Australia nå – dette er hvordan klimaendringer ser ut

Australia brenner. Katastrofen som utspiller seg viser klimaendringenes brutale realitet.

Her er den første utgaven av Fem på fredag i 2020 med mine utvalgte saker. Det måtte bli Australia på topp. Apokalypsen blir den nye normalen, skriver Paul Krugman i New York Times.

Australia brenner

Tørke. Unormalt høye temperaturer. Ikke regn. Katastrofen som utspiller seg i Australia viser at klimaendringene er her. Titusenvis av mennesker evakueres. Brannmenn kjemper for å dempe skadene. De menneskelige og økonomiske tapene er store. Daily Mail oppsummerer slik: 17 døde, 18 savnede, 1400 hjem ødelagt, 5 millioner hektar brent – og 500 millioner dyr døde.

Brannene fører også til at store mengder CO₂ går opp i atmosfæren – omkring 350 millioner tonn, tilsvarende to-tredeler av Australias årlige utslipp. Det kan ta 100 år før skogen vokser til og “reparerer” for utslippene denne brannsesongen har medført, ifølge forskerne som er kilder i denne saken i Sydney Morning Herald.

I denne bloggen postet hos Scientific American viser klimaforskeren Nerilie Abram sammenhengen mellom klimaendringene og de voldsomme skogbrannene som rammer Australia. Økende temperatur, tørke, forandrede nedbørsmønstre – alt dette bidrar til at risikoen for flere og kraftigere branner tiltar. Det som skjer er i tråd med varslene FNs klimapanel har gitt gjennom mange år – at klimaendringer øker intensiteten og frekvensen av skogbranner i Australia.

Her er klimaforskeren Michael Manns beskrivelse av sitt opphold i Australia nå – han ser farlige klimaendringer utspille seg. Manns råd til australske velgere er at de stemmer ut ledere som ikke tar klimatrusselen landet – og verden – står overfor, på alvor.

Sydney Morning Herald har løpende dekning av utviklingen i brannene.

Australias meteorologiske institutt har akkurat sluppet 2019-tallene, som viser at året vi har lagt bak oss var det varmeste og tørreste som noensinne er målt i landet. Gjennomsnittstemperaturen var 1,52 grader over snittet fra 1961-90, og godt over det varmeste året hittil, som var 2013. Det har siden målingene startet heller ikke vært et år med så lite regn som i 2019.

Kalde fakta om brannene som pågår er samlet i denne saken fra BBC.

Australias statsminister Scott Morrison har kommet under stadig hardere press etter hvert som brannene har utviklet seg gjennom jule- og nyttårshelgen. På en pressekonferanse torsdag fastholdt han at landets klimapolitikk har vært tilstrekkelig kraftfull, og han har forsvart landets fortsatte satsing på kullgruver og kulleksport. Men hva skjer når støvet fra brannene etter hvert legger seg? Mange røster vil kreve skjerpet klimapolitikk, viser denne teksten fra Economist.

I australsk politikk har klima vært et stridsspørsmål i mange år, og tidligere statsminister Tony Abbott er klimafornekter. I et nylig intervju med israelsk radio snakker han om at verden er i hendene på en “klimakult”.

Støvet fra skogbrannene legger seg som et grått lag på isbreene på New Zealand.

At Australia er sårbart for klimaendringer har vært kjent lenge, sjekk for eksempel denne saken fra Rolling Stone fra 2011.

Hva bør så Australia gjøre for å bli mer motstandsdyktig mot klimaendringene, samtidig som politikken skjerpes? Her er noen ideer i en kommentar i Australian Financial Review, blant annet om å slutte med landbruk og beite på arealer som kan være mer egnet for dyrking av planter/skog som gir karbonlagring. Å slutte med subsidier til kullkraft – samt satse på hydrogen, er andre forslag som nevnes. Også kobling til EUs kvotemarked løftes frem.

Og samtidig som brannene herjer Australia, er Indonesia rammet av ekstremregn og flom. Det bøtter ned. Titusenvis er evakuert. Dødsfallene mange, skadene store.

Oppløftende tall fra Storbritannia

Energi og Klimas lesere vil være vant med oppløftende meldinger om hvordan det britiske kraftsystemet gradvis blir grønnere. Britenes svar på Statnett, National Grid, har allerede offentliggjort 2019-tall som viser at CO₂-fri elektrisitet fra vind, sol og kjernekraft i fjor leverte mer strøm enn kull, gass og olje til sammen. Bildet er helt annerledes nå enn det var ved inngangen til forrige tiår, viser denne saken i The Guardian.

Fra Storbritannia tar vi også med at prins William, som i sin tur vil arve den britiske tronen, brukte romjulen til å lansere en ny stor klimapris. «Earthshot»-prisen skal hvert år det neste tiåret gå til fem tiltak som kan løse de største utfordringene kloden står overfor.

Belgiske firmabiler – bare på strøm

Belgia har svært gunstige regler for firmabiler og annenhver nye bil som selges er en firmabil. Firmabilene kjøres i gjennomsnitt dobbelt så langt som privateide bilder. Å endre firmabilbeskatningen slik at det bare blir elbiler som nyter godt av subsidier/særordninger drøftes nå i forbindelse med regjeringsforhandlingene i landet. Det diskuteres å innføre krav om at alle nye firmabiler skal gå på el fra 2023 eller 2024. Siden firmabiler utgjør en svært stor del av nybilsalget i mange europeiske land, er regelverket for firmabiler svært viktig med tanke på utfasingen av fossilbiler.

Litt annet elbil-nytt med tall fra 2019-oppsummeringene: Tesla 3 var Danmarks mest solgte bilmodell i desember. Men elbiler utgjorde bare 2,5 prosent av bilsalget i Danmark i 2019. Endringene skjer raskere i Nederland, der elbilandelen var 12,6 prosent i fjor.

Danmark setter nye rekorder

De danske vindmøller produserte i 2019 strøm tilsvarende 46,9 prosent av Danmarks strømforbruk, viser tall fra WindDenmark. Det plasser Danmark på verdenstoppen. Ikke noe land har noensinne hatt så stor andel i vindkraft i sin kraftproduksjon. I 2018 utgjorde vindkraft 40,7 prosent. Bransjeorganisasjonen WindDenmark tror milepælen om 50 prosent vindandel vil bli nådd i 2020 eller senest 2021 – når den store havvindparken Kriegers Flak – på 600 MW – settes i drift.

Regnes solstrømmen med, så nådde Danmark i 2019 en andel på over 50 prosent, ifølge Energinet.dk.

Vi tar også med en lenke til tysk energistatistikk. Fornybarandelen nådde 46,1 prosent i kraftproduksjonen i fjor. Kullkraftandelen sank, men tyskerne har fortsatt en lang vei å gå.

Østerrike: grønne og konservative i koalisjon

Østerrike har fått en ny regjering – en koalisjon mellom det konservative partiet ledet av statsminister Sebastian Kurz og De Grønne, som ledes av Werner Kogler. Dette er første gangen et grønt parti går sammen med høyresiden i regjering i et EU-land. Regjeringsprogrammet innebærer at Østerrike skal være klimanøytralt i 2040 – et tiår før EU. All elektrisitet skal være fornybar i 2030. Samtidig innføres flyskatt, mens annen kollektivtransport blir billigere. Dette er grønne stempler på politikken, som ellers innebærer skattelettelser for næringsliv og lønnsmottakere – og at forbudet mot bruk av hijab i skolen utvides til å gjelde jenter opp til 14 år mot 10 år tidligere.