Boris Johnson vil ha "grønn industriell revolusjon" og netto null i 2050 - Energi og Klima

Boris Johnson vil ha «grønn industriell revolusjon» og netto null i 2050

Boris vil skape en kvart million grønne jobber med ny klimaplan. Les også: 151 land med strengere klimaløfter, G20-landene ligger langt bak 1,5°C-målet og høy risiko gir mye høyere finanskostnader for olje og gass enn for fornybart.

Onsdag deltok statsminister Boris Johnson på "Green Investor Roundtable" i London, rett etter at han hadde lagt fram sin tipunktsplan for nullutslipp og en "grønn industriell revolusjon" i landet der "den industrielle revolusjonen" startet på 1700-tallet. Foto: Pippa Fowles / No 10 Downing Street.

Hver fredag plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem nyhetssaker fra utenlandske medier. Her er mine.

Boris vil starte en grønn industriell revolusjon

Nyheten: Denne uken lanserte britenes statsminister Boris Johnson en plan med tiltak for å nå netto null i 2050 og ved det skape 250 000 grønne arbeidsplasser de neste årene. Forbud mot salg av fossilbiler og firedobling av havvindproduksjonen til 40GW – innen ti år  – er to av punktene. Å utvikle verdens første by 100 prosent oppvarmet av hydrogen samt å sette 525 millioner pund i arbeid for å utvikle små og store atomkraftverk – er to andre. – Mye bra, men ikke nok til å nå 2050-målene, sier Carbon Briefs politiske redaktør Simon Evans.

#Fempåfredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet #Fempåfredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet kan du få gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Bakgrunn: Tidligere i uken meldte The Guardian at Boris Johnsons planer for å nå klimamålene, møtte hard motstand fra finansminister Rishi Sunak før lansering. Sunak mente tipunktslisten så langt ifra er tilpasset en statskasse preget av pandemien. Ikke uventet gjorde statsministeren som han ville. Noen medier – som The New York Times –  antyder at planene ble ekstra ambisiøse etter at det ble klart at Joe Biden blir USAs 46. president. Dessuten er de ti punktene egnet til å statuere en form for eksempel et år før Storbritannia er vertsland for FNs klimaforhandlinger (COP26).

Vil du lese mer? Carbon Brief har laget det jeg vil kalle en suveren gjennomgang av statsministerens plan. Den forklarer hva hvert enkelt forslag innebærer, hvordan ulike medier har omtalt planen, og hvordan den henger sammen med UKs lov av 2019 om netto-null klimagassutslipp i 2050. Min kollega Martin Hirth har dessuten de grønne revolusjonsplanene som tema i ukens Energi og Klima-podkast.

Ad

151 land med strengere klimakrav

Nyheten: Mer enn tre fjerdedeler av alle land som har undertegnet Paris-avtalen signaliserer nå at de vil stramme til egne klimakrav før nyttår. Dette selv om koronapandemien har gitt de fleste økonomier store kostnader. Det melder Reuters.

Bakgrunn: Paris-avtalen krever at alle land hvert femte år skal legge fram strammere klimamål som kan bidra til at verden når Paris-målene. Norge meldte til FN i februar at vi vil redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå – og altså innen 2030. Landenes nye planer skal utgjøre deler av grunnlaget for arbeidet knyttet til klimatoppmøtet i Glasgow som ble utsatt fra november 2020 til november 2021 på grunn av Covid-19. Det er Climate Vulnerable Forum (CVF) som har utarbeidet oversikten omtalt av Reuters. Brasil og Canada er blant den fjerdedelen som ennå ikke har levert noe.

G20-landene langt bak 1,5°C-målet

Nyhetene: Utilstrekkelig klimapolitikk fra G20-landene gjør at verden ikke klarer å nå 1,5°C-målet. Det kommer fram i The Climate Transparency Report 2020. Klimaløfter og klimatiltak per nå vil føre til 2,7°C oppvarming ved slutten av århundret, 0,1 prosent mindre enn anslått i 2018, skriver Euractiv fra rapporten.

Podkast: – Vi må nok røskes litt opp, for lite av det vi gjør er bærekraftig nok

Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas og Hanne Løvstad

Bakgrunn: Organisasjonen Climate Transparency har gitt ut denne rapporten i flere år. I år har den naturligvis med analyser knyttet til Covid-19 og anslår i så måte at energirelaterte CO2-utslipp fra G20-landene blir 7.5 prosent lavere ved slutten av dette året sammenliknet med fjoråret. Men reduksjonene står i fare for å bli reversert på grunn av støtte til fossile prosjekter som skal få i gang ny aktivitet etter pandemien. Netto null-løftene til EU, KinaJapan og Sør-Korea kan bidra til å begrense oppvarmingen til 2,3-2,4°C. Om også USA går mot netto null i 2050 kan verden vinne ytterligere 0,1°C.

Totalavkastningskravet for olje og gass mye høyere enn for fornybart

Nyheten: Analytiker og skribent Ariel Cohen forklarer i en ytterst interessant artikkel i Forbes denne uken hovedfunnene i Goldman Sachs-rapporten Carbonomics – The green engine of economic recovery. Analysene der viste at investeringer i fornybar energi i 2021 for første gang blir høyere enn i olje og gass. Hovedgrunn: Det fossile vurderes som risikabelt, og dermed blir kapitalkostnadene knyttet til olje og gass høyere enn for det fornybare. Når kapitalkostnadene blir høye, kan energiprosjekter naturligvis bli ulønnsomme og uaktuelle.

Bakgrunn: I 2016 anslo analytikere i WoodMackenzie at lete- og produksjonsselskaper ville kutte egne investeringer med med 22 prosent fra 2015 til 2020. Nå kan det se ut til at investeringene i oppstrøms olje og gass daler mer enn 60 prosent fra toppåret i 2014. Ifølge artikkelen bruker «Big Oil» om lag 14 prosent av egne investeringsbudsjett for 2021 på investeringer i det fornybare, mot 4 prosent i 2019. Utviklingen går fort, heter det i Carbonomics, som ikke er omtalt så mye i norske medier. I og med at den nå ble skrevet om i Forbes denne uken ville jeg trekke den fram som et apropos til at Olje- og energidepartementet torsdag 19. november kunngjorde utlysning av 25. konsesjonsrunde. Den kan også gjerne leses i lys av at Equinor lanserte et nytt scenario – Rebalance – denne uken, som min kollega Anders Bjartnes omtalte slik: – Signalene i Equinors normgivende scenario «Rebalance» er tydelige: Oljen går mot solnedgang og fornybar energi overtar.

Elbilene kan ta jobben som balansekraft i britenes kraftnett

Nyheten: Elbiler kan spille en nøkkelrolle i avkarboniseringen av både transport og strømforsyning, med smart lading og en teknologi som gjør at energien kan brukes mer effektivt. Bilene kan lades når solen skinner eller vinden blåser, og strømmen fra elbilene kan sendes ut igjen i nettet når etterspørselen er stor, sier direktøren for elsystemene i National Grid i Storbritannia til Bloomberg Green.

Bakgrunn: Som nevnt vil Boris Johnson forby salg av fossilbiler i 2030 og slik gjøre elbilen til et av hovedtiltakene for å nå britenes klimamål. UKs National Grid har nå estimert at 30 millioner elbiler dermed vil farte rundt på britiske veier i 2040. Tidligere har innfasing av elbiler først og fremst vært et tiltak for å gjøre noe med luftforurensningen i britiske byer, men nå har National Grid kommet fram til at elbiler har flere fordeler som kan bidra positivt til britisk økonomi. Mye større behov for ladekapasitet betyr nye arbeidsplasser. Men minst like viktig: Elbilparken kan bli et nyttig redskap for å balansere kraftnettet som etter hvert skal bli helt fornybart. Så i stedet for å bli en belastning på kraftnettet, kan elbiler kombinert med ny teknologi og smart bruk av data snarere representere en løsning.

Bonussak!

Har du mer i madrassen enn folk flest? La deg inspirere av verdens rikeste! Denne uka ga Jeff Bezos (Amazon) 791 millioner dollar til store organisasjoner som arbeider for å begrense den globale oppvarmingen. Mer er i vente, klimafondet hans er på 100 milliarder dollar. Les mer på Quartz eller i The Washington Post.  

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.