Danmark skroter kystnære vindmøller   - Energi og Klima

Danmark skroter kystnære vindmøller  

Dansk snuoperasjon, Big Oil forlater Arktis, Shells togradersscenario, dobbeltsidige solceller og rikinger som kvitter seg med oljeaksjer.

Denne artikkelen er over 2 år gammel.
Kutter støtte: Danmarks regjering vil ikke ha flere kystnære vindmøller. Dette bildet er fra Aggersund på Jylland. (Foto: News Øresund - Johan Wessman)
Kutter støtte: Danmarks regjering vil ikke ha flere kystnære vindmøller. Dette bildet er fra Aggersund på Jylland. (Foto: News Øresund – Johan Wessman)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

STOPP FOR VINDMØLLER: Danmarks regjering vil droppe planene om å bygge nye såkalte kystnære vindmøller. Dette prosjektet ble lansert for noen år siden og skulle være et rimeligere alternativ enn større vindmølleparker til havs. Planene inngår som en del av det store og brede energiforliket i Danmark og opposisjonen protesterer. Det gjør også vindmølleindustrien. Det nye signalet fra regjeringen kommer bare dager etter kunngjøringen om at Danmark totalt vil legge om finansieringen av fornybar energi ved å droppe den såkalte PSO-ordningen. Den har innebåret at forbrukerne har betalt for subsidiene til fornybar energi over strømregningen, mens det nye forslaget betyr at kostnadene skal dekkes over statsbudsjettet. Kostnadene ved PSO-ordningen har økt kraftig de siste årene, blant annet på grunn av lave strømpriser i kraftmarkedet. Med omleggingen vil strøm bli billigere i Danmark både for forbrukere og industri.

BIG OIL FORLATER ARKTIS: Tirsdag denne uken ble det kjent at ConocoPhillips, Eni, Iona Energy – og også Shell som vi har visst om en stund – alle leverer tilbake sine tillatelser til å bore i amerikanske, arktiske farvann. Etter å ha svidd av 2,5 milliarder dollar for rettighetene, har selskapene kommet på nye tanker: Med vedvarende lave oljepriser vil oljeutvinning i Arktis ikke lønne seg. «The U.S. Arctic is estimated to hold 27 billion barrels of oil and 132 trillion cubic feet of natural gas, but energy companies have struggled to tap resources buried below icy waters at the top of the globe», skiver Bloomberg denne uken. Washington Post gjør et nummer av at tilbakeleveringen skjer samme uke som fem nordiske ledere besøker Barack Obama og at tilbakeleveringen har blåst liv i debatten om hvordan vi best kan ta vare på et område som stadig viser tegn på sårbarhet for klimaendringer. Erna Solberg er en av de fem nordiske lederne som besøker Obama i dag, fredag.

I januar leverte Statoil tilbake 16 lisenser for det samme området fordi de ikke lengre ble ansett som konkurransedyktige i Statoils globale portefølje. Selskapet stengte kontoret i Alaska.

KULLFRIE TIMER i UK: Storbritannia slår egne fornybarrekorder stadig vekk, også denne uken. Ifølge UKs National Grid var ingen av landets kullkraftverk i sving mellom midnatt og klokken fire natt til tirsdag. UKs første kullkraftverk så dagens lys mot slutten av Victoriatiden, i 1882, og siden da har kullet forsynt britene med lys, varme og strøm. Kull har i alle år vært landets største kraftkilde, faktisk helt fram til for tre år siden, skriver nettstedet reneweconomy. Britene skal stenge ned alle sine kullkraftverk innen 2025, kjernekraft, gass og fornybart skal erstatte denne produksjonen. Landet står nå midt oppe i en krevende diskusjon om en mulig gigainvestering sammen med Électricité de France (EDF). Planen er å bygge historiens dyreste kjernekraftverk på britisk jord – Hinkley Point. Bloomberg Businessweek forklarer i denne ukens utgave at britiske forbrukere gjennom en slik gigantinvestering risikerer å bli «låst inne i» med en av verdens høyeste strømpriser.

SHELL OM TO GRADER: Som første store oljeselskap laget Statoil i fjor et scenario som skisserer hvordan verden kan møte togradersmålet. I «Energy Perspectives 2015» heter det at målet er krevende, men innen rekkevidde. Kanskje har Statoils arbeid fungert som et forbildeprosjekt? Nå kommer i alle fall Shell etter. I 2014 ga Shell ut et scenario der det het at verden kan takle og løse klimaspørsmålet innen utgangen av dette århundret, men heller ikke før. Siden da har verdens ledere blitt enige om å strekke seg mot en 1,5-gradersambisjon. I tillegg har flere av Shells eiere presset på for å få selskapet til å forholde seg aktivt til klimamålene. Påtrykket har gitt resultater. I det nye «under 2-grader»-scenariet fra Shell mener selskapet at teknologiinvesteringer, CCS-investeringer, energieffektiviseringstiltak og karbonprising kan bidra til å nå klimamålsettingene – innen 2070. I rapporten heter det dog at Shell foreløpig ikke har planer om å endre investeringsporteføljen som følge av sitt nye klimascenario, så inntil videre er den nye tenkningen bare på papirstadiet.

ASKO MED DOBBELTSIDIGE SOLCELLER: Denne uken skriver tu.no at Asko på Vestby tester ut en type solcelle som aldri før har vært testet her til lands: Solceller som fanger lys fra begge sider, og som kan egne seg særlig godt for norske lysforhold. «De dobbeltsidige solcellene produserer elektrisitet ikke bare av lyset som treffer direkte på taket, men også av lyset som treffer bakken og bilene under, og reflekteres opp igjen og treffer solcellenes underside. Det betyr at selv om carporten er fullstendig nedsnødd om vinteren, kan den produsere strøm fra lys som reflekteres opp fra bakken», skriver tu.no. Familieeide ASKO og moderselskapet NorgesGruppen AS har som mål å bli klimanøytralt primært ved å sette opp en egen vindpark i Rogaland, bruke store mengder solenergi til å kjøle ned varer og sørge for strøm til elbilene, og ved å produsere biogass av eget matavfall.

(Teknisk Ukeblad inkludert nettstedet tu.no ble for øvrig denne uken den verdige vinneren av prisen «Årets solstråle» for omfattende, interessant og etterrettelig journalistikk om solenergi, det vil si alt fra teknologiutvikling og brukerutvikling til rammevilkår nasjonalt og internasjonalt. Prisen deles ut av Norsk Solenergiforening.)

NB: Tar med denne bonussaken kjapt til slutt. The Guardian melder denne uken at Bill og Melinda Gates Foundation selger alle sine aksjer i oljeselskapet BP. Aksjene er verd 187 millioner US dollar og dermed har parets investeringene i fossil energi gått ned med 84 prosent siden 2014. I mars i år meldte Rockefeller-familien at den planla å trekke sitt veldedige fond ut av investeringer fra fossile selskaper – i all hovedsak olje. Det er mye som tyder på at The Guardians «Keep it in the ground»-kampanje har smitteeffekt blant noen av verdens rikeste.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.