefjord på nyåret. I artikkelen bedyrer Helm at han ikke er overbevist om at oljeselskapene har forstått og tatt inn over seg tempoet i den ugjenkallelige forandringen i oljeindustrien. Den høyt ansette økonomiprofessoren ved universitetet i Oxford viser til at oljeselskapene stadig har fortalt oss at oljeprisen er på vei opp og at selskapene har lånt penger for å betale utbytte på antagelsene om at oljenedturen var et midlertidig problem. – Det er min oppfatning at det er permanent, sier Helm i dette intervjuet. Men noe tror han sakte, men sikkert siger inn hos oljefolket: at det voksende markedet for elbil kan ha blitt undervurdert og at utviklingen i transportsektoren radikalt vil endre utsiktene for oljeetterspørselen. Artikkelen med overskriften Why the market for fossil fuels is all burnt out byr på en rekke interessante analyser av det fremtidige markedet for olje og gass. Viderekomne kan fortsette med Helms siste bok som ble gitt ut for få uker siden og som har tittelen Burn Out – The Endgame for Fossil Fuels.

DANSK STORFOND KVITTER SEG MED CANADISKE OLJEAKSJER: Danmarks fjerde største pensjonsselskap – PKA – har nylig solgt sine investeringer i fem kanadiske oljeselskaper. Årsaken er bekymringer for at virksomheter som driver innen fossile brensler står i fare for å lide store økonomiske tap når verdens regjeringer strammer til klimapolitikken. Det skriver Financial Times. PKA forvalter pensjonene til om lag 300 000 dansker. – Energisektoren endrer seg med høy hastighet, sier Pelle Pedersen, lederen for ansvarlige investeringer i PKA. Paul Fisher ved Cambridge Institute for Sustainability Leadership og tidligere nestleder i Bank of Englands tilsynsråd, sier i en kommentar at det ikke er overraskende at et stort pensjonsfond som PKA ikke lenger er villig til å ta den økende risikoen forbundet med oljeaksjer, dette fordi disse eierandelene ikke har en langsiktig fremtid.

VERDENS FATTIGE «SER IKKE SNURTEN AV NORSK OLJE»: Som femte sak vil jeg trekke frem en artikkel fra norske Bistandsaktuelt. Der blir Anne Karin Sæther, forfatter av den nye boken De beste intensjoner – Oljelandet i klimakampen, intervjuet om det hun mener er en bevisst misvisende retorikk som skal rettferdiggjøre fremtidig oljeutvinning tross klimautfordringen. Anne Karin Sæther viser hvordan oljelobbyen med stort hell har fått politikerne til å skyve verdens fattige foran seg for å få aksept for nye investeringer i fremtidig oljeproduksjon. En som særlig har spesialisert seg på denne retorikken er administrerende direktør i interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. En annen er tidligere olje- og energiminister og nåværende oljegründer, Ola Borten Moe. Sæther viser blant annet til Borten Moes forord i en faktabok fra Oljedirektoratet – gitt ut i 2011. Der heter det: “Utviklingslanda si auka tilgang på norsk energi vil vere med på å betre levekåra og trekkje millionar ut av fattigdom”. I artikkelen i Bistandsaktuelt kan du lese at 99,9 prosent av norsk olje eksporteres til Europa og OECD-land og at verdens fattige «ikke ser snurten» av den, ifølge Sæther. Hva Borten Moe svarer kan du også lese i artikkelen…