De 100 viktigste klimatiltakene

Ny bok peker ut hvordan verden kan kutte og unngå mest klimagassutslipp – og sol og vind topper ikke listen. Les også om grønn vekst i Danmark, rimelig sol i India, nytt Trump-nederlag og tinende permafrost i Alaska.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Klimatiltak nr. 1 er utdanning og familieplanlegging: Med boken og nettstedet Drawdown har miljøforkjemperen og gründeren Paul Hawken identifisert de 100 viktigste klimatiltakene for å redusere klimagassutslipp mest mulig. Mye av den internasjonale klimadebatten dreier seg nå om å kutte utslipp fra energiproduksjon ved å gå over til fornybar energi, men det er en kombinasjon av utdanning for jenter og familieplanlegging som vil være av størst betydning, mener Hawken og hans team. Redusert befolkningsvekst (1,1 milliarder færre mennesker) vil innebære en innsparing på 120 gigatonn CO₂ innen 2050, slår de fast (i henhold til scenarier beskrevet på nettstedet). Landbasert og offshore vindkraft til sammen vil kutte 99 gigatonn CO₂. Kjøleteknologi, redusert sløsing med mat og mer plantebaserte dietter er andre tiltak som kommer høyt opp på listen.

Effekten av klimatiltakene i boken er beregnet på grunnlag av vitenskapelige studier, og Hawken & co har bare basert seg på eksisterende teknologi. Les intervju med Hawken i Vox.

Sol slår fossilt i India: Auksjoner for nye solkraft-parker fortsetter å sette nye prisrekorder. Sist uke skjedde det i Rajasthan i India, der to utbyggere fikk tilslaget med en pris på 2,62 rupi/kWh (om lag 35 øre/kWh). Dette er en fall på hele 40 prosent fra den laveste prisen som ble oppnådd i auksjoner i fjor. Prisen er lavere enn den gjennomsnittlige markedsprisen på kullkraft, som ligger på 3,2 rupi/kWh. En indisk analytiker sier en hovedgrunn til prisfallet denne gang var lavere finansieringskostnader. Nettopp dyr finansiering er et viktig hinder for raskere utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Investorer er blitt oppmuntret av at det statsstøttede Solar Energy Corporation of India nå skal få mulighet til å opptre som garantist i avtaler mellom utbyggere og Indias forgjeldede nettselskaper.

Til sammen ble solpark-prosjekter på 250 MW auksjonert bort sist uke, og det var enorm interesse for å delta i auksjonen.

BBC går i en reportasje grundigere inn på bakgrunnen for Indias sol-oppgang.

Grønne vekstvyer i Danmark: Selv med en skuffende global klimapolitikk kan Danmark se frem til milliardøkning i verdiskaping og tusener av nye arbeidsplasser innen grønn økonomi frem mot 2035. Dersom løftene fra Paris-avtalen følges opp og verden kommer på sporet av å begrense oppvarmingen til 2 grader, blir gevinsten enda større: Verdiskaping på 271 milliarder kroner og 95000 nye arbeidsplasser er innen rekkevidde i et slikt scenario, ifølge en rapport konsulentselskapet Damvad har utarbeidet for Gate 21 (et offentlig-privat partnerskap i København-regionen og Sjælland). Danmark kan allerede vise til god vekst i grønt næringsliv, definert som varer og tjenester som bidrar til enten miljøbeskyttelse eller ressursbesparelser. I 2015 var 67100 arbeidstakere fulltidsansatt i grønne virksomheter, med omsetning på 192 milliarder. Blant sektorene med særlig potensial fremheves vindenergi, fjernvarme, vannforvaltning, bioenergi og -drivstoff og energieffektivisering.

Klimanederlag for Trump: Sist fredag skrev vi om hvordan Kongressen ignorerte noen av president Trumps forslag til kutt i bl.a. bevilgninger til miljødirektoratet EPA. Denne uken kom et nytt og overraskende klimanederlag for presidenten. Senatet avviste med knappest mulig margin å reversere en regulering vedtatt sist høst som pålegger oljeselskaper å stoppe lekkasjer av metan som oppstår under utvinning av naturgass. Selskapene får også i mindre grad lov til å slippe ut eller brenne gass som del av prosessen med å utvinne den mer lønnsomme råoljen. Oljeselskapene har drevet intens lobbyvirksomhet mot reguleringen, men avstemningsresultatet i Senatet betyr at forsøket på å kvitte seg med den har mislyktes.

Lekkasjer i forbindelse med utvinning, distribusjon og bruk av naturgass er et stort klimaproblem.

Denne uken utsatte Trump-regjeringen igjen avgjørelsen om hva den vil gjøre med USAs deltakelse i Paris-avtalen. Trump vil nå vente til etter G7-møtet på Sicilia i slutten av mai. Over 200 pensjonsfond og andre institusjonelle investorer har skrevet brev til Trump og bedt ham om ikke å trekke USA ut av avtalen.

Permafrosten tiner: Høyere temperaturer i Arktis fører til høyere utslipp av CO₂ fra Alaska, ifølge målinger utført av amerikanske klimaforskere. Utslippene i perioden oktober-desember har økt med 73 prosent siden 1975. Mer av permafrosten tiner enn før, og større mengder CO₂ frigis til atmosfæren. Funnene tyder på at klimamodellene forskerne bruker undervurderer hvor mye CO₂ som vil bli sluppet ut når Arktis fortsetter å varmes opp dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, sier Roisin Commane fra Harvard. Antakelser om at økte utslipp ville bli absorbert av arktiske skoger, må revurderes, mener forskerne.