Fornybargigant mot skifteretten

I fjor var det verdens største fornybarselskap, nå er SunEdison på randen av konkurs. Andre saker: Ny forskning om Antarktis og havstigning, slutt for kull i Skottland – og en ny bil.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Inn i solnedgangen: En serie oppkjøp av sol- og vindparker bygd på dristige finansieringsmodeller gjorde amerikanske SunEdison til verdens største fornybarselskap. Aksjekursen steg til over 32 dollar i juni i fjor – i går gikk aksjene for 53 cent. Med et for raust tilbud om å kjøpe Vivint Solar, et selskap som leverer solcelleanlegg til privatpersoner, strakk SunEdison strikken for langt. Selskapet granskes nå av både justisdepartementet og finanstilsynet (SEC) i USA.

Wall Street i New York: Stor høyde og dypt fall for SunEdison.
Wall Street i New York: Stor høyde og dypt fall for SunEdison.

Investeringene i USAs fornybarsektor vokste med 19 prosent i 2015, og sol sto for to tredjedeler. I deler av USA er det nå mer lønnsomt for bønder å leie ut jordene til solcelleanlegg enn å dyrke mat.

Faresignal om Antarktis: Havnivået kan stige mye raskere enn før antatt på grunn av hurtigere issmelting i Antarktis, ifølge en ny forskningsartikkel publisert i Nature. I 2100 kan smeltingen gi havstigning på over 1 meter. FNs klimapanel har tidligere anslått bidraget fra Antarktis på bare noen centimeter i 2100. Det er fare for en ustoppelig kollaps av isen i Antarktis som vil føre til mer enn 15 meter høyere havnivå innen 2500. Studien er basert på en ny klimamodell som bl.a. tar hensyn til varmere havstrømmer (som smelter is nedenfra) og høyere lufttemperatur. Forskerne finner også at issmeltingen i stor grad kan unngås dersom det lykkes å holde global oppvarming under 2 grader. Det krever som kjent raske utslippskutt.

Kullfritt Skottland: 24. mars tok 115 år med kullkraft i Skottland slutt. Da stengte Longannet kullkraftverk i Fife, en gang Europas største, etter 46 års drift. Longannet har tidligere levert strøm til en fjerdedel av Skottlands husstander. Skottland dekker nå halve sitt strømforbruk med fornybar energi, og har ambisjoner om å nå 100 prosent innen 2020. England fulgte i går opp med stengingen av kullkraftverket Ferrybridge i Yorkshire. Kullkraftandelen faller hurtig i Storbritannia: I fjor var den på 22,6 prosent, ned fra 29,7 prosent i 2014. Andelen fornybar av britisk kraftproduksjon var i fjor oppe i 24,7 prosent.

Apropos kull: Rundt 1500 nye kullkraftverk er under bygging eller planlegging globalt. Investorene bør være urolige. Nesten en billion dollar kan gå til spille dersom klima- og forurensningstiltak gjør at de nye kraftverkene ikke blir tatt i bruk, ifølge en ny rapport fra Sierra Club, Greenpeace og CoalSwarm.

Presset øker på ExxonMobil: En koalisjon av statsadvokater fra amerikanske delstater skal nå samarbeide om etterforskningen av Exxon. Oljeselskapet anklages for å ha ført offentligheten bak lyset ved å la være å informere om følgene av klimaendringer – som selskapets egne forskere hadde advart om internt. Nylig kunngjorde Rockefeller-familiens fond at det trekker seg ut av all fossil energi, og rettet samtidig pekefingeren spesielt mot Exxon. Exxons reaksjon var ikke akkurat forsonlig: “Det er ikke så rart at de trekker seg ut av selskapet siden de allerede finansierer en konspirasjon rettet mot oss”, sa Exxon i en offisiell pressemelding. Rockefeller-fondet har bidratt økonomisk til nettstedet InsideClimate News, som sto for avsløringene i fjor.

En Tesla for massene?: Med vanlig californisk kledelig beskjedenhet presenterte Elon Musk i går den nye Model 3, bilen Tesla-sjefen satser firmaets fremtid på. 35000 dollar er prislappen når bilen kommer i salg, etter planen i 2017. Model 3 skal ha en rekkevidde på 346 kilometer og plass til fem personer. Over 130000 interesserte kunder har betalt 1000 dollar for å reservere sitt eksemplar.

Bonuslenke! Trump goes green: Dagens scoop kommer fra Carbon Pulse, som var først ute med Donald Trumps overraskende klimautspill. Presidentkandidaten vil innføre en nasjonal karbonskatt som skal finansiere muren han vil bygge mellom USA og Mexico. “I’m surprised no one’s proposed a market-based solution to fighting climate change until now. In any case, no one does market-based solutions better than me,” sier Trump.