Iskaldt oppgjør i Texas – Energi og Klima

Iskaldt oppgjør i Texas

Frosne vindturbiner fikk først skylden, men den virkelige synderen i kuldebølgen i Texas er fossil energi. Les også om hydrogen som tar av, Norges stempel som klimahykler og mulig kullboom i India.

Snø fokket seg på fortauet langs tomme gater i Dallas tirsdag denne uken. Unormalt kaldt vær har rammet hele delstaten, og flere millioner innbyggere har vært uten strøm.Foto: Matthew T Rader/matthewtrader.com cba

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra internasjonale medier fra uka som har gått. Her er mine utvalgte.

Hva skjedde egentlig i Texas?

På det meste har 4 millioner innbyggere i delstaten Texas har vært uten strømforsyning i ekstremkulde denne uken. Delstatens republikanske guvernør Greg Abbott la skylden på vindkraft. Det er i beste fall en mangelfull forklaring og i direkte motsats til hva organisasjonen som har oppsyn med kraftnettet i Texas, ERCOT, melder, ifølge Texas Tribune.

Nærmest alt som kunne gå galt gikk galt samtidig i Texas. Flere gasskraftverk sviktet da utstyr frøs i kulden. Noen kullkraftverk slet med kulleveranser som uteble. Et kjernekraftverk måtte stenge en reaktor. Kraftetterspørselen oversteg alle kriseplaner. Strømnettet var ikke i stand til å håndtere lasten. Og tirsdag sto altså 16 GW vindkapasitet ubrukt, dels fordi vindturbiner bokstavelig talt hadde frosset fast.

Men akkurat det siste forklarer fint lite, ifølge Ars Technica. Vindkraft yter normalt bare rundt 7 prosent av Texas’ strømmiks, og siden det blåser mindre om vinteren satser ERCOT først og fremst på kull- og gasskraft. Det gjorde de også denne uken, og det gikk ikke bra. I tillegg holder store deler av Texas seg med et eget, uavhengig strømnettverk. Det har gjort dem i stand til å unngå føderale regler. Spørsmålet er hvor mange som nå ville synes det var mer stas å investere i et bedre fungerende nasjonalt nett, slik president Joe Biden ønsker.

Krisen i Texas er heller et varsel om det som kommer, mener Brad Plumer i New York Times: Strømnett mange steder er sårbare for liknende hendelser. Ekstremvær som dette vil det også bli mer av på grunn av den globale oppvarmingen, melder Bloomberg. Og Renew Economy aner et mønster i historiefortellingen: Fornybar energi får skylden for strømbrudd, men nærmere granskning viser at synderen er fossil. Det skjedde i Australia i 2016, i California i fjor, og nå igjen i Texas.

EU i front i hydrogenkappløpet

Investeringer i hydrogen øker kraftig globalt, heter det i en ny rapport fra Hydrogen Council, og det er først og fremst i Europa at det begynner å ta av: Av 228 konkrete hydrogenprosjekter verden over befinner 126 av dem – eller 55 prosent – seg i Europa, melder Euractiv. – Medlemmene av Hydrogen Council planlegger en femdobling av investeringer på hydrogenområdet innen utgangen av 2025 og en seksten-dobling innen utgangen av 2030, sier direktør Daryl Wilson i pressemeldingen. På tross av signalene fra EU sidestiller Hydrogen Council blått og grønt hydrogen i praksis gjennom store deler av rapporten. Noe de også gjorde i forrige rapport fra januar i år.

Norge – en klimahykler?

Norge, Canada og Storbritannia er klimahyklere, ifølge CNNs Ivana Kottasová. Som også i januar stemplet Norge som hyklersk like i forkant av at Equinor erklærte at Sverdrup-feltet var nedbetalt. Kottasová mener det er paradoksalt at disse tre landene hevder seg å være klimaforegangsland så lenge de finansierer egne klimatiltak med inntekter fra fossil virksomhet.

Klimaforsker Glen Peters reagerer imidlertid på vinklingen: Han spør retorisk hvem som er den største hykleren når EU og USA er verdens største importører av fossile brensler. Hvis de ikke må stå til ansvar for utslipp innen eget territorium, vil ansvaret for egen klimapolitikk pulveriseres, advarer han. – Hvis du ikke liker at noen tjener på å selge deg fossile brensler, så slutt å kjøpe fossile brensler fra dem, skriver han på Twitter.

Elektrifisering kan gi kullboom i India

Analytikere i Rystad Energy spår at India vil tredoble sin el-produksjon i løpet av de neste 30 årene. Og da er det kull som vil være viktigste energikilde de første 15 årene, mener de. Først i 2037 vil kulltoppen nås, mener Rystad. Selv om India har satt seg høye mål, har ikke Rystad tro på at de vil greie å innfri: – Vårt syn er at på kort sikt er de fornybare målene deres for ambisiøse, sier Fabian Rønningen i Rystad Energy i en pressemelding.

Ny satellitt avslørte åtte metanlekkasjer i ett bilde

En flunkende ny satellitt fra miljøovervåkingsselskapet GHGSat fikk jackpot allerede første uken i operasjon: I én bilderamme har satelitten tilsynelatende oppdaget åtte punktutslipp fra et naturgassanlegg sentralt i Turkmenistan, melder Bloomberg Green (betalingsmur). GHGSat har tre satellitter i operasjon, og overvåker blant annet nettopp naturgassanlegg. Det var under testkjøring av den nye satellitten Hugo, som ble skutt opp i januar, at lekkasjene i Turkmenistan ble oppdaget. Selskapet sier det kan dreie seg om så mye som 10 tonn metan som lekker ut i timen. De sier videre de har meldt fra til turkmenske myndigheter om utslippet gjennom «diplomatiske kanaler».

Kommentarfeltet er stengt.