Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan

Kullet ser ut til å gjøre et politisk comeback i Kinas neste femårsplan. Les også om IEAs nye scenarioer, dansk næringsliv på klimadugnad, fossilfinansiering i EU og Teslas nye fabrikk i Tyskland.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan

Kina ser ut til å dempe ambisjonene om sterk vekst i fornybar energi og heller satse på kullkraft, skriver China Dialogue i en analyse etter et nylig møte i Kinas National Energy Commission, Kinas øverste organ for å koordinere energipolitikken.

Energikommisjonen har hatt få møter siden oppstarten i 2010, men møtene har fått stor innvirkning på politikken. Det kan bety svært dårlig nytt for energiomstillingen og de globale klimagassutslippene at kineserne ser ut til å ville prioritere kullet fremover mot ferdigstillelsen av den neste femårsplanen for 2021-25.

På møtet fokuserte nemlig Kinas statsminister Li Keqiang på energisikkerhet og behovet for kullkraft, mens han dempet betydningen av hurtig energiomstilling.

«En liten opptur for det internasjonale markedet for kull – det vektlegges å utvikle kullressurser i innlandsprovinser. Stor risiko når det gjelder globale utslipp, hvis kullkraft, kull-til-olje, kull-til-gass osv. gjør et stort comeback i neste femårsplan.» skriver Lauri Myllyvirta på Twitter. Myllyvirta er hovedanalytiker hos Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), og en av de fremste analytikerne når det gjelder Kinas klimapolitikk.

Kinas energiimport økte fra ni prosent i 2014 til over 20 prosent i 2018. Li Keqiang snakket blant annet om behovet for økt leting etter olje og gass, «sikker og grønn kullgruvedrift» og «ren og effektiv utvikling av kullkraft», skriver China Dialogue. Dette er andre toner enn kommisjonens møte i 2016, der statsministeren snakket om behovet for å øke omstillingen til fornybar energi, hvilket også er tydelig i den inneværende femårsplanen.

Uten et tydelig internasjonalt press fra andre aktører (les USA) er det lettere for Kina å dempe ambisjonene om klimakutt. Situasjonen er nå helt annerledes enn før Paris-toppmøtet, der Obamas klimasamarbeid med Kina bidro til at landet skjerpet sine mål og løfter.

World Energy Outlook 2019: Mye mer ambisiøs politikk nødvendig

Denne uken kom Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO). IEA fremhever at WEO ikke kommer med prognoser for fremtiden, men ser på hvilke konsekvenser forskjellige valg vil medføre. Problemet er at folk ikke bruker det slik – WEO blir brukt som et oppslagsverk fremfor et tankeverktøy, skriver Liam Denning i Bloomberg. Men man bør ikke lese WEO som et «comfort blanket» for fossilindustrien, fortsetter han.

IEA ser på tre forskjellige fremtidsscenarioer: Dagens politikk (Current Policies Scenario, CPS), annonsert politikk (Stated Policies, STEPS) og bærekraftig utvikling (Sustainable Development, SDS). I 2040 er gapet mellom dagens politikk og annonsert politikk relativt lite (globale utslipp i 2040 på 41,3 Gt med CPS eller 35,6 Gt med STEPS). Vi må altså vedta ny politikk for å komme ned på bærekraftig utvikling-scenarioet med sine 15,8 Gt CO2 i 2040 – selv om kritikerne påpeker at dette ikke er nok. IEA ser også veldig kort på et scenario som når 1,5°C uten negative utslipp. Dette krever utslippskutt på 1,3Gt CO2 årlig og nullutslipp i 2050. 1,3Gt CO2 tilsvarer å stenge 14 prosent av verdens kullkraft. Tilstrekkelige utslippskutt krever altså mye mer ambisiøs politikk for både energieffektivisering og fornybar energi, skriver Financial Times. FT påpeker hvordan IEA betegner verdens avhengighet av fossile brensler som «stubbornly high», og The New York Times skriver at den hurtige økningen i fornybar energi ikke skjer raskt nok.

Initiatives from individuals, civil society, companies and investors can make a major difference, but the greatest capacity to shape our energy destiny lies with governments.

World Energy Outlook 2019

WEO 2019 fokuserer spesielt på Afrika, et kontinent med 17 prosent av verdens befolkning, 3,7 prosent av verdens energirelaterte CO2-utslipp og 5,5 prosent av globale investeringer i energisektoren (rundt 100 milliarder USD, der 70 prosent gikk til fossile brensler) per 2018. Afrika har mindre enn én prosent av verdens solcellepaneler – men 40 prosent av verdens potensial for solkraft, skriver The New York Times.

Les også IEA-sjefens Twitter-oppsummering.

EU dropper fossil finansiering

Finansministrene i EU signerte sist fredag en deklarasjon der de oppfordrer multilaterale utviklingsbanker til å fase ut finansiering av petroleumsprosjekter – særlig kull. I 2018 finansierte Den europeiske investeringsbanken, EIB, petroleumsprosjekter for nesten to milliarder euro. Deklarasjonen ble signert 8. november, noen dager før EIBs neste styremøte 14. november. Her stod nemlig et relevant tema på dagsordenen: Energy Lending Policy. Beslutningen om utlånspolitikken ble utsatt fra møtet i oktober. I midten av saken står utkastet som beskriver at EIB skal fase ut støtte til energiprosjekter som er avhengige av petroleum i løpet av 2020, for å sikre at bankens aktiviteter innen energisektoren skal støtte opp om Paris-avtalen. Dokumentet foreslår også å etablere en energiomstillingspakke (Energy Transition Package) som skal hjelpe medlemsland og regioner med ekstra utfordringer i omstillingen. Siden bankens forrige møte har det pågått diskusjoner for å oppnå konsensus. Deklarasjonen fra EUs finansministre kunne tyde på EIB ville gå for utfasing med hovedfokus på kull – fordi land som Tyskland, Italia og Polen ønsker at støtten til gassprosjekter fortsetter, skriver Euractiv.

Men sent torsdag kveld begynte rapportene fra møtet å komme: EIB dropper alle fossile investeringer i løpet av 2021. Dette ble vedtatt med overveldende støtte etter et maratonmøte på 11 timer, melder Reuters. Vedtaket inkluderer tradisjonelle gasskraftverk, med noen unntak for blant annet gasskraftverk med lave utslipp, skriver Financial Times.

Les uttalelsen og resten av vedtakene her.

Danmark ser til næringslivet for klimakutt

Statsminister Mette Frederiksen har innkalt det danske næringslivet til klimadugnad. Og med mål om 70 prosent utslippskutt i løpet av de neste ti årene, trenger man muligens litt hjelp. Onsdag denne uken lanserte regjeringen og næringslivet 13 såkalte klimapartnerskap. Her skal sektorer som fly, finans, landbruk og bygg se på hvordan de kan bidra til målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030. Lederne for partnerskapene skal bidra til regjeringens klimahandlingsplaner som skal vedtas i 2020, etter at en ny klimalov er på plass, skriver Berlingske. Den første klimahandlingsplanen skal presenteres til våren. Frederiksen har vært tydelig på at omstillingen ikke skal gå utover arbeidsplasser: «Dette her er ikke på bekostning af danske arbejdspladser. Men det er ikke en garanti for, at der ikke sker forandringer,»  ­sa hun til Politiken.

Lederne for klimpartnerskapene inkluderer administrerende direktør i A.P. Møller – Mærsk Søren Skou, adm. dir. i SAS, Simon Pauck Hansen, adm.dir. i PensionDanmark, Torben Möger Pedersen og direktør i Netto (som nå foreslår klimamerking av mat), Michael Løve. Samtidig vil regjeringen også opprette Grønt Erhvervsforum, der flere ministre, lederne av de 13 klimapartnerskapene, fagbevegelsen og eksperter vil følge opp klimapartnerskapenes handlingsplaner og forslag, melder Altinget.

Samtidig som klimapartnerne presenteres, pågår det to interessante debatter i Danmark: om oljeleting og flyskatt. Det førstnevnte har de, men vurderes fjernet, det andre har de ikke, men vurderes innført. Det danske Klimarådet har nylig publisert et notat som sier at de bør stramme reguleringene for fly fra Danmark.

Tesla til Tyskland

Tesla legger en ny superfabrikk til Tyskland. Det vil legge press på landets egne bilprodusenter, BMW, Daimler og Volkswagen, skriver CleanEnergyWire. Elon Musk har forklart at Brexit påvirket valget av Tyskland fremfor Storbritannia. Fabrikken vil bygge batterier, drivverk og biler, og vil starte med Model Y. Den nye fabrikken i Brandenburg sørøst for Berlin vil følges av et forsknings- og utviklingskontor som skal ligge i hovedstaden.

Volkswagen har på sin side startet utbyggingen av en ny gigantfabrikk for elbiler i Teslas hjemland, USA. Fabrikken, lokalisert i Tennessee, skal produsere to batteridrevne biler, og viser at Volkswagen er på saken for å oppfylle målet om å produsere 50 millioner elektriske biler i løpet av de neste årene. Fabrikken skal åpne i 2022. Volkswagen har dermed for alvor blitt med på elbilkappløpet. I juli startet de arbeidet med å konvertere en fabrikk i Tyskland til å produsere elbiler – med mål om årlig produksjon på 330 000. VW vil også åpne to fabrikker i Kina i 2020, og to i Tyskland i 2022.