Britenes vei mot nullutslipp koster mindre enn tidligere antatt - Energi og Klima

Britenes vei mot nullutslipp koster mindre enn tidligere antatt

I 2050 vil penger brukt, bli til penger spart for britene, ifølge ny rapport. Les også om dansk skattekrangel, Paris-avtalen fem år etter og utslippsvekst blant Europas rikeste.

På halvannet år har britene fremskyndet tidspunktet for å klare 80 prosent klimagassreduksjon med 15 år - fra 2050 til 2035. Foto: Raghavvidya cb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Et veikart til britisk nullutslipp

Nyheten: Den uavhengige Climate Change Committee presenterte onsdag sitt sjette karbonbudsjett for Storbritannia – denne gang for perioden 2033 til 2037 – og for første gang har man utvidet arbeidet til å bli et konkret veikart for hvordan landet skal oppnå nullutslipp i 2050. 

#Fempåfredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet #Fempåfredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet kan du få gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Bakgrunn: Rapporten, som har tatt to år å utarbeide, kommer i forlengelsen av en rekke klimarelaterte nyheter fra britene. Det er allerede vedtatt at landet skal nå netto nullutslipp i 2050, og i andre halvdel av november kom statsminister Boris Johnson med en tipunktsplan som skulle gi en grønn, industriell revolusjon (lytt til podkast fra Energi og Klima om planen her), og senest for en uke siden kom et nytt mål om å redusere utslippene med 68 prosent innen 2030. 

Men det er nødvendige grep, for Storbritannia er ikke i rute til 2050. Ser man på det fjerde (2023-2027) og femte (2028-2032) karbonbudsjettet, så river man listen i begge periodene.

I det nye budsjettet fremgår det at Storbritannia må redusere utslippene med 78 prosent innen 2035 for å klare 2050-målet. Å gjennomføre veikartet vil fra 2030 og utover medføre kostnader på rundt 50 milliarder pund årlig, men CCC har regnet seg frem til at økt effektivitet med nye løsninger gjør at i deres hovedscenario vil kostnaden være 1 prosent av BNP. Noe som er lavere enn tidligere antatt. I praksis estimerer man at investeringer og økonomiske fordeler nuller hverandre ut. – Det kommer til å puste liv inn i britisk økonomi, sier sjef for CCC, Tony Stark til Bloomberg.  

Min analyse: Budsjettet er dyptinngripende langs alle sektorer og endringene vil merkes på hjemmebane. Både fordi man anbefaler å ta alle kutt nasjonalt og kun kjøpe klimakvoter dersom man ønsker å overgå målene i budsjettet, men også fordi tiltakene i langt større grad må skje hjemme hos innbyggerne.  

Financial Times har rett i at budsjettet plasserer en tung bør på forbrukernes skuldre, men det er også en nødvendighet. Der man før kunne oppnå store klimakutt ved å stenge kullproduksjon, er kjøp av elbil, installering av varmepumpe, mindre kjøtt og utfasing av gasskomfyren blant overskriftene. 97 prosent av nybilsalg må være elektrisk innen 2030, kjøttforbruket reduseres med en femtedel og nye gasskjeler bør bli forbudt i 2033, for å tallfeste noen av tiltakene. For en komprimert, men likevel detaljert gjennomgang av alle sektorer anbefaler jeg å lese Carbon Briefs oppsummering.  

Sett med norske øyne er nok fremtidig forbruk av gass det meste interessante, ettersom Storbritannia er nest største importør av norsk gass. Her foreslår man en fullstendig utfasing av elektrisitet fra gass uten karbonfangst og -lagring innen 2035. I analysens hovedscenario anslås det at energibehovet fra gass vil halveres i løpet av de neste 15 årene, fra ca 900 TWh til 450 TWh. Det er verdt å merke seg at denne nedgangen ikke veies opp av økt hydrogenbruk – hvor man anslår å bruke 200 TWh i 2050.  

Et annet norsk blikk er verdt å kaste på detaljgraden og åpenheten rundt datagrunnlaget. Regjeringen skulle opprinnelig legge frem sin klimamelding – om hvordan man når våre egne 2030-mål – før jul, men i dag kom nyheten om at det er utsatt til 2021. I den grad klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn manglet lesestoff i julen, kan han godt la seg inspirere av britene. 

Hva skjer fremover: Gjennom «The Climate Change Act» er den britiske regjeringen pålagt å legge frem juridisk bindende karbonbudsjett, som skal være byggeklosser mot 2050-målet. Budsjettet som nå er lagt frem, er rådgivende, men regjeringen plikter å iverksette politikk som sørger for at målsetningene nås.  

Vil du gå dypere? Det er laget sektorvise oppsummeringer hvor man kan se nærmere på for eksempel elektrisitetsproduksjon, shipping, luftfart og jordbruk, for å nevne noen områder. Onsdagens lansering er også tilgjengelig i opptak på YouTube.

Vi støtter Energi og Klima:

Tid for å gjøre opp status: Fem år siden Paris-avtalen

Nyheten: 13. desember er det fem år siden Paris-avtalen ble inngått under FNs 21. klimakonferanse. Hva har skjedd siden den gang?

Bakgrunn: Ifølge en ny studie publisert i Nature Climate Change vil en vellykket oppfølging av Paris-avtalen få merkbar effekt i løpet av de 20 årene, skriver Carbon Brief. Men da trengs det endring, ifølge FNs miljøprogram. En fersk studie av utslippsgapet som viser hvor vi er på vei og hvor vi bør være, viser at temperaturøkningen ser ut til å være det dobbelte av 1,5 graders-målet.  

Derfor er det kanskje ikke så rart at The Guardian i sin dekning av 5-årsjubileet stiller spørsmål om Paris-avtalen er sterk nok? På noen områder har man mislykkes, skriver avisen. De globale utslippene er høyere i dag enn i 2015, bruken av fossile energikilder er ventet å øke med to prosent, temperaturen har steget mer enn 1 grad og ekstremvær gjør seg stadig mer gjeldende.

Til gjengjeld må man ikke overse det positive. Av nybygget kraftproduksjon i 2020 står fornybar energi for 90 prosent, ifølge IEA og 127 land som står for 63 prosent av de globale utslippene, har vedtatt eller vurderer nullutslipp, ifølge Climate Action Tracker. Deres analyse fem år etter Paris-avtalen er av det mer optimistiske slaget – målet er innenfor rekkevidde. Les også Climate Home News sin oppsummering, hvor de vektlegger viktigheten av at 1,5-scenario og nullutslipp nå er normalisert i den offentlige samtalen.  

Fornybarsjefer forlater Shell etter intern uenighet

Nyheten: En rekke direktører innen fornybar energi har sagt opp sine stillinger hos Shell.

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis!

Det gjør du enten i iTunes, Google Podcast, PocketCast, Spotify eller Podbean. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.

Bakgrunn: Ifølge Financial Times er avgangen knyttet til uenighet om Shells nye strategiplan, som er ventet i løpet av et par uker. Blant andre har leder for solenergi, lagring,- og landbasert vindkraft, Marc van Berven, tatt sin hatt og gått. Selv om ikke alle avgangene kan knyttes direkte til selskapets omstilling, stiller FTs kilder spørsmål om den nye strategiplanen vil innebære noen endring i det hele tatt.

Tidligere i år annonserte selskapet at det innen 2050 skulle være klimanøytralt med tanke på egen drift, og for majoriteten av såkalte Scope 3-utslipp – utslipp knyttet til bruk av Shells produkt. Konsernsjef Ben van Beurden uttrykte tilfredshet over at Joe Biden vant det amerikanske presidentvalget ettersom det ville styrke en overgang til ren energi. Men nå møter han altså intern uro før selskapet i februar skal konkretisere sin egen overgangsfase.

Hvordan gjøre utslippskutt sosialt rettferdige?

Nyheten: En ny rapport fra Oxfam International viser at utslippskutt i EU siden 1990 i hovedsak er oppnådd hos personer med lav og middels høy inntekt. Blant dem med høyest inntekt økte utslippene.

Bakgrunn: Analysen bygger på estimerte utslipp fra personlig forbruk utarbeidet av Stockholm Environment Institute for perioden 1990-2015. Den viser at utslipp henger tett sammen med inntektsnivå. De 10 prosent rikeste innbyggerne i EU står for over en fjerdedel av forbruksrelaterte utslipp.  

I et intervju med Euractiv tar Oxfam-leder og medforfatter av rapporten, Tom Gore, til orde for å bruke EUs grønne giv til å rette opp skjevfordelingen av klimakutt på inntektsgrupper. – Det er på tide å forby SUV-er, skattlegge flydrivstoff, investere i husrenovering og offentlig transport for å redusere fattigdom på energi og drivstoff.  
 
Vil du fordype deg? Datasettet som utgjør grunnlaget for rapporten er tilgjengelig her.  

Grønn skattereform vedtatt i Danmark

Nyheten: Den danske regjeringen sikret seg onsdag flertall i Folketinget for sin grønne skattereform.

Bakgrunn: Reformen har sin bakgrunn i danskenes klimaforlik fra i sommer, hvor man ble enige om at landet skal redusere sine klimagassutslipp med 70 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Skattereformen ble lagt frem av regjeringen i slutten av november og ble møtt med kritikk, spesielt for mangelen på en ambisiøs, enhetlig CO2-avgift.  

I avtalen mellom regjeringspartiet Sosialdemokratene og Venstre, SF, De radikale og De konservative, er spørsmålet om CO2-avgift lagt til avtalens andre fase – fra 2023. Det er avtalepartnernes ambisjon at denne skal være på plass i 2030. Det partipolitisk uavhengige Klimarådet mener en slik avgift bør være på 1500 danske kroner per tonn utslipp. I dag er avgiften på 177 kroner per tonn utslipp, skriver nettstedet Klimamonitor.  På lederplass kaller avisen Information avtalen en fallitterklæring, mens Politiken skriver at avtalen er et skritt frem, men slett ikke nok.  

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.