Kina pusher kull på Afrika og Asia

Mens kineserne bygger vind og sol hjemme, så dytter de kullkraft på afrikanske og asiatiske land. Ellers om regnskogødeleggelse og Greta Thunberg.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte. Ikke så mange gla’saker denne gangen, dessverre.

Kina bygger kullkraft i 23 land

Målene som ble satt i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader, blir totalt umulige å nå hvis bruken av kullkraft fortsetter å vokse. Særlig nyinvesteringer må unngås. De store multilaterale finansinstitusjonene har sammen med vestlige investorer og pensjonsfond langt på vei stanset investeringer i ny kullkraft i fremvoksende økonomier, men hvem er det som rykker inn? Kineserne, selvsagt. 102 GW kullkraft i 23 land er enten vedtatt bygget eller planlagt med kinesisk støtte.

The Guardian forteller om helgens toppmøte i Kinas Belt and Road Initiative. Investeringer i møkkete energiprosjekter er blant komponentene i dette gigaprosjektet. FNs generalsekretør Antonio Guterres og IMF-sjefen Christine Lagarde er blant gjestene i Beijing, sammen med 37 statsoverhoder.

Under Obama ble det iverksatt tiltak for å stoppe de multilaterale institusjonenes kullkraft-finansiering, men uten amerikansk eller europeisk lederskap på det globale klimaområdet gjør kineserne akkurat som de vil.

Kinesiske banker finansierer nye kullkraftverk basert på kinesisk teknologi i en rekke land, først og fremst i Asia og Afrika. 21 milliarder dollar er forpliktet til nye kullkraftverk, mens prosjekter for 14 milliarder dollar er under planlegging. Det største mottakerlandet er Bangladesh, mens Pakistan, Indonesia, Vietnam følger etter. Også afrikanske land som Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe og Ghana blir velsignet med kinesisk kullkraft. I Europa er Serbia og Bosnia land som kinesiske kullinteresser har sett seg ut.

Regnskogen forsvinner

Regnskog ble hugget i 2018 i en fart som tilsvarer 30 fotballbaner i minuttet, ifølge BBCs oppsummering av en ny rapport fra Global Forest Watch. Biff, sjokolade og palmeolje er de viktigste driverne, skriver The Guardian i sin omtale.

Inside Climate News har mer detaljer fra rapporten i sin sak.

Hogst av urskog i Brasil – for å få tak i tømmer og rydde plass til kvegfarmer – dominerte ødeleggelsene. Brasil var det landet der det ble hogget mest, fulgt av Kongo. I Indonesia noteres en viss fremgang, der har myndighetene klart å få ned takten på avskogingen.

Utviklingen i Brasil er ennå ikke påvirket av valget av Jair Bolsonaro til president – om hans regime får noen betydning får vi først når 2019-tallene kommer.

I 2016 og 2017 ble store områder rammet av skogbranner, og 2018-tallene ser derfor bedre ut enn de to foregående årene. Men de mørke sidene skygger likevel.

– Vi er ikke i nærheten av å vinne denne kampen, sier Frances Seymour fra World Resources Institute, som er deltaker i Global Forest Watch.

Forskerne er særlig bekymret over at mye forsvant i områder som kalles «primary forest», uberørt skog der trærne kan være flere hundre år gamle. Et areal på størrelse med Belgia med slik skog ble borte i 2018.

Greta Thunberg får nye talerstoler

Like før påske ble det kjent at Greta Thunberg sammen med Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris for 2019. Greta har fortsatt å bruke det frie ord, blant annet i en tale til det britiske parlamentet. Like før påskeferien strammet hun opp en gruppe EU-parlamentarikere, før hun dro til Roma og møtte pave Frans. Fra ham fikk hun klapp på skulderen og støtte. Men det er også mange som er ute etter å ta henne. En av dem er den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyns bror, Piers Corbyn, som kaller Greta Thunberg et «ignorant hjernevasket barn som misbrukes av voksne». Denne saken i New Yorker forteller om Greta Thunbergs rolle og kommunikasjonsevner.

I London, og mange steder ellers, har de store klimademonstrasjonene fortsatt. 1000 arresterte er fasiten etter åtte dagers demonstrasjoner i London.

Internasjonalt blikk på Equinor

Nyheten om at Equinor skjerper stresstestingen av sin portefølje og sine investeringer har fått bred internasjonal omtale. At det halvstatlige norske oljeselskapet vil bruke et 1,5 graders-scenario, ikke som nå et tograders-scenario, når det gjør sine analyser, er dekket blant annet i New York Times og på CNN. Financial Times valgte en mer kritisk vinkel, og skriver at Equinor styrer unna bindende mål. Oppmerksomheten denne saken får, viser at oljeselskapenes gjøren og laden på klimafeltet oppfattes som en viktig sak blant verdens mest innflytelsesrike nyhetsmedier.

De som vil lese om dette på norsk, kan velge DNs sak – og min blogg her på Energi og Klima.

Kullfri påske i Storbritannia

Vi har vært ofte vært innom britenes farvel til kullet i denne spalten, og tar med oss nyheten om at det i påsken ble satt ny rekord; britene skaffet all strømmen de trengte i 90 sammenhengende timer uten at det ble brent et gram kull. BBC forteller om de kullfrie timene. Helt slutt på kullet skal det bli innen 2025. Hvordan andelen blir mellom fornybar energi, kjernekraft og gass etter dette, vil avhenge av investeringene som gjøres i årene fremover. De som vil kose seg med mer tall og data om det britiske energisystemets utvikling, kan lese denne analysen fra Carbon Brief. Et viktig poeng er at fornybarandelen øker hver gang det lages en ny prognose, noe som reflekterer at sol og (offshore) vind stadig blir billigere.