Danmark blir grønnere

Det danske valget vil gi skjerpet klimapolitikk. Ellers om Joe Biden, Chiles lederskap, hetebølger, og skremmende rask økning i CO₂-innholdet i atmosfæren.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som har gått. Her er historiene jeg har plukket ut.

Danmark blir grønnere

Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030.

Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark.

Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå.

Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering.

Klimapakke fra Joe Biden

Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører.

2018 – nest verst på 60 år

På Hawaii måles CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO₂ det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO₂ for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO₂-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen.

Hetebølger rammer

Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde.

Viva Chile!

Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.