Lav oljepris kan gi vekst i fornybart

Med en oljepris på 35 dollar fatet kan fornybart konkurrere med olje og gass, ifølge analytikerne i WoodMac. Les også om kull i Kina, skogbrann i USA, metan i kullgruver og strømmiks i elbiler.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Lav oljepris kan gjøre fornybart mer konkurransedyktig

Nyheten: Analyseselskapet Wood Mackenzie (WoodMac) argumenterer i en ny rapport for at fornybar energi kan bli vinneren i oljepriskrigen. Ved kronisk lav oljepris – under 35 dollar fatet – vil fornybare prosjekter lett konkurrere med olje og gass. De råder derfor petroleumsbransjen til å satse i større grad på fornybart.

Sitatet:The fact is that the energy transition is here to stay. If anything, pressures to commit to net zero carbon will intensify.” – Fra rapporten “Could clean energy be the winner in the oil price war?” (pdf).

Bakgrunn: Korona-krise og oljepriskrig har ført til et kraftig fall i oljeprisene de siste ukene. Såpass at kull nå er blitt det dyreste av de fossile brenslene. WoodMac har tidligere advart om at dersom oljeprisen fortsetter å ligge rundt 25 dollar fatet, kan så mye som ti prosent av verdens oljeproduksjon bli ulønnsom.

I et slikt landskap gir det mening å styre mer investeringer mot fornybar energi. Ifølge WoodMac har utfordringen for mange petroleumsselskaper imidlertid vært at avkastningen på fornybarprosjekter har vært lavere enn på den fossile virksomheten, mens kapitalkostnadene har vært høye. Med vedvarende lav oljepris, på ca 35 dollar fatet, kan det regnestykket endre seg: Da kan fornybarprosjekter gi tilsvarende eller høyere avkastning, men med lavere risiko.

Det er ikke gode tider for fornybar energi heller. IEA-sjef Fatih Birol skriver at el-etterspørselen i viktige markeder er ned 15 prosent. WoodMac anslår at ny vindkapasitet vil gå ned 4,9 GW i 2020 fra året før som følge av korona-krisen.

Hva skjer fremover? Mye avhenger av hvordan korona-krisen blir møtt av verdens myndigheter. Her har Michael Liebreich meldt seg på: “No bailout should benefit industries or business models that are not viable in the coming low-carbon world” skriver han blant annet.

Drakamp om Kinas femårsplan

Nyheten: Kinesisk kullbransje driver intens lobbyvirksomhet for å lette restriksjoner på nye anlegg i landet. Men korona-krisen kan gjøre nye prosjekter til enda større tapsprosjekter, ifølge CarbonBrief.

Bakgrunn: Neste femårsplan trer i kraft i 2021, og målene for energisektoren blir avgjørende for Kinas klimapolitikk. Total kullkraftkapasitet i Kina er i dag ca. 1050 GW, omtrent tilsvarende taket i den gjeldende femårsplanen. Overkapasitet gjør at mange kraftverk kjører på redusert kapasitet, og flere nye prosjekter er vraket siste fem år. Likevel, som vi har nevnt før, er et kull-comeback på gang. Minst 100 GW i ny kullkraft er underveis, og aktører som China Electricity Council vil bygge ut enda mer.

Det store bildet: Noe av årsaken til Kinas kullparadoks er at planøkonomi tidvis krasjer med markedsrealiteter, spesielt når kullutbygging er en slags ryggmargsrefleks når Beijing vil ha mer vekst. Men selv om flere industriaktører er kjølige til økt utbygging, kjører planleggingsorganene sitt vante løp. Med omveltningen som skjer i kjølvannet av korona-krisen, kan dette snu, ifølge CarbonBrief.

Metanutslipp fra kullutvinning større enn antatt

Nyheten: En ny studie viser at metanutslippene fra kullgruvedrift kan være mer enn dobbelt så store som man har trodd, melder CarbonBrief.

Bakgrunn: Metangass som siver ut i gruver gir ikke bare eksplosjonsfare, det er også et klimaproblem. Det internasjonale energibyrået (IEA) har i World Energy Outlook tidligere beregnet at metanutslipp fra gruver utgjør 40 millioner tonn årlig. Den nye studien anslår at de er dobbelt så store, ca 92 millioner tonn metan. Til sammenlikning har IEA beregnet at rundt 79 millioner tonn metanutslipp årlig stammer fra olje- og gassutvinning. Også dette anslaget er antakelig 25-40 prosent for lavt, som vi har omtalt tidligere.

California: Skogbrannsesong med brannfolk i karantene

Nyheten: 10 prosent av Californias brannfolk sitter i karantene når skogbrannsesongen står for døren, melder New York Times. Spesielt det brannforebyggende arbeidet for å ruste delstatens skoger mot skogbrann, tørke og klimaendringer, blir rammet, ifølge San Francisco Chronicle.

Bakgrunn: Normalt starter skogbrannsesongen i California for alvor i mai, og den varer ut oktober måned. Men de første månedene av 2020 har det vært tørke. Sammen med ugunstige vindforhold forbereder brannvesenet seg nå på en tidligere start. Med den destruktive skogbrannsesongen i 2018 i relativt friskt minne, er det da lite gunstig med både svekkede forberedelser og færre brannfolk på jobb.

Apropos skoger og klima: Skogdyrking for bioenergi kan være et klimagunstig tiltak under gitte forutsetninger, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science Advances. Mer i Bloomberg.

Elbiler er best for klima i 95 prosent av verden

Nyheten: I en ny studie i Nature Sustainability har forskere modellert netto karbonutslipp ved bruk av elbiler og varmepumper i 59 ulike regioner verden over tid. Resultatet: I 53 av dem vil overgang fra fossile alternativer til elbiler og varmepumper gi klimagevinst allerede i dag. Studien er fyldig omtalt i EurekAlert.

Bakgrunn: Livsløpsstudier av elbiler har før sådd tvil om hvor klimavennlige de er dersom strømproduksjonen ikke er klimavennlig. Typisk sammenliknes elbil med en dieselbil i et el-marked med høy kullandel. Men slike el-markeder er ikke spesielt representative.

Forskerne bak denne studien har brukt data fra 59 ulike eksisterende regioner i verden. Når det i 53 av dem gir klimagevinst å bytte til elbil og varmepumpe i dag, tilsvarer det 95 prosent av verdensmarkedene for drivstoff og husoppvarming. Og gevinsten kommer allerede under dagens forhold. Altså kreves det ikke noen rask avkarbonisering av elproduksjonen for at elbiler og varmepumper skal gi klimagevinst i disse områdene. Og de øvrige 5 prosentene kommer snart etter, hevder forskerne overfor EurekAlert.