EU med strengere mål for energieffektivitet og andel fornybar energi

Nytt EU-vedtak kan minske behovet for gass. Les også om Moody’s krav om å identifisere klimarisiko og at flere land krysser grensen for 1 gigawatt installert sol per år.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

EU-PARLAMENTET VEDTOK HØYERE FORNYBARANDEL:
EU-parlamentets komité for industri og energi (ITRE) vedtok denne uken – med knappest mulig flertall – å øke andelen fornybar energi fra 20 prosent i 2020 til 35 prosent innen 2030. Det skriver nettstedet Euractiv. Vedtaket er betraktelig mer ambisiøst enn EU-kommisjonens forslag om 27 prosents økning. I tillegg vedtok parlamentskomitéen krav om 40 prosent energieffektivisering innen 2030, forslaget fra EU-kommisjonen var kun 30 prosent. Nettstedet understreker at begge vedtakene er juridisk bindende selv om det bare var en stemmes overvekt i favør av det som kan kalles en klar seier for klimaet. (33 for og 32 imot). Men for den som har planer om å investere stor midler i å bygge ut nye gassprosjekter er begge de nye målene dårlig nytt. Både energieffektivisering og økt andel fornybar energi vil redusere EUs behov for å importere gass – sannsynligvis også fra Norge. Hvordan kuttene skal fordeles mellom de enkelte EU-landene, gjenstår å se. Neste steg i arbeidet med sakene er plenumsbehandlingen i Europaparlamentet i januar, deretter følger forhandlingene mellom Parlamentet og medlemslandene i Rådet. Når dragkampene der er over, vet vi nøyaktig hva fornybar- og effektiviseringsmålene blir.

(Før jeg går videre kan jeg ikke dy meg for å minne om forrige oljeminister Tord Liens famøse forsøk på å forpurre EUs arbeid med å få på plass høyere mål for energieffektivisering. Årsak: Det vil ramme norsk gasseksport, som Aftenposten så treffende skrev den gangen for tre år siden.)

MOODY’S: VURDÉR KLIMARISIKO ELLER FÅ LAVERE KREDITTRATING: Et av verdens største kredittvurderingsbyråer – amerikanske Moody’s – kom tirsdag denne uken med en rapport til sine investorkunder om finansiell klimarisiko – omtalt i Bloomberg. Moody’s skriver at kystsamfunn langs hele USAs kystlinje – fra Maine nord ved Atlanterhavskysten og til California ut mot Stillehavskysten – fra nå av vil bli vurdert ut fra hvilken klimarisiko de er utsatt for. Beskjeden er klar: Begynn å forberede dere på dyre klimaendringer. Begynn å forebygg konsekvensene av dem. Hvis ikke, risikerer dere å miste tilgang til rimelig kreditt.

I rapporten beskriver Moody’s Investors Service Inc. hvordan byrået nå inkorporerer faren for klimaendringer i kredittvurderingene av både statlige og lokale obligasjoner. (Obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som innebærer at den som utsteder gjeldsbrevet skylder den som har kjøpt gjeldsbrevet penger.) Byråer som Moody’s bistår kunder som skal låne ut pengene sine ved å kjøpe en slik obligasjon, blant annet med å finne ut hvilken rente den som utsteder obligasjonen skal betale. Nå sier altså Moody’s at stater eller kommuner langs USAs kyst som skal skaffe seg kapital i form av å utstede slike obligasjoner – må kunne vise til at de har implementert håndtering av og forebygging av fysisk klimarisiko (f.eks. flom, storm, havnivåstigning) i sine prosjekter og budsjetter.
Har de ikke gjort dette, vil det få betydning for hvordan Moody’s vurderer disse statenes og byenes kredittverdighet og dermed hvor høy eller lav rente de vil måtte betale for obligasjoner og lån.

Det er interessant at store aktører som Moody’s er blitt så konkrete på temaet finansiell klimarisiko. Som solenergi-grunder Andreas Thorsheim i Otovo skrev på sin twitterkonto om nyheten fra Moody’s: «Klimarisiko ganske spesifikt på vei inn i obligasjonsmarkedene. Var hos @MoodysInvSvc i september, og det er forbløffende hvor mye de høres ut som grønne politikere. De liker grønt og er stadig reddere for udekket klimarisiko, direkte og indirekte.»

ÅTTE LAND INSTALLERER MER ENN 1 GIGAWATT SOL ÅRLIG: Åtte land i verden vil ved utgangen av 2017 ha nådd 1 gigawatt i årlig installert solenergi-kapasitet. Ikke overraskende ligger Kina på topp, deretter kommer USA. India står på tredjeplass, landet passerte i 2015 Japan i oversikten over land som hvert år installerer mer enn 1 gigawatt sol. De neste på listen er Tyskland, Frankrike, Australia og Sør-Korea. Ifølge GTM Researchs nyeste Global Solar Demand Monitor vil nye fem land få på plass mer enn 1 gigawatt solenergi i 2018; Mexico, Nederland, Brasil, Spania og Egypt. Tom Heggarty, senior solanalytiker ved GTM Research, sier i artikkelen at det europeiske markedet nå går inn i en fase med bærekraftig vekst som ikke lenger smøres av feed-in tariffer eller ulike former for subsidier.

VERDENS STØRSTE FLYTENDE SOLANLEGG LEGGES VED DAMANLEGG: Jeg koster på meg enda en god solnyhet fra denne uken. Energiselskaper i Indonesia og Masdar går sammen om å utvikle verdens største flytende solenergipark med en kapasitet på 200 megawatt. Anlegget skal ligge i Cirata-reservoaret, et større damanlegg etablert i forbindelse med et vannkraftverk i Indonesia. Solanlegget blir fem ganger så stort som det største flytende solanlegget per i dag, det er lokalisert i Anhui-provinsen i Kina. Både et 150 og et 70 megawatts flytende anlegg er under planlegging i Kina. Det skriver nettstedet PVTECH

I artikkelen kommer det frem at det å legge solpanel på vann er en god løsning for regioner som sliter med tilstrekkelig egnet landareal til dette formålet. Å bruke de store dammene som er etablert ved hjelp av demninger i forbindelse med vannkraftproduksjon er en god løsning for flytende solanlegg, slike demninger og vannkraftverk har allerede infrastruktur for overføring av strøm.

ENGIES TOPPSJEF VIL HA HØYERE KARBONPRISGULV: Til slutt byr vi på et intervju med Engies CEO Isabelle Kocher, foretatt en ukes tid etter klimatoppmøtet COP23 i Bonn, ført i pennen av EURACTIVs energi- og miljøredaktør, Frédéric Simon, og publisert mer eller mindre som transkripsjon. Toppsjefen i den franske energigiganten etterlyser betraktelig raskere tempo på energiomstillingen og mener Europa trenger høye og bindende mål for energieffektivisering. (En god start er jo EU-vedtaket fra denne uken.) Kocher etterlyser også et karbonprisgulv – det vil si en minimumspris for kvoter ved kvoteauksjoner. Kull må dessuten fases ut så fort som råd er, mener energitoppen. Engie solgte tidligere i år sin oljevirksomhet, begrunnelsen var at selskapet ville være ledende i det grønne skiftet.

– We went from a business model where we were essentially an energy producer to a business model in which a big part of our job is to transform energy, and the value in that lies generating energy savings, sier Kocher i intervjuet på EURACTIV.

Engie har fremdeles en betydelig gassportefølje, og på samme måte som vi er kjent med fra Statoils velsmurte kommunikasjonsmaskineri her hjemme omtaler Kocher gassen i dette intervjuet som en klimaløsning. Hun trekker frem gassens evne til å være det Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes kaller “energisystemenes tilkallingsvikar: kjekk å ha når det ikke er vind eller sol – men under stadig mer press nå rimeligere batterier gjør sitt inntog og når EUs krav om energieffektivisering får fart på salget av tetningslister og isolasjonsmaterialer slik at husene trenger mindre og mindre gass til oppvarming”.