Amerikansk kraftgigant slått ut av ekstremvær

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

Hver uke plukker redaksjonen ut fem aktuelle saker fra internasjonale medier og nettsteder. Dette er mine utvalgte:

Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først

– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse (Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.

Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.

Investorer presser for klimavennlig hurtigmat

En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.

Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038  

Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også Energi og Klimas gjennomgang av rapporten.

Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief

Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6 prosent i EU i 2018. Den ligger nå hele 30 prosent under 2012-nivå.

Aggressiv utbygging av tog er veien fremover

Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8 prosent av verdens motoriserte passasjertransport og 7 prosent av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2 prosent av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.

Ny, dansk klimalov?

Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no

Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».