CO2-toll i EU? - Energi og Klima

CO2-toll i EU?

EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.

Å kutte utslipp i industrien blir viktig i Europa. Det trengs politikk som gir utslippsreduksjoner, uten karbonlekkasje. Bildet er fra karbonfangstanlegget på Mongstad. (Foto: TCM)

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

CO2-toll i EU?

En av sakene på bordet til den nye EU-kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, er å innføre tiltak som kan få ned utslippene i industrien, særlig i sektorer som stål, aluminium, gjødsel – industriproduksjoner som er utslippsintensive og samtidig utsatt for global konkurranse. På den ene siden er behovet for utslippskutt stort, på den andre siden kan EUs industri bli utkonkurrert fra land som ikke har CO2-kostnader. Et forslag til å bøte på dette er å innføre en CO2-toll, som ilegger importvarer fra for eksempel Kina eller USA en skatt som tilsvarer utslippskostnadene for europeisk industri. I oppdragsbrevet til den italienske økonomikommissæren, Paolo Gentiloni, skriver von der Leyen at han skal arbeide for å innføre en slik CO2-skatt, ifølge Energywatch.dk.

Dette er ingen enkel operasjon; slike reguleringer må være innenfor reglene i WTO – og man kan fort tenke seg at mottiltak iverksettes, ikke minst i tider der handelskonflikter truer. En forskergruppe i «Climate Friendly Materials Platform» har denne uken, omtalt hos Bloomberg, kommet med forslag til tiltak som kan være like effektive som en CO2-toll, men som unngår noen av ulempene. Istedenfor toll foreslår de en «climate contribution» som kalkuleres på bakgrunn av utslippskostnadene. Dette kan innføres i enkelte land før andre. De foreslår også bruk av såkalte «contracts for difference», både industriprodukter og for fornybar energiproduksjon. Det innebærer at myndighetene kan garantere en gitt CO2-pris, uten at det oppstår «oversubsidiering». Bruk av offentlige innkjøp for å stimulere nye CO2-frie materialer nevnes også, i tillegg til regler som utfaser utslippsintensive produkter og prosesser.

Det er all grunn til å tro at denne typen klimapolitikk vil bli mer vanlig utover på tyvetallet, og den vil kunne være viktig for eksempel for å sikre karbonfangst og -lagring eller CO2-frie produksjonsprosesser for gjødsel og stål.

Utviklingen av EUs politikk på dette feltet vil være svært viktig for Norge og norske selskaper, enten det innføres en CO2-toll eller andre virkemidler. EU er en tollunion og den ytre handelspolitikken fastsettes i fellesskap. EØS-avtalen er ikke en del av tollunionen. Produktstandarder og andre regler vil imidlertid være en del av EØS.

New York vs Exxon i klimasøksmål

Det pågår en veldig interessant klimarettssak i New York. Delstatens statsadvokat har satt Exxon på tiltalebenken, anklaget for å ha forledet sine investorer. Kjernen i anklagen er at Exxon skal ha brukt andre – og lavere – CO2-kostnader i sine interne analyser enn de opplyste offentlig overfor markedet. Derfor kan tjæresandinvesteringene i Canada være mindre verdt – og mer eksponert for CO2-kostnader – enn investorene er opplyst om, mener statsadvokaten. Exxon avviser anklagene. Bakgrunnen for saken kan leses på Climate Liability News, et nettsted som har spesialisert seg på å dekke ulike former for klimasøksmål. Inside Climate News har bred dekning av den pågående rettssaken, blant annet referat fra vitnemålet tidligere Exxon-sjef Rex Tillerson ga onsdag. Tillerson, som en periode var Donald Trumps utenriksminister, avviser at selskapet har gjort noe galt.

Bilgiganter støtter Trump vs California

General Motors, Fiat Chrysler og Toyota ga denne uken støtte til Donald Trumps angrep på Californias strengere utslippskrav for biler. De er blitt presset til dette, ifølge New York Times. Andre bilfabrikanter som Ford, VW og Honda, har ingen innvendinger mot at California viderefører sine «særkrav» overfor bilindustrien. Striden handler om California fortsatt skal ha rett til å sette egne regler, eller om dette skal bestemmes på føderalt nivå. Under Obama ble det innført vesentlig strengere utslippskrav til biler, som skulle gjelde for hele USA, men dette regelverket har Trump trukket tilbake. Motstanden mot Trumps politikk, og protestene mot bilfabrikantene som støtter ham, er betydelig. Blant annet har den tidligere New York-ordføreren Michael Bloomberg sagt klart fra hva han mener. Og her er det en Subaru-kjørende «treehugger» som er skuffet over at hans bilmerke, som tar ham trygt ut i skog og mark, har valgt Trumps side i saken.

Hva kan stoppe kullet i Sørøst-Asia?

Kullkraft er den største trusselen mot klimaet. I mange deler av verden, som i USA og Europa, er kull for nedadgående, men bildet i Sørøst-Asia er veldig annerledes. IEA mener kullforbruket kan bli doblet til 2040. I Vietnam, Indonesia og Filippinene er 25 GW under bygging og 49 GW under planlegging. Dette er alene nok til å blåse klimamålene i Paris-avtalen. Tankesmien E3G har akkurat lansert rapporten «Delivering a zero carbon economy in South East Asia», der det fremmes en rekke anbefalinger om hvordan politiske og økonomiske aktører kan bidra til å dreie utviklingen i en annen retning. Temaet er aktuelt også for Norge. På Zero-konferansen neste uke er både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre med i en sesjon med tittelen «Hvordan kull kan utkonkurreres i vekstøkonomier?» Man vet hva som skal til for å få utslippene ned. Fornybar energi må bygges ut i et raskere tempo enn veksten i energietterspørselen. Utviklingen i India så langt i år viser et trendbrudd i positiv retning, ifølge en analyse i Carbon Brief. Utslippsveksten er lavere enn på nesten to tiår, fordi fornybar energi tar større andeler enn tidligere.

Saudi-Arabia vil innføre kvotehandel

Saudi-Arabia vil innføre et system med kvotehandel for CO2, sa prins Abdulaziz bin Salman på en konferanse i Riyadh denne uken, ifølge Reuters. Detaljer om hvordan systemet vil bli utformet er ikke kjent. Saudi-Arabia skal være vertskap for G20-møtet i 2020 og klima er løftet opp på agendaen. Reuters setter dette i sammenheng med planene om å børsnotere Aramco – i en tid preget av økende klimabevissthet og ønske hos stadig flere om å skifte vekk fra fossil energi. FT skriver om børsnoteringen – investorer kan starte tegningen av aksjer neste uke, mens planen er å notere aksjen på børsen i Riyadh fra 11. desember. Hvordan markedet verdsetter Aramco er et interessant signal om forventningen til verdier på oljereserver fremover. Saudi-Arabia er verdens nest største oljeprodusent, etter USA. Men de er enda verre oljesløsere enn amerikanerne. Saudi-Arabia, med omkring 30 millioner innbyggere, bruker 3,7 millioner fat olje om dagen, ifølge BP-statistikken. Men frem til 2030 skal det bli andre boller, ifølge prins Abdulaziz. Prisreformer og effektiviseringsprogrammer skal redusere den innenlandske etterspørselen med 2 millioner fat om dagen – målt mot tidligere fremskrivninger. Ifølge IMF trenger Saudi-Arabia en oljepris på omkring $80-85 for å balansere budsjettet sitt.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.