BP-sjefen lover nullutslipp - Energi og Klima

BP-sjefen lover nullutslipp

Med Bernard Looney i sjefsstolen lover BP både «purpose» og klimaambisjoner. Men oljegiganten har lagt seg på den litt diffuse «netto null»-linjen. Les også: Er utslippstoppen nådd? Tyskland ønsker grønn hydrogen fra Vest-Afrika.

Flickr/Mike Mozartcb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

BP skal være et energiselskap med «purpose» og netto nullutslipp i 2050

Nyheten: Britiske BP meldte denne uka at oljeselskapet skal jobbe for å bli karbonnøytralt innen 2050 eller før. For BP betyr det blant annet å oppnå netto null utslipp på tvers av sine operasjoner og fra olje- og gassproduksjonen. BP vil også kutte 50 prosent i karbonintensiteten innen 2050 og øke andelen av investeringene i annen virksomhet enn olje og gass over tid.

Det store bildet: Presset mot verdens store forurensere øker. Equinor meldte nylig at de vil halvere karbonintensiteten innen 2050. Spanske Repsol meldte i fjor at de vil nå netto null i 2050. Franske Total skal kutte sine klimagassutslipp fra 46 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015 til 40 i 2025. Og med sin «Net Carbon Footprint»-ambisjon skal Shell halvere livssyklus-karbonintensiteten innen 2050. Denne uka var det BPs tur. Selskapet har tidligere annonsert at med Bernard Looney i sjefsstolen starter en ny æra.

«Aksjonspunktene» er ikke helt tydelige, men retningen er klar.
Looney begrunner klimaambisjonen slik: «Verdens karbonbudsjett er begrenset. Vi trenger en rask overgang til netto null.» Og i uttalelsen fra styreleder Helge Lund, heter det: «Å sikte på netto null er ikke bare det rette for BP, det er det rette for våre aksjonærer og for samfunnet.»

Hvor er konflikten? BP-sjefen sier at de nye målene innebærer at selskapet skal investere mer i lav-karbonvirksomheter – og mindre i olje og gass – over tid. Men alle er ikke overbevist om at det vil gå raskt nok.

«Det er ingenting i denne uttalelsen som antyder at BP vil gå bort fra tidligere planer om å øke olje- og gassproduksjonen med 20% de neste ti årene», skriver Guardians Jonathan Watts i sin gjennomgang av BPs pressemelding.

Vi støtter Energi og Klima:

Mens den tidligere Obama-rådgiveren Jason Bordoff er mer positiv og skriver hos Reuters at BPs løfter er viktige av tre grunner:

  1. BP må være et grunnleggende annerledes selskap innen 2050.
  2. Skal lavkarbon-investeringer lønne seg, trengs sterkere klimapolitikk. Det kan endre BPs lobbyvirksomhet.
  3. Økte investeringer i lavkarbon-energi kan bidra til raskere teknologi-oppskalering. 

Er utslippstoppen nådd?

Nyheten: De energirelaterte CO2-utslippene flatet ut i 2019, ifølge nye data fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Mer fornybar energi, skift fra kull til gass og økt kraftproduksjon fra kjernekraft bidro til fall i utslippene blant annet i USA, EU og Japan. 
– Vi må nå jobbe hardt for å sikre at 2019 blir husket som en endelig topp i globale utslipp, ikke bare en pause fra veksten, sier IEA-sjefen, Fatih Birol.

Hva skjer fremover? I juni vil IEA offentliggjøre en spesialrapport som skal ta for seg hvordan verden kan kutte globale energirelaterte karbonutslipp med en tredjedel innen 2030. IEA vil holde et «Clean Energy Transitions»-toppmøte for statsledere, administrerende direktører, investorer og andre interesserte for å akselerere omstillingstakten.

Vil du gå dypere? Se hele presentasjonen av IEAs data her: Globale CO2-utslipp i 2019
Klimavakten presenteres utviklingen av CO2-utslipp fra 1960 basert på data fra Global Carbon Project.

Luftforurensning dreper 40 000 barn før de fyller 5 år

Nyheten: Svevestøv og andre miljøskadelige utslipp fra bruk av olje, kull og gass fører til at 40 000 barn i verden dør før de fyller fem år. I tillegg fører luftforurensning til 4,5 millioner for-tidlig-dødsfall, millioner av sykehusbesøk og milliarder av arbeidsfraværsdager. Kostnaden er estimert til 8 milliarder dollar dagen, tilsvarende 3,3 prosent av verdens BNP.

Bakgrunnen: En rapport fra Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) og Greenpeace Sørøst-Asia tallfester for første gang verdens samlede kostnader ved dødsfall, sykdom og arbeidsfravær som følge av luftforurensning.

Tyskland ønsker grønn hydrogen fra Vest-Afrika

Nyheten: Tyskland etablerer partnerskap med vestafrikanske land for å få tak i grønn hydrogen. – Grønt hydrogen er morgendagens olje, sier Tysklands forskningsminister Anja Karliczek til Reuters.

Bakgrunn: Hydrogen – komprimert, flytende eller som hovedingrediens i ammoniakk – kan spille en viktig rolle i transport og industri. Tyskland forventer stor etterspørsel, men vil være avhengig av import fra land der grønn hydrogen kan produseres billig.

Den tyske regjeringen jobber med en hydrogenstrategi og drøfter om såkalt blå hydrogen – fremstilt av gass med karbonfangst og -lagring skal inngå, eller om alt skal satses på grønn hydrogen.

Kan gigantiske demninger redde oss fra havstigning?

Nyheten: En gigantisk demning kan beskytte Europas kyster mot stigende hav, ifølge tyske og nederlandske forskere. En ny studie, omtalt i The Guardian, beskriver at man for 250-500 milliarder euro kan bygge Nordsjøen inne med en 475 kilometer lang demning mellom Nord-Skottland og Vest-Norge og ytterligere 160 kilometer mellom Vest-Frankrike og Sør-England. Hensikten er å beskytte 25 millioner europeere mot stigende hav.

Bakgrunn: Havet har steget med vel 20 cm siden starten av forrige århundre. De siste årene har havstigningen vært ca. 3,4 mm per år. Hvis klimagassutslippene fortsetter som i dag, er havnivået beregnet å stige opp mot 80 cm i dette århundre – og langt mer noen hundreår frem i tid.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.