Blir Storbritannia første G7-land som lovfester nullutslipp?

Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

UK MED LOV OM NULL UTSLIPP I 2050? Storbritannia kan bli det første G7-landet med lovfestet mål om null klimagassutslipp. Denne uken skriver flere medier at klimaminister Claire Perry har bedt regjeringens uavhengige klimarådgivere – Committee on Climate Change (CCC) – om å vurdere landets klimapolitikk og klimamål. Ministeren ønsker å se på muligheten for å lovfeste at Storbritannia skal bli et nullutslippsland innen 2050.

Får Perry gjennomslag i den konservative regjeringen, kan UK ta en klimapolitisk lederrolle på «en nesten surrealistisk fornuftig måte» som skribent David Roberts i Vox kaller det. Samme mann skriver at uansett hva man tenker om muligheten for å få omsatt et slikt mål til praktisk politikk, vil målsettingen være «a Very Big Deal» og et signal til resten av verden om at rike land tar Paris-avtalen alvorlig. Slik det ligger an nå vil Storbritannia ikke nå dagens klimamål uten nye og store politiske grep, som et tidligere forbud mot nye bensin- og dieselbiler, krav om større energieffektivitet i bygg og økte investeringene i fornybar energi, skriver Unearthed.

I kjølvannet av det ambisiøse utspillet fra Claire Perry drøfter Isabella Lövin i en kronikk i The Guardian hva det innebærer for et land å kalle seg «klimaleder». Lövin er Sveriges visestatsminister og minister for internasjonalt utviklingssamarbeid og klima. Hun mener at det å være et land som leder an i klimaarbeidet i det minste må innebære at nasjonen har en vedtatt plan som sikrer at landet leverer sin rettferdige andel av forpliktelsene i Paris-avtalen.

FORNYBAR-FARTEN MÅ ØKES x 6: Hver uke renner det på med gode nyheter om store, nye fornybarprosjekter – fra mange kriker og kroker i verden. Men tempo må opp og omfang må øke om vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå målene i Paris-avtalen. Det slår Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – fast i sin nyeste rapport. Fornybar energi må fases inn minst seks ganger så raskt som nå om verden skal holde løftene i klimaavtalen fra desember 2015, ifølge IRENA.

Rapporten Global Energy Transformation: A Roadmap to 2050 viser at fornybar energi og energieffektivitet i kombinasjon kan gi over 90 prosent av de nødvendige kuttene i energirelaterte CO₂-utslipp. Ja, det vil koste, viser rapporten, men det gir også store besparelser. Fornybar energi forurenser ikke i form av skadelige utslipp og bidrar heller ikke til kostbare klimakatastrofer. Nettstedet CleanTechnica har en fin gjennomgang av rapportens hovedpoeng, rapporten anbefales dessuten på det sterkeste av Jeremy Leggett – mannen bak blant annet Solarcentury – han skriver følgende på twitter: “Congratulations to @IRENA for such a comprehensive report. I think we can and will end up going faster, barring upsets involving the populist right / geopolitics amok. But that’s just one person’s view, and this is one amazing consensus report. Recommended.”

Klimavakten får du for øvrig en fersk og forståelig gjennomgang av de samlede tallene for investering i fornybar energi verden over i 2017, og utviklingen siden 2004.

KLIMASØKSMÅL – NÅ OGSÅ FRA PRÆRIEN: Skogbranner, tørke og alvorlige stormer er kostbare konsekvenser av klimaendringene – og nå skal de som mer enn andre har skylda få betale. Det mener fylkene Boulder og San Miguel i Colorado. Sammen med universitetsbyen Boulder – vakkert plassert ved foten av karakteristiske Flatirons i Rocky Mountains – går fylkene nå til sak mot to oljeselskaper; Exxon Mobil som har sitt hovedkvarter i Texas og den canadiske oljegiganten Suncor Energy. I søksmålet understreker anklagerne at fossilt brensel som selges av disse selskapene bidrar til klimaendringer. Klimaendringene har allerede bidratt til at skogbranner, tørke og alvorlige stormer i dette området har forverret seg. Dette igjen påvirker viktig næringsvirksomhet som landbruk og turisme. Slikt er dyrt og nå vil lokale myndigheter at forurenserne skal betale, skriver The New York Times: -Our communities and our taxpayers should not shoulder the cost of climate change adaptation alone. These oil companies need to pay their fair share. Det sier Suzanne Jones, ordfører i Boulder.

Tidligere tilsvarende klimasøksmål i USA har kommet fra byer og fylker ved kysten, som allerede har merket at flom, overvann og havnivåstigning koster skjorta i form av blant annet forebyggende infrastruktur. Dette er første gang denne typen søksmål kommer fra det amerikanske innlandet, men det blir neppe den siste…

Exxon Mobil har avvist anklagene. Suncor Energy lar nok også høre fra seg i løpet av kort tid.

10% AV STRØMMEN I UK FRA OFFSHORE VIND: Våre naboer sydvest i Nordsjøbassenget slår seg opp som storinvestorer i offshore vind. Denne uken melder statens eiendomsforvalter Crown Estate om nye, imponerende rekorder for britenes satsing innen offshore vind. I sin 2017-utgave av «Offshore Wind Operational Report» kommer det frem at fjoråret ble det travleste året noensinne. Da forsynte havvindmøllene 5,3 millioner britiske hjem (om lag 20 prosent av totalen) med strøm. Dette bidro til å kutte 8,6 millioner tonn CO₂. Ved slutten av året var 33 havvindparker i full drift – med til sammen 1762 turbiner. Åtte nye parker er under konstruksjon. Slik det ser ut nå vil havvind bidra med hele 10 prosent av UKs strømforsyning i 2020.

Det grønne skiftet kan gi både verdiskaping og arbeidsplasser for den som ikke går med ryggen inn i fremtiden. Da norsk politikk i sin tid diskuterte å være med på det fornybare eventyret til havs, var konklusjonen etter hvert at det ville bli altfor dyrt. I 2010 skrøt daværende næringsminister Trond Giske av at «Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs». Året etter hadde den rød-grønne regjeringen kommet på motsatte tanker, politisk rådgiver i OED – Senterparteits Ivar Vigdenes – ga markedet skylden for regjeringens jojo-strategi.

TOTTENHAM DROPPER ENGANGSPLAST: Vi tar enda en tur innom naboene i sørvest og avslutter med det som trygt kan kalles en folkelig gladsak med stort forbildepotensial: Fotballklubben Tottenham Hotspur – som for tiden ligger og vaker på en fjerdeplass rett under Liverpool og med skarve to poeng mindre enn sistnevnte – annonserte denne uken at klubben vil fase ut bruken av engangsplast etter neste sesongs åpning av deres splitter nye stadion (med plass til 62 000 tilskuere – med andre ord en stor kundegruppe…) Rørepinner til teen og kaffen, sugerør og skje, kniv og gaffel i engangsplast blir bannlyst. Klubben vil også fase ut plastikkposene sine. Men kanskje viktigst: Tottenham vil bruke egen innkjøpsmakt og kreve reduksjon av plast når det skal inngås kommersielle kontrakter. Alt dette kan du lese mer om på klubbens hjemmeside eller på dailymail.co.uk. Ihuga Tottenham-fan Erik Solheim – leder  for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN –  gratulerte entusiastisk på twitter da han hørte om saken tidligere i uka: “Well done @SpursOfficial! We all need to do our bit to #BeatPlasticPollution

Her er det bare for norske fotballklubber å henge seg på – kanskje Odds Ballklubb vil lede an? Der er tidligere sjef i Miljøstiftelsen ZERO daglig leder og  Einar Håndlykken lovet i desember i fjor at Odd nå skal samle inn mikroplast fra kunstgressbanene sine – ifølge NRK.

Ser man på nyheten fra Tottenham i et makroperspektiv, åpner det seg interessante problemstillinger. I mangt et foredrag fra topper i oljenæringen trekkes plastprodukter frem som det som skal sikre næringens leveranser og avanser når transportsektoren sakte, sakte – men sikkert – elektrifiseres. Omtrent 19 prosent av norsk olje selges til industri og petrokjemi ifølge tall fra Oljedirektoratet. Hvis flere gjør som Tottenham i nær fremtid, kan mulighetene for å selge olje til plastformål skrumpe vesentlig inn. Denne uken besluttet for eksempel statsminister Theresa May at sugerør i plast simpelthen skal forbys i UK, skriver Financial Times; 60 britiske festivaler skal forby engangsplast (inkludert plastflasker) i et initiativ som har fått navnet Drastic on Plastic, skriver The Guardian. Fra den andre siden av kloden meldes det at Queensland og Western Australia vil forby lette engangsposer for å komme på linje med flere andre områder down under som allerede har vedtatt forbud. Dette bare som noen få av flere gode plastnyheter fra uken som snart er over.