Exxons store klimaløgner - Energi og Klima

Exxons store klimaløgner

Exxons klimaløgner gjør inntrykk verden over. Les også om BP-topp som mener at mye olje må ligge der den er, oljeselskap som kan bli økonomisk ansvarlig for klimaødeleggelser og tysk industris hårete mål om superbatteri.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Exxons klimaløgn gjør inntrykk: For fire uker siden skrev vi i «Fem på fredag» om nettstedets Inside Climate News’ avsløring av at toppledelsen i oljeselskapet Exxon allerede i 1977 ble advart av egne forskere om at bruk av olje kunne true menneskeheten i form av global oppvarming. Exxons toppledere valgte likevel å ignorere faresignalene og startet tidenes kampanje for å så internasjonal tvil om troverdigheten til klimaforskere og sammenhengen mellom fossil energibruk og global oppvarming. Exxons klimasvik og mangel på etikk har de siste ukene vakt internasjonal oppmerksomhet. Det som startet som en avsløring etter et godt journalistisk gravearbeid i nisjemagasinet «Inside Climate News», har blant mye annet medført nyhetssak og lederartikkel i Los Angeles Times og en høyst lesverdig kommentar i The New York Times. Høyst lesverdig er også kommentaren den amerikanske miljøaktivisten og skribenten Bill McKibben har på trykk i The Guardian denne uken om hvordan Exxon mot bedre vitende valgte å hjelpe til med å drepe planeten vår.

BP om «stranded assets»: Det er ikke hverdagskost at topper i «big oil» viser at de har tatt inn over seg klimatrusselen og behovet for at fossile ressurser må bli liggende der de er. Men på en konferanse i London denne uken uttrykte BPs sjeføkonom Spencer Dale at bekymringen for klimapåvirkningen fra bruk av verdens oljereserver betyr at disse reservene aldri vil bli utnyttet fullt ut. Med andre ord; de må bli liggende i bakken. Spencer Dale mente også at denne erkjennelsen betyr at den relative prisen på olje ikke nødvendigvis vil øke over tid.

(En like stødig erkjennelse av behovet for å la olje bli der den er, har vi ikke her til lands. Jonas Gahr Støre fikk skikkelig på pukkelen av LO og Norsk Olje og Gass da han på et møte i AUF i fjor antydet det samme som BP-toppen gjør her, etter det har det vært tyst om temaet fra AP-toppen. En annen partileder, Frps Siv Jensen, sa senest i august at «Verden trenger hver eneste dråpe olje Norge råder over». Behovet for å la oljereserver bli der de er, slik BP-toppen erkjenner, skal altså ikke gjelde oss.)

Hvem plukker opp klimaregningen? I slutten av september holdt den britiske sentralbanksjefen Mark Carney en klimatale der han antydet at selskaper som utvinner fossil energi kan bli holdt økonomisk ansvarlig for klimaskadene. Innholdet i talen fikk høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen i advokatformaet Thommessen – og styreleder i Norsk Klimastiftelse – til å analysere de mulige implikasjonene for oljelandet Norge i et innlegg i Dagens Næringsliv. «Søksmål mot oljeselskaper pågår – eller er på trappene. Oljeselskaper, som vårt eget Statoil, må være forberedt på å bli saksøkt i land som kanskje allerede er eksponert for klimaendringer, skriver Lorentzen.

Tyske avgifter: Det er ikke bare Norge som sliter med å nå sine utslippsmål for 2020. I Tyskland verserer diskusjonen om hvorvidt man skal stenge kullkraftverk for å komme i mål med sine utslippsløfter innen 2020. Å stenge gedigne kullkraftverk er ikke bare-bare i et land som ikke kan skilte med fornybar balansekraft som vi kan her til lands i form av vår unike mengde vannkraft, og som også sliter med høyere arbeidsledighet enn Norge. Kullkraftverk betyr arbeidsplasser. For å nå egne utslippsmål innen 2020 vurderer Tyskland nå å ty til avgiftsøkninger på CO2-utslipp, ifølge denne artikkelen i Bloomberg. Med andre ord; det kan bli dyrere å bruke fossile energikilder. Selv om Tyskland strever med å komme i mål med sine selvpålagte utslippsforpliktelser innen 2020, har landet mye å vise til. Tyskland har kuttet de innenlandske klimagassutslippene med 30 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Det er mer enn vi kan skryte av her til lands, der regjeringen i statsbudsjettet for 2016 redegjør for at norske klimagassutslipp vil ligge på 54,9 millioner CO2-ekvivalenter i 2020, 1,2 million tonn mer enn det finansminister Siv Jensen la frem i det samme dokumentet i fjor.

Vi støtter Energi og Klima:

Billigere lettere, lengre – om batterier: Like viktig som politikk er det som skjer teknologisk. Mange hundre tusen ingeniører og forskere verden over er fullt ut beskjeftiget med å utvikle løsninger som sakte, men sikkert fører oss frem på det som Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes kaller «den humpete veien mot lavutslippssamfunnet». Denne uken har jeg valgt ut saken fra tu.no, som ganske så løfterikt kan fortelle at tyske Bosch nå har åpnet et nytt forskningssenter som skal bruke 400 millioner euro årlig på utviklingen av batterier til elbiler. Batteriene skal bli billigere og lettere enn dagens, og i tillegg til dette skal elbileiere i 2020 kunne kjøre lengre før de lader og «lade til 75 prosent på mindre enn 15 minutter» ifølge Bosch’ FoU-leder for batteriteknologi, dr. Thorsten Ochs. Hårete mål – og hard konkurranse – har også før gitt teknologiske kvantesprang.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.