Koronarekylen – Kina setter ny utslippsrekord

Kinas utslipp har allerede passert fjorårets nivå. Andre saker: Netto null-visjoner gir optimisme, klimasøksmål mot Norge i Strasbourg, 2020 nær varmetoppen, kvinneeffekt i styrerommene.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Ståldrevet utslippstopp i Kina

Nyheten: En stor økning i stål- og sementproduksjon er hovedårsaken til at Kinas CO₂-utslipp satte ny rekord i tredje kvartal, ifølge ny analyse publisert i CarbonBrief.

Bakgrunn: Under nedstengingen av samfunnet i januar-februar falt Kinas utslipp av CO₂ fra fossil energi og sementproduksjon med opptil 25 prosent. Men fra mai har utslippene steget bratt igjen, og i tredje kvartal nådde de et nytt toppnivå, 3 prosent høyere enn i samme kvartal i 2019, skriver analytikeren Lauri Myllyvirta i artikkelen.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

To tredjedeler av økningen i CO₂-utslipp kan spores tilbake til bare to industrisektorer, stål og sement, konkluderer han.

Stål-boomen vil trolig også føre til at Kina ikke når sine egne mål for reduksjon i produksjonskapasiteten for stål i 2020. Til nå i år har Kina produsert 58 prosent av verdens stål. Stålindustrien er Kinas største kullforbruker, største forbruker av kraft og den viktigste kilden til luftforurensning.

Det store bildet: Utslippsrekylen lover ikke godt for muligheten til å nå globale utslippsmål. En FN-støttet analyse av produksjonsplaner for kull, olje og gass som også ble lansert denne uken, viser at verden kan styre mot 2 prosent årlig økning i produksjonen mot 2030. For å være på linje med 2 grader global oppvarming må produksjonen av fossil energi falle med 2 prosent årlig. En utvikling mot 1,5 grader krever 6 prosent årlig produksjonskutt.

Unge aktivister klima-saksøker 33 europeiske land

Nyheten: Norge og 32 andre europeiske land må innen kort tid svare på et klimasøksmål fra seks unge portugisiske aktivister, har Den europeiske menneskerettsdomstolen bestemt.

Bakgrunn: Aktivistene, som er fra åtte til 21 år unge, hevder i søksmålet at klimaendringer utgjør en økende trussel mot deres psykiske og fysiske helse. Søksmålet berører flere av menneskerettighetene, som retten til et liv, hjem og familie, og tar også opp diskriminering.

Dette er det første klimasøksmålet som fremmes for menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Flere av aktivistene har selv fått merke konsekvenser av klimaendringer, med unormalt høye temperaturer, stadig trussel fra skogbranner, og havstigning.

Vil du gå dypere? Energi og Klima har dekket det norske klimasøksmålet bredt. Les også: Ekspertintervju om klima og menneskerettigheter.

Sibirsk hetebølge, skogbranner: 2020 et av de varmeste årene

Nyheten: 2020 ligger an til å bli et av de tre varmeste årene som er målt, melder Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Bakgrunn: Den foreløpige analysen er basert på fem ulike temperatur-datasett. Alle viser at 2020 er på kurs til å bli blant de tre varmeste årene, og ligger nær målingene for 2016 og 2019.

Dette er blant de viktige vær- og klimahendelsene i 2020:

  • Hete: Kvikksølvet nådde i juni 38,0 °C i Verkhojansk i Sibir, den høyeste kjente temperaturen nord for Polarsirkelen (byen er mer kjent som verdens kaldeste bebodde sted). Temperaturen i regionen lå fem grader over gjennomsnittet. Store skogbranner ga betydelige CO₂-utslipp. Arktis varmes opp minst dobbelt så hurtig som det globale snittet.
  • Skogbranner: Det var også store skogbranner i Australia, USAs vestkyst og Sør-Amerika.
  • Orkaner: Rekordmange orkaner i Atlanterhavet.

Hva skjer videre? Fasiten for global temperatur i 2020 blir offentliggjort i januar. WMOs endelige rapport om klimaet i 2020 kommer i mars.

Netto null-visjoner gir håp – hvis de følges opp

Nyheten: Optimistiske nye klimavisjoner fra store og små land som er lansert i det siste, vil monne skikkelig hvis de resulterer i faktiske utslippskutt. Da kan global oppvarming i 2100 begrenses til 2,1 grader, anslår analyseprosjektet Climate Action Tracker (CAT).

Bakgrunn: Til nå har 127 land som står for rundt 63 prosent av globale utslipp, enten vedtatt eller sagt at de vurderer mål om netto nullutslipp. Kina (karbonnøytralt i 2060, men med få detaljer) og Joe Bidens USA (klimanøytralt i 2050) er de viktigste bidragsyterne.

Victoria Cuming fra BloombergNEF om Bidens toppmøte, COP26 i Glasgow og klimapolitikk

2,1 grader er over Paris-avtalens målsetting, men atskillig bedre enn der kloden havner med dagens politikk (rundt 2,9 grader).

Hva skjer videre? Det er mye hvis-hvis: CAT påpeker at ingen store utslippsland til nå har fulgt opp de optimistiske 2050-målene med nye 2030-mål og virkemidler levert inn som oppfølging av Paris-avtalen. Storbritannia er ventet å melde inn et nytt 2030-mål på 68 prosent utslippskutt om kort tid.

Kvinner i styret = bedre på klima

Nyheten: Selskaper med 30 prosent eller mer kvinner i styret har klarere klimastrategier og er mer åpne om klimainformasjon, som utslippsdata, konkluderer ny studie.

Bakgrunn: 11700 selskaper verden over er analysert. Selskapene med høyere kvinneandel i styret er bedre på å offentliggjøre miljøinformasjon. Når selskaper har bedre styring på klimafeltet, blir de også bedre på å bruke miljødata til å identifisere hvor de kan kutte utslipp, heter det i rapporten.

Vil du gå dypere? Last ned hele studien fra Sasakawa Peace Foundation og BloombergNEF.