Fem på fredag: Britene vedtar nullutslipp i 2050 - Energi og Klima

Fem på fredag: Britene vedtar nullutslipp i 2050

Helt på tampen av sin periode som statsminister vil Theresa May lovfeste mål om netto null utslipp i 2050. Les også om vekst i energibehovet, sykdomsspredning, regjeringsforhandlinger i Danmark og rushtidsavgift.

Theresa May lovfester mål om netto nullutslipp i 2050. Flickr/Tiocfaidh ár lá 1916cbd

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte saker fra uken som har gått.

Britene vedtar nullutslipp i 2050

I begynnelsen av mai skrev vi om en anbefaling fra det britiske klimarådet om å gå for nullutslipp i 2050. Anbefalingen var forventet å bli vedtatt – og onsdag bekreftet May dette. Financial Times skriver at dette vil skje gjennom å endre klimaloven fra 2008 og legge til et juridisk bindende mål om å nå netto null utslipp i 2050. På denne måten skal Storbritannia (som også ønsker å avholde FNs klimamøte COP26 i 2020) i løpet av de neste 30 årene avslutte sitt bidrag til klimakrisen – samtidig som May jobber inn et litt bedre ettermæle. Kritikerne spør hvordan dette målet skal nås. I en pressemelding skriver regjeringen at de fortsatt vil ha muligheten til å kjøpe klimakvoter. På spørsmål fra Carbon Brief om internasjonal luft- og skipsfart svarer statsministerens kontor at «This is a whole economy target…and we intend for it to apply to international aviation and shipping.» Anbefalingen fra klimarådet inkluderer mål om 100 prosent elektrisk nybilsalg i 2035, planting av tre milliarder trær og utskiftning av 20 millioner gasskjeler.

Og apropos hvordan dette skal nås: Et gigantisk batteri skal installeres ved Storbritannias største landbaserte vindmøllepark, Whitelee wind farm, i nærheten av Glasgow. Vindmølleparken kan produsere nok strøm til alle husholdningene i Glasgow. Når man får muligheten til å lagre vindkraften bidrar det til å øke tilførselen av fornybar energi – også når det ikke blåser.

Ekstremvær førte til vekst i energibehovet

Verdens energiforbruk økte med 2,9 prosent i 2018 – og her spilte ekstremværet en sentral rolle. I USA hadde man for eksempel det høyeste antallet av svært varme og svært kalde dager siden 1950. Slike endringer fører til høyere energibehov. Tallene kommer fra BPs årlige gjennomgang av verdens energiforbruk, BP Statistical Review of World Energy som ble lansert denne uken. Under lanseringen i London uttalte administrerende direktør Bob Dudley: “The world is not on a sustainable path, if anything we are moving further away from it rather than getting closer”. Samtidig har BP en strategi som minner mye om Equinor med fokus på at de er med på omstillingen, samtidig som at verden trenger mer energi – og ikke minst mer olje og gass fremover.

Strømproduksjonen steg med 3,7 prosent i 2018 – en av de sterkeste økningene de siste 20 år. Globalt kommer fremdeles mesteparten av kraftproduksjonen fra kull, med 38 prosent. Fornybar energi kommer på andreplass med 25 prosent (i hovedsak vann, vind og sol), og gass på tredje med 23,2 prosent. Samtidig synker andelen av både olje og atomkraft.

Andel av global strømproduksjon fordelt på type, fra BP

Sykdomsspredning med klimaendringer

I en varmere og mer urbanisert verden vil spredningen av dengue-feber øke, viser en ny studie publisert i Nature Microbiology denne uken. Årlig er det 100 millioner tilfeller av dengue-feber som er alvorlige nok til å forårsake symptomer. Det er også estimert at rundt 10 000 dødsfall årlig er forårsaket av sykdommen, skriver The New York Times. Spredning forverres med økt oppvarming, og derfor forklarer en av forskerne bak studien at dette er et hint om at vi kan redusere eller stoppe slik spredning ved å kontrollere utslippene våre.

Nyheten kommer i ettertid av en ny rapport fra det europeiske vitenskapsakademiet om behovet for klimatiltak for å beskytte folks helse i Europa. Her nevner de blant annet risikoen for økt og endret spredning av sykdommer, inkludert vannbårne sykdommer.

Grønt systemskifte i Danmark?

Det danske folketingsvalget ble døpt et klimavalg, og nå er det store spørsmålet hvilken retning en kommende regjering ledet av Socialdemokratiets Mette Frederiksen skal ta. Forhandlingene pågår, og allerede i helgen diskuterte de fire partiene Socialdemokratiet, Enhedslisten, SF og Radikale Venstre tema som klima og miljø. Ikke uten grunn – dette var et signal til velgerne om at de tar dem på alvor. Også fordi det ville vært vanskelig for de fire partiene å gå videre med andre forhandlinger dersom de ikke kommer til enighet på klima. Her vil Socialdemokratiet kutte klimagassutslippene med 60 prosent fra 1990 i 2030, mens de tre andre vil kutte 70 prosent. Etter helgen sa lederen for Radikale Venstre, Morten Østergaard, til TV2 at dette kan bli det store, grønne systemskiftet, men at han var usikker på hvorvidt Socialdemokratiet var villige til å forplikte seg til å øke ambisjonen. Det er tre helt sentrale spørsmål forhandlingene vil vise: Kan de tre dytte Socialdemokratiet fremover, hvordan skal de nå målet – og ikke minst: hvordan skal de finansiere det? På det siste er det nok størst forskjell mellom dem, og spesielt mellom Enhedslisten og SF på den ene siden og Radikale Venstre på den andre siden. En ting er de enige om: Det skal være avgifter på flyreiser – her står Danmark alene uten avgift foreløpig. Enhedslisten og SF ønsker å finansiere klimapolitikken med økte skatter og avgifter, mens Radikale Venstre ønsker andre løsninger, for eksempel redusere eller fjerne den «grønne check», en liten kompensasjon til alle borgere for økt grønn avgift, og å innføre veiprising – eller roadpricing på godt dansk.

Uunngåelig rushtidsavgift

Og mens vi snakker om veiprising: Eksperter mener nemlig at dette er et uunngåelig virkemiddel, skriver Forbes. Generalsekretæren for The International Association of Public Transport (UITP), Mohamed Mezghani, understreker at det er viktig at inntektene delvis brukes til å utvikle den offentlige transporten. Mezghani påpeker at elektrifisering ikke er den eneste løsningen: “Having one person per car is not sustainable, even if these cars are electric cars,” sier han til Forbes. London introduserte rushtidsavgift allerede for 16 år siden.

Tirsdag gikk også den såkalte 50×50 Commission ut med anbefalinger for hvordan USAs transportsektor kan kutte 50 prosent innen 2050. Kommisjonen ble stiftet i fjor høst av The Alliance to Save Energy, og inkluderer medlemmer fra bilprodusenter, kraftselskap og miljøbevegelsen. Poenget er å komme med tverrpolitiske anbefalinger. Fremover vil de bruke dette for å påvirke folkevalgte – og her kan det økte fokuset på en Green New Deal hjelpe. Dette skjer samtidig som bilindustrien oppfordrer Trump til å stoppe sine planer om å fjerne utslippsstandarder innført under Obama.  

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.