Må ha drastiske kutt i kjøttforbruket i rike land, mener WRI

Folk i rike land må spise mindre kjøtt om vi skal få nok mat uten å rasere mer natur, mener WRI. Les også om Maersk sitt mål om nullutslipp, finansinitiativ under COP24, illsinte franskmenn og «just transition» samt VWs plan for å gå helelektrisk.  

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uka som snart er over. Her er mine utvalgte:

TRENGER MER MAT, MEN MINDRE KJØTT: En ny rapport fra anerkjente World Resources Institute (WRI), omtalt i blant annet The Guardian denne uken, slår fast at det trengs en radikal omlegging av jordbruket om vi skal fø en voksende befolkning på samme tid som klimagassutslippene må drastisk ned. Vokser befolkningen slik det ligger an til nå må verden produsere 50 prosent mer mat i 2050. Landbruket er verdens nest største utslippskilde, klimagassutslippene fra landbruket må kuttes med to tredjedeler om Paris-målene skal nås. Den ekstra maten som trengs de neste tiårene må produseres uten å skape nytt jordbruksland, for å forhindre at de skogene vi har igjen i verden forsvinner. Det er noen av hovedkonklusjonene i rapporten fra WRI. Tim Searchinger fra WRI og Princeton University sier det slik:

– If we tried to produce all the food needed in 2050 using today’s production systems, the world would have to convert most of its remaining forest, and agriculture alone would produce almost twice the emissions allowable from all human activities.

Dette prekære behovet for omlegging av landbruket innebærer at folk i rike land må gjøre store kutt i forbruket av biff og lam, ifølge rapporten. Behovet for å legge om til mer plantebasert kost på bekostning av kjøtt er for øvrig tema i en ny kronikk signert min kollega Anders Bjartnes, publisert i kortversjon i Nationen og en utdypende variant på Energi og Klima.

VERDENS STØRSTE CONTAINERFRAKTØR MED MÅL OM NULLUTSLIPP: Denne uken delte Enova ut drøyt 78 millioner kroner til flere landstrømprosjekter – Bergen Havn fikk 50 millioner kroner for å elektrifisere cruisekaiene sine. Det er et godt eksempel på mye bra som er på gang for å fase ut fossil energi i maritim sektor. Og denne uken kom det en virkelig oppløftende og internasjonal stornyhet: Danske Maersk – verdens største containerfraktør med kontorer i mer enn hundre land – forplikter seg nå til å kutte egne utslipp til null innen 2050. Dermed utfordrer Maersk en industri som er svært viktig for global handel, men som også er en gedigen forurenser. For å nå eget mål om nullutslipp må det utvikles radikale løsninger i hele verdikjeden. De nye skipene som sjøsettes fra og med 2030 må være karbonfrie, heter det fra AP Møller Maersk. Dette kan du lese mer om i artikkelen Maersk pledges to cut carbon emissions to zero by 2050 i Financial Times.

VERDENS STØRSTE BILPRODUSENT MED SISTE FOSSILBIL I 2026: Når vi først er inne på transportsektoren må vi sveipe innom ukens nyhet fra Volkswagen. VW Says the Next Generation of Combustion Cars Will Be Its Last, skrev Bloomberg denne uken. Selskapet lover at det de neste årene gradvis skal fase ut forbrenningsmotorer til et absolutt minimum og at forbrenningsmotorens æra for deres del er over etter at selskapet har rullet ut sin neste generasjons fossildrevne biler fra 2026.

Volkswagen AG inkludert datterselskaper er i gang med å utvikle framtidens elbiler i hele sin enorme bilportefølje. De neste fem årene skal selskapet øse 50 milliarder dollar inn i denne transformasjonen. Det minner meg om følgende: Da statsminister Erna Solberg besøkte Donald Trump i Det hvite hus i januar i år skrev tv2.no at selv om Trump ikke ville diskutere klima under sin del av seansen, la imidlertid Solberg inn et lite hint til den amerikanske presidenten om at dette arbeidet kan være forenlig med amerikanske arbeidsplasser og handelsinntekter. Nå ser det ut til at statsministeren får enda et eksempel som bevis for at hun har rett: VW planlegger nemlig å bygge en diger fabrikk i USA for produksjon av nettopp elbiler. DNVGL la tidligere i år frem Energy Transition Outlook 2018 som viser at transportsektoren i særdeleshet vil bidra til å minske etterspørselen etter fossile brensler og bidra til at etterspørselen etter olje vil dale langt raskere enn for eksempel International Energy Agency – IEA – som oftest forfekter. Ukens nyhet fra VW er et godt eksempel på en utvikling som understøtter DNVGLs analyser.

KLIMATOPPMØTET FÅR FREM DE STORE MULIGHETENE FOR PRIVAT SEKTOR: Apropos mulige nye arbeidsplasser: den globale prosessen med å fase ut bruk av fossil energi og gå over til fornybare ressurser vil krever enorme investeringer og mye arbeidskraft. Det samme gjelder alle tiltak som må til for å klimatilpasse utsatte regioner og byer. Dette er understreket av flere aktører under klimatoppmøtet (COP24) i Katowice i Polen denne uken. Der lanserte Verdensbanken sin plan om å pløye inn 200 milliarder dollar de neste fem årene, særlig med sikte på å klimatilpasse fattige land som er utsatt for naturkatastrofer grunnet klimaendringer.

– There are literally trillions of dollars of opportunities for the private sector to invest in projects that will help save the planet, sa CEO i International Finance Corporation, Philippe Le Houérou, ifølge en sak på hjemmesiden til Verdensbanken.

Under toppmøtet har det kommet flere finansielle initiativ som skal bidra til å sikre målrettet finansiering til energiomstillingsprosjekt samt klimatilpasning. For eksempel lanserte Multilateral Development Banks (MDB) – en gruppe på ni utviklingsbakener og deriblant The African Development Bank Group, the Asian Infrastructure Investment Bank, the European Investment Bank, og the World Bank Group (World Bank, IFC, MIGA) – et felles rammeverk for klimainvestering, skriver nettsiden til The European Bank for Reconstruction and Development (EBRD). Initiativet og samordningen skal sikre at pengestøtte og investeringsmidler bidrar målrettet til å bekjempe klimaendringer i tråd med Paris-avtalen – og etter flere gitte kriterier.

Frykten for å miste arbeidsplasser er ofte en av årsakene til at politikere nøler med nødvendig energiomstilling. Dette kjenner vi fra blant annet den amerikanske og tyske debatten om lokale kullkraftverk samt den norske diskusjonen om arbeidsplasser i «oljå». Om verden skal få fart på energiomstillingen må de store pengene allokeres til investeringer som gjør det mulig å fase ut fossil energi. Derfor er det oppløftende at de store finansielle institusjonene har tatt strategiske, samordnede initiativ under COP24.

FRANSKE PROTESTER OG «JUST TRANSITION»: Provoserte og bekymrede franskmenn har denne uken tatt til gatene for å stoppe Macrons planlagte prisøkning på fossilt drivstoff. Det har gitt resultater. Inntil videre skrinlegger den franske presidenten planene, skremt av det store oppbudet illsinte borgere som synes energiomstillingen i transportsektoren blir for dyr for dem. Ikke siden 1968 har flere franskmenn på en og samme gang samlet seg til felles protest, skriver climatechangenews.com. Styrken i protestene og Macrons retrett får frem følgende viktige problemstilling: Hvordan skal vi fordele byrdene ved energiomstillingen? Hvem skal ta den største økonomiske støyten? «Just transition» er et nytt begrep som vi kommer til å høre mer om de neste månedene. Skribent Martin Sandbu i Financial Times beskriver dette godt i en kommentar denne uken med overskriften The burden of tackling climate change must be shared. Den drøfter interessekonfliktene som kommer til overflaten i klimasaken, en konflikt som på mange vis samsvarer med dypere kulturforskjeller mellom den urbane eliten og det Martin Sandbu kaller systemkritiske populister. Men kanskje kan dette like gjerne være mennesker som får merkbare innhogg i en stram privatøkonomi når skattesystemet og avgiftssystemet tas i bruk for å endre folks forbruk fra fossil til fornybart. Omtrent slik vi så det i Frankrike denne uken. Problemstillingene bør drøftes oftere i det offentlige rom – ikke minst fordi tempoet i energiomstillingen må øke noe voldsomt de neste årene fordi utslippskurven går helt feil vei: Denne uken ble nemlig Global Carbon Budget 2018 lagt frem, de viser at klimagassutslippene økte med 1,6 prosent i 2017 og at de sannsynligvis vil øke med 2,7 prosent i 2018.