Brannene i USA forteller at klimakrisen er her nå

USA kan bli grunnleggende forandret av klimaendringene. Brannene på vestkysten er et forvarsel om at store områder kan bli ubeboelige. Les også om press mot Kina fra EU og at Google og Facebook vil kutte utslipp.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Branner og flommer i USA

Nyheten: Klimaendringene forverrer brannene på vestkysten i USA. Hete og tørke – som klimaforskerne har varslet – gir større og flere branner enn noensinne. På den andre siden av kontinentet dumper orkanen Sally enorme nedbørsmengder og skaper storflom. Klimakrisen er her, konstaterer FT.

Bakgrunn: USA – slik vi kjenner landet i dag – kan bli grunnleggende forandret fordi klimaendringer gir storstilt migrasjon. Brannene på vestkysten er forsmaken på en utvikling som kan gjøre store områder ubeboelige, skriver Abrahm Lustgarten i Pro Publica/New York Times. I en omfattende og lesverdig tekst forteller han om hvordan klimaendringene kan gi store folkeforflytninger. Tørke, ekstremvarme og vannmangel kan endre livsvilkårene i stater som Arizona og Nevada. På vestkysten ser vi hvordan branner kan ødelegge hele samfunn. I andre deler av landet kan grunnvannsreservoarer tørke opp. På deler av østkysten er mer ekstremvær som orkaner truende. Og på litt sikt kan havstigning ramme begge kyster og tvinge folk lenger opp på land.

Klimaendringene vil medføre store menneskelige og økonomiske kostnader. For eksempel blir det umulig for folk å få forsikret husene sine i utsatte områder. Fallende eiendomspriser vil være resultatet. Det betyr at bankenes utlån blir usikre, og dette kan igjen skape finansielle sammenbrudd. De offentlige ordningene for reassuranse tømmes.

Lustgarten viser også hvordan krisen forsterkes fordi amerikanerne har vært vant til å tenke at naturen kan underlegges ved hjelp av penger og teknologi. Siden orkanen Andrew rammet Florida i 1992 har fem millioner flyttet til staten med påfølgende byggeboom langs kyststripen. Mens Colorado-elven har blitt mindre i 33 år er befolkningen i knusktørre Nevada doblet og Phoenix har fått 1,5 millioner nye innbyggere. Man har ikke tatt hensyn til naturen, men prøvd å overvinne den.

Min analyse: USAs håndtering av klimatrusselen – og klimapolitikken – er til å bli tungt deprimert av. Verdens rikeste og mektigste land kunne ha vært en drivkraft for endring tilbake på åtti- og nittitallet, men økonomiske og politiske krefter som så seg tjent med å fremme de fossile energiinteressene, hadde sånn innflytelse at handling ble umulig. Det er et ekstremt tungt politisk, økonomisk – og etter hvert også juridisk ansvar – som hviler på selskapene og grupperingene som hadde som forretningside å undergrave klimavitenskapen. Riktignok skjer det mye positivt i mange stater og byer, men på toppen sitter Donald Trump. Han har gjort stor skade de fire årene han har styrt. Fire ytterligere år kan gi uoverskuelige virkninger for et land som er i dyp politisk krise. Joe Biden kan bidra til å få både USA og verden på et bedre spor.

Vil du gå dypere? Tidsskriftet Scientific American har aldri tidligere gitt anbefalinger ved presidentvalg. Nå gjør de et unntak og ber folk stemme på «health, science and Joe Biden for president».

Se denne presentasjonen av brannene på vestkysten i Los Angeles Times.

Her har The Atlantic en artikkel som forklarer hvorfor det brenner.

Og for de som er interesserte i utenrikspolitikk. Her er Jason Bordoff i Foreign Policy om hvordan USA bør sette klima i sentrum for all utenrikspolitikk.

EU-press mot Kina

Nyheten: EU pusher Kina til større utslippskutt. Kina er villig til å kutte mer utslipp og vurderer et langsiktig mål om karbonnøytralitet, sa en talsmann for kinesisk UD etter et virtuelt toppmøte med EU-ledere tirsdag.

Bakgrunn: Tysklands forbundskansler Angela Merkel, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og presidenten i EU-rådet Charles Michel hadde denne uken et virtuelt toppmøte med Kinas leder Xi Jinping. Climate Home News skriver at EU-toppene brukte muligheten til å be kineserne om å trappe opp klimainnsatsen. Riset bak speilet er at EU kan sette inn tiltak mot kinesisk import til Europa hvis Kina ikke forplikter seg til klimagassutslipp som monner. Svaret fra kineserne oppfattes som positivt – ikke minst opp mot Glasgow-møtet neste høst. EUs klimadiplomati overfor Kina er viktig, spesielt i lys av USAs fravær.

Facebook og Google kutter utslipp

Nyheten: Mens California brenner har Facebook og Google presentert nye og mer ambisiøse mål om å kutte klimagassutslipp. Facebook vil ha en leverandørkjede som er fullstendig avkarbonisert i 2030, mens Google lover at all strømmen de bruker – hvert minutt året rundt, over hele kloden – skal være karbonfri i 2030.

Bakgrunn: De globale tech-gigantene er store strømforbrukere. Greentech Media viser til at behovet for datalagring er stort og økende. Datalagring krever mye strøm. Derfor er det viktig hvordan strømmen selskaper som Facebook og Google bruker, er produsert. Disse selskapene var tidlig ute med å sette klimamål for egen virksomhet, men ambisjonene som nå presenteres, er vesentlig skarpere enn før. Å sørge for at alle leverandørkjeder over hele verden er karbonfrie (Facebook) er en stor oppgave, og reiser også spørsmål om bruk av kvoter/offsets. Men det viktigste svaret er å bygge mer fornybar energi. Facebook har 5,4 GW kontraktfestet og 2 GW online. Googles mål om bare å bruke karbonfri elektrisitet, reiser i tillegg noen tekniske spørsmål. Dette er enkelt i land med vannkraft, men der sol/vind er eneste tilgjengelige fornybare kilde vil det være bruk for batterier. Google har nå 1,6 GW i drift, men har mål om 5 GW ny kapasitet før 2030.

I Facebooks klimaplaner ligger det for øvrig også mål om mer faktasjekking – for å redusere desinformasjon om klima på plattformen.

Grønn sement i Danmark

Nyheten: Den danske regjeringen og den store sementprodusenten Aalborg Portland har inngått en avtale som betyr en CO₂-reduksjon på 660.000 tonn, melder Danmarks Radio.

Bakgrunn: Et stort flertall i Folketinget satte i fjor mål om å redusere Danmarks CO₂-utslipp med 70 prosent i 2030 målt mot 1990, og Danmark skal etter planen være CO₂-nøytrale i 2050. Klima-, energi- og forsyningsminister Dan Jørgensen sier til DR at han tror at man med meget tett samarbeid mellom myndigheter, stat og virksomheter kan utvikle nye produksjonsmetoder i industrien. Aalborg Portland vil nå målene om utslippsreduksjon gjennom utfasing av fossile brensler, energieffektivisering og CO₂-fangst.

Vil du gå dypere? Klima- og energiomstillingen er ingen enkel sak i Danmark heller. Les denne kommentaren i Altinget om at Mette Frederiksens støttepartier er i ferd med å miste tålmodigheten.

Mat og klima

Nyheten: Hva er klimaeffekten ved kjøtt-, melkeprodukter og vegetabilsk mat? Carbon Brief har denne uken satt søkelys på mat og klima.

Bakgrunn: Omkring en fjerdedel av de globale klimagassutslippene er knyttet til matproduksjon. Carbon Brief presenterer nå mye stoff som belyser koblingen mellom mat og klima. En rekke eksperter og forskere gir sine råd og vurderinger om hva som bør gjøres for å ta ned matens klimaavtrykk. Koronakrisen gir også mye mer matsvinn enn «normalt» fordi den skaper problemer i verdikjedene, skriver forskeren Bojana Bajzelj ved det svenske landbruksuniversitetet.