Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Fall i fornybarinvesteringene: Investeringene i fornybar energi falt med 18 prosent til 287,5 milliarder dollar i 2016, viser tall fra Bloomberg New Energy Finance. Nedgangen er stor, særlig i Kina og Japan, men også betydelig i USA. Også i land som Sør-Afrika, Brasil og Chile falt investeringene. I Europa noteres en liten oppgang etter mange svake år. Mange store offshore vindprosjekter ble iverksatt i 2016, med en samlet investering på 30 milliarder dollar. Så godt som all offshore vind bygges i Europa, men store kostnadsredukjoner gjør teknologien mer attraktiv også andre steder. Det norske Fosen-prosjektet nevnes for øvrig også som en av årsakene til at pilen peker oppover i Europa. Når det gjelder investert kapasitet, er det et lyspunkt i Bloomberg-tallene at investorer får mer for pengene i takt med at kostnadene faller. Innen solenergi anslås investeringene i 2016 til å være på 70 GW, opp fra 56 GW i 2015. Vindkraft falt fra 63 GW til 56,6 GW, men det er fortsatt det nest beste året i historien. Tallene fra Bloomberg er uten stor vannkraft, men oppdatering som også inkluderer stor vannkraft er lovet om noen uker. På Klimavakten kan du finne tall som redaksjonen i Energi og Klima oppdaterer. Også tallene fra karbonmarkedene viser at 2016 var et ganske magert år. Årsrapporten fra Thomson Reuters (tidligere Point Carbon) viser at den totale omsetningen i karbonmarkedene falt fra 49 til 34 milliarder euro. Rapporten viser interessante sammenhenger mellom råvarepriser, karbonpriser og kraftmarkedene i Europa.

Farvel, Obama! I den nest siste uken på jobb publiserte USAs avtroppende president Barack Obama en artikkel om klima og fornybar energi i tidsskriftet Science. I “The irreversible momentum of Clean Energy” beskriver den avtroppende presidenten hvordan økonomisk vekst og energiforbruk nå er “frakoblet” i USA, han viser til utviklingen innen fornybar energi, at jobber skapes og utslipp kuttes. Som en hilsen til Donald Trump skriver Obama at en av fordelene ved USAs politiske system er at alle presidenter kan utvikle og velge sin kurs. Så avslutter han med å si at “den nyeste vitenskapen og økonomien gir en nyttig guide om hva fremtiden kan tenkes å bringe, ofte uavhengig av kortsiktige politiske valg, når det handler om å bekjempe klimaendringer og å gjennomføre overgangen til en økonomi der energien er ren” (clean energy economy). De som er spesielt interesserte i USAs energipolitikk under Obama, kan lese energiminister Ernest Moniz “exit memo”.

Tillerson og Trump: Som USAs utenriksminister vil tidligere Exxon-sjef Rex Tillerson bli øverste leder for det amerikanske klimadiplomatiet i Donald Trumps presidentperiode. Tillerson er slett ingen aktivist på klimaets vegne, men fremstår likevel som langt mer moderat og rasjonell enn både Donald Trump og mange av de mest ytterliggående klimafornekterne den amerikanske høyresiden mønstrer. Denne uken ble Tillerson grillet i kongressen. Om USAs deltakelse i de globale klimaforhandlingene sa han dette: “It’s important that the U.S. maintains its seat at the table about how to address the threat of climate change, which does require a global response. No one country is going to solve this on its own.” Denne uttalelsen kan tolkes i retning av at Tillerson ønsker at USA skal forbli i Paris-avtalen, noe som står i motstrid til uttalelser fra Trump. Hvis noen vil lese et slakt av Rex Tillersons kandidatur, så leverer Bill McKibben varene i denne artikkelen i The Guardian.

Grønt internett: IT-selskaper og internett-giganter er viktige aktører i energimarkedene. De er store energiforbrukere og mange av selskapene, om Apple og Google, er også viktige investorer i fornybar energi. En ny rapport fra Greenpeace går gjennom hvordan selskapene er posisjonert. Generelt er de amerikanske selskapene grønnere enn de asiatiske, ifølge rapporten “Clicking Clean: Who Is Winning the Race to Build a Green Internet?”

Snøen kommer ikke: Denne vinteren har hittil vært ualminnelig tørr og snøfattig i store deler av Alpene – med sviktende turisme og lengsel etter ordentlig snø hos mange entusiaster. Ikke siden målingene startet for hundre år siden, falt det så lite snø i Sveits i desember måned som i 2016. Og verre skal det bli. Reto Knutti, professor ved Sveits’ føderale senter for klimastudier, tror at snøgrensen ved enden av dette århundret kan gå 500-700 meter høyere enn i dag, mens sesongen blir mellom fire og åtte uker kortere.