Disse seks problemene må løses i Glasgow – Energi og Klima

Disse seks problemene må løses i Glasgow

Britene skrur opp forventningene før klimaforhandlingene til høsten. Les også om milliarder til svensk bærekraft, kinesiske silisiumfabrikker, tyske gassrør og digital kunst som skaper mye mer utslipp enn den du har på veggen hjemme.

Alok Sharma er president for COP26 som skal holdes i Glasgow til høsten. Han må nå forsøke å håndtere press både for å holde COP-møtet fysisk for å sikre resultater og digitalt av smittevernhensyn. Andre mener igjen at hele seansen bør utsettes - men det avvises blankt av Sharma og den britiske regjeringen.Foto: Pippa Fowles / No 10 Downing Street cbnd

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Presser på for å starte COP-forhandlinger

Forhandlingene før årets COP26 i Glasgow skal starte i juni, men på grunn av COVID 19-pandemien har man så langt lagt opp til i alle fall å starte med digitale møter. Det har ført til protester. Men i et åpent brev til deltakerne presser nå COP-president Alok Sharma på for å gjennomføre forhandlinger i juni, selv om de må gjøres digitalt. Samtidig bedyrer Sharma overfor Underhuset at de planlegger å gjennomføre selve COP26 i Glasgow med deltakerne fysisk til stede.

Uansett hvordan de skal få det til, presenterer Sharma i brevet en liste over de punktene presidentskapet mener bør ha høyest prioritet:

  1. Regelverket til Paris-avtalen. Selv om mye ble landet i Katowice i Polen i 2018, har forhandlingene siden stått i stampe over de frivillige markedsmekanismene og regnskapsføring av utslipp. Her haster det.
  2. Klimatilpasning: Man skal komme til enighet om globale mål, og kanskje mest betent: Hvordan øke rammene for finansiering av klimatilpasning.
  3. Tap og skade: Også her strandet forhandlingene i Madrid ved siste korsvei.
  4. Utjevningspotten: Målet er at 100 milliarder dollar skal overleveres årlig fra rike land til fattige, fra og med i fjor.
  5. Klimaløsninger: Her vil vertskapet sette søkelys på gapet mellom innmeldte forpliktelser under Paris-avtalen og det som faktisk kreves for å holde halvannengradersmålet. Det er foreløpig svært stort.
  6. Inkludering: Hvordan involvere ulike ikke-statlige aktører og grupper som mangler representasjon i dag.

For Boris Johnson er COP26 viktig også som en slags merkevarebygging etter Brexit, skriver Katy Balls i The Spectator. Men det kan kreve strenge smitteverntiltak som vaksinepåbud og hyppig testing av deltakerne. I ytterste fall har britene planlagt hybridsesjoner der digitale og fysiske møter kompletterer hverandre, uten at de helt har funnet ut hvordan. Det får Yvo de Boer, som ledet de mislykkete forhandlingene i København i 2009, til å reagere. Han mener det er bedre å utsette hele møtet enn å gjennomføre det halvveis og mislykkes. En viss signaleffekt har det nok også at Greta Thunberg har varslet at hun boikotter konferansen.

Vil du vite mer om COP26 og holde deg oppdatert på forberedelsene til høstens planlagte møte i Glasgow? Følg vårt nyhetsbrev #COP26.

Beskyldninger om tvangsarbeid og mishandling i Kina

Kina leder som kjent an på mange områder innen fornybar energi, og kineserne er i ferd med å kapre hele det globale markedet for polykrystallinsk silisium som brukes i solceller. Dette har kineserne oppnådd blant annet ved å bruke billig kullkraft i produksjonen. Det hever ikke bare klimafotavtrykket til solcellene vesentlig, det kommer også med en menneskelig kostnad: Ukens mest uhyggelige langlesing fra Bloomberg Green forteller om forholdene i fabrikkene i Xinjiang-provinsen som forsyner mange av verdens solcelleprodusenter med polykrystallinsk silisium. Det meldes om tvangsarbeid og mishandling av uigurer, men siden provinsen er så lukket, og journalister bokstavelig talt fotfølges, er det vanskelig å avdekke omfanget.

Apropos Kina: Det er kinesiske penger som står bak svært mye av veksten av kullkraft i Asia generelt, men bak hele 40 prosent av utslippene som ventes fra denne regionens nye kullkraftverk ligger penger fra investorer i USA og EU. Det er en studie i Environmental Research Letters som avslører dette. I en artikkel i CarbonBrief beskriver de funnene og metodene i detalj.

Nord Stream 2 under kraftig press

USA vil bruke «alle tilgjengelige midler» for å stanse den planlagte Nord Stream 2-gassrørledningen, melder Tagesspiegel (engelsk sitatsak på CleanEnergyWire for dem som ikke er stive i tysk). Gassrørledningen som skal forsyne EU med russisk gass, blir stadig mer omstridt. Strategisk er den både viktig for forsyningssikkerheten i EU, og for forholdet mellom EU og Russland. Klimapolitisk er den imidlertid problematisk, den harmoniserer i liten grad med EUs grønne giv og ambisjonene om å skru ned naturgassforbruket.

Og ikke minst: USA har lenge hatt store vanskeligheter med å tolerere gassnavlestrengen mellom deres allierte i vest og rivalen i øst. Nå skrur Biden-administrasjonen til trykket mot Europa, og gir klare signaler om at de er helt uinteresserte i kompromisser – de vil ha gassrørplanene vraket. De gjentar også tidligere trusler om å svarteliste selskaper som er involvert i konstruksjonen av rørledningen.

Nord-Sverige: 1000 milliarder i bærekraftige investeringer

Mens Norge nøler i klimapolitikken investerer svenskene aggressivt i det grønne skiftet. Denne uken ble det klart at over en billion svenske kroner, altså 1000 milliarder, skal investeres i bærekraftig industri i det nordlige Sverige frem mot 2045. Det er markedet selv som er pådriver, ifølge den tidligere næringsministeren Anders Sundström: «Det är kun­derna som står och ropar efter koldioxidfri energi, koldioxid­fritt stål och gruvmaterialen som behövs för att ställa om», sier han.

Det er Norrbotten som får brorparten av investeringene, og som dermed kan bli et tyngdepunkt for bærekraftig industri i Skandinavia. Nå halser svenske myndigheter etter for å bygge infrastruktur og attraktive lokalsamfunn for å lokke 25.000 ingeniører og andre kvalifiserte ansatte til ny, grønn industri i landsdelen som ellers har vært preget av fraflytting. Les mer på Dagens Industri (bak betalingsmur, men åpen video med hovedpunkter). En åpen sitatsak finnes også på Dagens PS.

Digital kunst med skyhøye utslipp

New York Times melder om mange digitale kunstnere som nå fortviler over en form for ekthetsgaranti kjent som NFT som skaper hodebry. Ifølge New York Times-artikkelen fører en gjennomsnittlig NFT til 200 kilo karbonutslipp. Hvordan kan det henge sammen?

I korthet: NFT står for Non-fungible tokens, og kan altså brukes som et slags digitalt ekthetssertifikat – som viser at én bestemt utgave av et digitalt verk er den originale. Dermed kan NFT-kunst omsettes som originalverk for høye priser, selv om haugevis av gratis kopier eksisterer av samme verk. Interessen for NFT-kunst har eksplodert, og prisene har gått til himmels.

Problemet er bare at NFT baserer seg på blokkjedeteknologi, og den samme proof of work-valideringsmetoden som gjør Bitcoin så energiintensivt. For en mer detaljert forklaring av hele NFT-fenomenet, sjekk denne artikkelen fra The Verge.

Kommentarfeltet er stengt.