IEA spår kollaps i etterspørsel etter fossil energi - Energi og Klima

IEA spår kollaps i etterspørsel etter fossil energi

– Det største sjokket for det globale energisystemet på 70 år, sier IEA-sjef Fatih Birol. Les også om krisepakker til flyindustrien, EUs stålindustri, land som ikke når nasjonale klimamål og amerikanske byer som må sløyfe klimatilpasning for å klare koronakrisen.

Globale energirelaterte CO2-utslipp og endringer i disse, 1900-2020. Verdier i gigatonn. Nedgangen er IEAs projeksjon for 2020. Kilde: IEA (2020) Global Energy Review. All rights reserved.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

IEA: Koronakrisen kan gi kollaps i etterspørsel etter fossil energi

Nyheten: Det internasjonale energibyrået (IEA) spår i Global Energy Review 2020 et fall i energietterspørselen på 6 prosent i 2020. Det vil i så fall være syv ganger større enn fallet etter finanskrisen i 2009, og det største siden 2. verdenskrig. Det vil først og fremst ramme fossil energi, og gi et historisk fall i CO2-utslippene på 8 prosent.

Bakgrunn: Energietterspørselen globalt har under koronakrisen falt med 3,8 prosent i første kvartal av 2020 sammenliknet med samme periode i 2019.

Spesielt kulletterspørselen har falt i første omgang. Men IEA tror etterspørselen etter olje vil rammes enda hardere fremover. Gassetterspørselen har falt relativt mindre, men IEA tror også den vil dras nedover. Kun fornybare kilder kan være motstandsdyktig, mener de. Lavere driftskostnader og prioritert tilgang til enkelte strømmarkeder er forklaringen på det.

Det store bildet: CICERO-forskningssjef Glen Peters advarer om at det er tidlig å spå. Men både han og CarbonBrief påpeker at dette viser hvordan det er de fossile energikildene som nå taper terreng i forhold til de fornybare.

Lave oljepriser har typisk vært dårlige nyheter for fornybar energi, men denne gangen ser det ut til å være annerledes. Koronakrisen kommer også etter en periode der konkurranseevnen til fornybar energi har økt. Samtidig øker presset for energiomstilling. Flere selskaper, blant dem Shell, har de siste månedene annonsert ambisiøse klimaplaner. Wood Mackenzie tror ikke disse vil svekkes av koronakrisen.

Spørsmålet er hva som skjer på lengre sikt når trenden snur og etterspørselen stiger igjen. IEA gjentar formaningen om å innrette krisepakker mot fornybar vekst. Det blir avgjørende hvordan både verdens regjeringer og de største oljeaktørene opptrer fremover.

For eksempel i forbindelse med det argentinske skiferoljeprosjektet Vaca Muerta, der Equinor har kjøpt seg opp nylig. Dette er avhengig av at argentinske myndigheter vil trå til med tunge subsidier. Det kan henge i en tynn tråd nå, melder The Guardian.

Vil du gå dypere? BNEF-analysesjef Albert Cheung har laget en slags skisse til et veikart for energiomstilling i verden etter koronaen. Les også kollega Olav A. Øvrebøs nyhetsbrev om koronakrisen og EUs energiomstilling.

Flykrisepakker med klimakrav i det blå

Nyheten: Europeisk flyindustri forhandler fortsatt om krisepakker, men varslete klimakrav hefter så langt ikke ved støtten som er lovet. Ifølge Transport&Environment skal minst 26 millioner euro være i spill.

Bakgrunn: Det er foreløpig Air France-KLM som har kommet lengst i å sikre seg konkrete bevilgninger. Euractiv melder at Frankrike lover 7 milliarder euro i statlige lån, mens nederlandske myndigheter vil bistå med ytterligere 2-4 milliarder euro. Lufthansa skal være i forhandlinger om tilsvarende summer med tyske myndigheter. I tillegg forhandler konsernet med myndighetene i Østerrike, Belgia og Sveits.

Så langt har imidlertid kun østerrikske myndigheter vært tydelige i krav om å knytte klimatiltak til en eventuell krisepakke. Riktignok har Frankrikes finansminister insistert på at pengene ikke gis betingelsesløst, uten å forklare hva slags betingelser han sikter til. Samtidig har EUs transportkommisjonær Adina Vălean advart mot å knytte miljøkrav til krisepakker for flyindustrien.

Hva skjer fremover: En løsning som kan komme på sikt, er en skatt på drivstoff til jetfly: Financial Times melder at det kan åpnes for dette i forbindelse med revisjonen av EUs energiskattedirektiv neste år.

Klimanøytral stålindustri i EU vil koste 100 milliarder euro

Nyheten: Skal utslippene fra stålindustrien nå netto null i 2050, vil det kreve 100 milliarder euro i investeringer, melder Clean Energy Wire.

Bakgrunn: Stålindustrien står for 4 prosent av klimagassutslippene totalt i EU, og 22 prosent av industriutslippene, ifølge rapporten fra konsulentselskapet Roland Berger (pdf). Ifølge rapporten har stålindustrien et vindu på mellom fem og ti år på å lande på en teknologisk utviklingsbane som kan gi nullutslipp, dersom EUs klimamål skal nås. Roland Berger peker spesielt på hydrogen-baserte løsninger. Disse er imidlertid svært energikrevende – til sammen vil disse legge beslag på 120 TWh ekstra i året. Det vil koste, og det vil kreve statsstøtte, konkluderer konsulentselskapet.

Klimapolitikk på etterskudd

Nyheten: Medlemslandene i Paris-avtalen sliter med å oppfylle egne, nasjonale mål for klimapolitikken, viser en fersk gjennomgang i Nature Communications.

Bakgrunn: Landene som har forpliktet seg under Paris-avtalen skal legge frem nye klimaplaner hvert femte år, såkalte nasjonalt bestemte bidrag, NDC på engelsk. Disse er så langt ikke strenge nok til å nå Paris-avtalens overordnete mål. Altså er det et ambisjonsgap mellom det som er gjeldende politikk og det endelige målet. Det gapet er egentlig tilsiktet, og skal tettes ved at nye NDCer hver gang skal være litt mer ambisiøse. Nå viser altså forskningen at det i tillegg til ambisjonsgapet er oppstått et gjennomføringsgap – mellom det som er de praktiske målene og det statene faktisk leverer. Det gapet er slett ikke tilsiktet.

Hva skjer fremover: I løpet av året skal etter planen statene levere nye, nasjonale bidrag, som altså skal være mer ambisiøse. I 2023 skal det så gjennomføres en global stocktake – et regnskap over hvorvidt landene har klart å oppnå det de har lovet.

Koronakrisen bremser klimatilpasning

Nyheten: Flere amerikanske byer sliter med å dekke inn voksende utgifter i forbindelse med koronakrisen. Derfor kuttes nå budsjetter til blant annet klimatilpasning, for eksempel flomvern, melder New York Times.

Bakgrunn: Mange av de mest folkerike byene i USA er også blant de som er hardest rammet av koronakrisen. Og ettersom strenge tiltak er iverksatt, har inntektsstrømmen tørket inn. Dermed må byene prioritere hardt. San Francisco, for eksempel, venter et inntektstap på 1,7 milliarder dollar. Det betyr at et flomvern-prosjekt som skal beskytte byens historiske havneområde, kanskje må utsettes. Miami Beach, på andre siden av landet, taper på sin side 3,6 millioner dollar ukentlig i inntekter. New York, den hardest rammete byen i verden, må også utsette klimatilpasningstiltak.

Ad
Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.