Equinor – markedsføring for å gjemme bort kjernebusinessen?

Er Equinor foreløpig grønnvasking? Dropper Saudi Aramco børsnotering i USA av frykt for klimasøksmål? Og; hva skjer i USA når Tillerson erstattes av reaksjonær klimafornekter som står i takknemlighetsgjeld til de fossile Koch-brødrene?

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

EQUINOR: MARKEDSFØRING FOR Å GJEMME BORT OLJEN? Statoils navnebytte denne uken får oppmerksomhet i internasjonale medier. Det vekker interesse at et selskap som i all hovedsak driver med fossil energi ikke ønsker å bli assosiert med olje. The Telegraph skriver for eksempel følgende: «Statoil, which was founded in 1972 and has a turnover of around $60m (£43m), is merely the latest in a long line of oil companies using marketing to shift focus away from the fact they still pump thousands of barrels of the black stuff out of the ground».

Mange av de internasjonale mediene som omtaler navnebyttet ser på operasjonen først og fremst som et markedsføringsgrep for å gi et tydeligere inntrykk av at selskapet har tatt sine første skritt inn i en fremtid der selskapet skal bli grønnere. The Wall Street Journal beskriver navnebyttet slik: «Norway’s state-backed oil company Statoil AS is changing its name to Equinor, part of its effort to recast itself as the world’s greenest oil company». WorldOil.com skriver at «Norway’s leading oil major rebrands to broaden its energy reach». I artikkelen forsikrer Equinors konsernsjef Eldar Sætre at “The Norwegian continental shelf will remain the backbone of our company, and we will use our Norwegian heritage in our positioning as we continue growing internationally within both oil, gas and renewable energy”. Bloomberg skriver at «Statoil No Longer Wants ‘Oil’ in Its Name», mens nettstedet businessGreen skriver at «Norwegian firm becomes latest fossil fuels giant to ditch oil from name as it seeks to underline commitment to clean energy transition». Sistnevnte gjør et nummer av begrepet grønnvasking: «The companies continued investment in new oil and gas projects prompted some commentators on social media to characterise the rebrand as an exercise in “greenwash”.»

Nå er det opp til Equinor å bevise at navnebyttet er mer enn et fiffig omdømmetiltak. Foreløpig er Equinors fornybarsatsing for lommerusk å regne sammenliknet med selskapets kontinuerlige nyinvesteringer i fossil energi. Min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen skrev i en kommentar om Statoil 11. februar i år at «Det var lite snakk om grønt skifte då Statoil presenterte 2017-resultatet i London, sjølv om fornybarstrategien blei omtalt. På ein av konsernsjefens plansjar kunne ein lese at Statoil skal bruke 15-20 prosent av investeringsmidlane i 2030 på fornybar energi, men Sætre presiserer at dette er ein ambisjon og ingen blankofullmakt».

SAUDI ARAMCO FRYKTER KLIMASØKSMÅL I USA: Frykten for klimasøksmål kan føre til at Saudi Aramcos mulige børsnotering i USA kan havarere. Det skriver CNN Money denne uken. «Could Wall Street miss out on the biggest oil deal of all time?» spør nettstedet. Saudi-Arabia har lenge syslet med planene om å børsnotere den statlige oljegiganten, børsene i London og New York er mest aktuelle. Men på et besøk i London for noen dager siden sa Saudi-Arabias energiminister Khalid Al Falih til CNN Money at selskapet er for stort og for viktig for landet til at det kan utsettes for denne typen risiko. Ministeren refererte i samtalen særlig til New Yorks beslutning om å saksøke fem store oljeselskaper for kostnaden klimaendringene påfører byen.

Selv om amerikanerne har en større tradisjon for denne typen søksmål er det Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney som for alvor har satt tema om klimarelaterte søksmål på agendaen – især i sin sagnomsuste tale «Tragedy of The Horizon» som han holdt i 2015 og der ansvarsrisiko i form av søksmål mot oljeprodusenter er en av de tre alvorlige klimarisikoer Carney trekker frem.

Apropos klimasøksmål på amerikansk jord – denne uken skriver Washington-baserte The Hill at tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger vil saksøke oljeselskaper for «knowingly killing people all over the world». Klimaktivisten mener oljetoppene til forveksling likner tobakkstoppene som i årevis visste at tobakken tok liv av folk, og som tapte så det sang da de måtte i retten.

TRE MILLIONER ELBILER – HVERT ÅR – FRA VW: Den tyske bilgiganten VW tar for alvor et kvantesprang inn i den elektriske verdenen. Ifølge en Bloomberg-artikkel har selskapet nå sikret seg leveranser av batterier til en verdi av om lag 20 milliarder euro – eller drøyt 190 milliarder kroner – for å sikre en aggressiv økning i sin produksjon av elektriske kjøretøy. I 2022 skal selskapet kunne produsere elbiler ved 16 egne fabrikker, målet er at Volkswagen fra 2025 skal kunne skyfle ut tre millioner elbiler på markedet – hvert år. VW utfordrer med dette Tesla som sliter med batteriproblemer for sin «folke-tesla» Model 3.

Antall elbiler verden over øker, men er foreløpig forsvinnende lite sammenliknet med fossilbiler. I 2016 ble det registrert mer enn 460 000 helelektriske personbiler globalt. Det er en økning på 43 prosent sammenlignet med året før, ifølge Klimavakten. I desember 2017 skrev Nettavisens Side3 at det på hele verdensmarkedet ville bli registrert nærme én million nye elbiler i 2017. Når selskaper som VW øker kapasiteten så til de grader bør vi kunne se for oss en temmelig drøy eksponentiell økning verden over i løpet av få år.

MICHAEL LIEBREICHS BRILJANTE FRAMTIDS-ANALYSE: Så til en definitiv «must read» fra Michael Liebreich – grunnleggeren av New Energy Finance – som denne uken har skrevet artikkelen «Beyond Three Thirds, The Road to Deep Decarbonization» publisert på nettopp Bloomberg New Energy Finance. I artikkelen redegjør han for hva han mener med det han kaller «Three-Third World». Innen 2040 mener Liebreich at en tredjedel av verdens elektrisitetsproduksjon vil komme fra vind og sol, at en tredjedel av alle verdens kjøretøy vil være elektriske og at hver mengde forbrukt energi vil bidra med en tredjedel mer i BNP enn i dag – med andre ord ser han for seg at betraktelig energiøkonomisering vil kunne gi gode resultater for verdensøkonomien. Energiguruen tar oss punkt for punkt gjennom de endringene som har skjedd innen energisektoren på veien mot lavkarbonsamfunnet – og hvordan nye hindre kan forseres. Han skriver: «The fact that we are on track for the Three-Third World is quite extraordinary. It certainly outstrips my expectations when I founded New Energy Finance in 2004. And it is probably unstoppable: wind, solar and battery costs will continue to fall faster than any mainstream energy forecasters expect, and there is nothing that makes me think President Donald Trump will succeed in his attempts to revive coal.» Det siste bringer meg over på neste sak:

HVA BETYR DET AT TRUMP SPARKET TILLERSON? Denne uken kvittet Donald Trump seg med utenriksminister Rex Tillerson –  en av få medlemmer i Trump-regjeringen som anerkjente klimautfordringen og som prøvde å forhindre at Trump trakk USA ut av Paris-avtalen. Mannen som erstatter Tillerson – CIA-sjef Mike Pompeo – er reaksjonær klimafornekter og del av Tea Party-bevegelsen. Store deler av valgkampen hans er finansiert av Koch-brødrene som har sett det som sin oppgave å bruke store summer på å nær sagt stikke kjepper i hjulene på utbredelsen av elbiler. Brødrene, som har tjent seg rike innen fossil energi, jobber dessuten for å vrake vedtatte klimatiltak, motarbeide utbyggingen av mer fornybar energi og gjøre det enda billigere å forurense. Det er altså denne fossile bulkeduoen den nye utenriksministeren står i takknemlighetsgjeld til. Fra nå av er det Pompeo som i prinsippet skal ha ansvar for USAs deltagelse i internasjonale klimaforhandlinger og klimamøter – bekymringene rundt dette kan du lese mer om i blant annet Reuters’ artikkel «Greens fear climate backslide with Pompeo as top U.S. diplomat» og i Washington Posts artikkel «Trump just put a climate science doubter in charge of the department that leads international climate talks».