Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

EU-utslipp ned 5 prosent, men det er ikke bare gode nyheter

En ny analyse fra Carbon Brief og CREA viser at utslipp i EU-området har sunket med hele 5 prosent de siste tre månedene sammenliknet med samme periode i 2021. Sjefsanalytiker Lauri Myllyvirta slår fast at resultatet står i klar kontrast til tidligere spådommer om nye utslippsrekorder i 2022. Se for eksempel denne fra Bloomberg. Samtidig underbygger det de mer håpefulle tonene fra IEA-analysen vi omtalte i denne spalten for to uker siden.

Hovedfunnet er altså at oppsvingen i bruk av fossile brensler etter pandemien er på retur. Dels har gassetterspørselen sunket i både industri og husholdninger. Dels ble gassbruken presset unormalt opp tidligere i år på grunn av en rekke uforutsette situasjoner:

• Problemer og driftsstans for fransk kjernekraft.
• Tørken førte til lav produksjon av europeisk vannkraft.
• Hetebølgen ga økt kjølebehov.

Men dette er ikke hele forklaringen: Installert kapasitet på solenergi har økt betydelig, og det har gitt positiv effekt. I tillegg har en del av forholdene som førte til høy gassetterspørsel tidligere i år, gitt seg litt. Fransk kjernekraft er tilbake og tørken er over. I tillegg har vindkraftproduksjonen tatt seg opp. Energikrisen var derfor ikke årsak til økningen i fossilbruk, slik det ble fremstilt i denne artikkelen tidligere i år, skriver Myllyvirta.

Men den dempete gassetterspørselen kan også være et symptom på at europeisk industrisektor forvitrer. I tredje kvartal har gassetterspørselen i europeisk industri sunket med 25 prosent. Ikke bare fordi industribedrifter har effektivisert prosesser eller skrudd ned termostaten: Det produseres også mindre varer. Dels flyttes energiintensiv virksomhet (og dermed utslipp) til andre kontinenter. Dels legges virksomhet bare ned, midlertidig eller permanent. Produksjonen av primæraluminium er for eksempel halvert. Yaras gjødselproduksjon i EU-området går på 2/3 av kapasitet tross høy etterspørsel. Kjemisk industri går også på sparebluss, og EU er i år blitt nettoimportør av kjemikalier. Inflasjon og høyere kostnader gjør også at fornybarprosjekter i EU blir dyrere. Noe som stikker kjepper i hjulene for EUs stadig mer ambisiøse energiplaner.

PS For å avslutte på en litt ulogisk, men mer optimistisk tone: Energikrisen kan også være sparket grønt hydrogen trenger for å ta av. Det kan virke rart gitt at høye energipriser bør gjøre energikrevende elektrolyse lite lønnsomt. Noe vi også påpekte for to uker siden. Men ha et åpent sinn og les Financial Times eller denne meldingen fra Aurora Energy Research.

COPpdatering: Nye rapporter og deltakere annonsert

Forrige uke meldte vi om rapportbonanza i forkant av COP27-møtet i Sharm El-Sheikh i Egypt som starter søndag. Her kommer noen flere:

• WMO melder i en ny rapport om at gjennomsnittstemperaturen i Europa øker med mer enn det dobbelte av det globale snittet. Omtale i The Guardian.
• En UNESCO-rapport finner at flere isbreer i verdensarvområder vil reduseres eller forsvinne helt de neste tiårene, selv om ambisiøse klimamål nås. Blant annet i Dolomittene, på Kilimanjaro, også isbreer i verdensarvområdene Nærøyfjord og Geirangerfjord i Norge.
• I The Land Gap Report har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye areal som kreves til nyplanting av skog for å nå verdens lands samlede klimamål: 1,2 milliarder hektar. Mer enn arealet som brukes til matproduksjon globalt i dag. Og nok til å dekke hele USA. Se også omtale i Financial Times.
• En håndfull rapporter fra klimakonvensjonens «finanskomite» SFC om blant annet hvordan det går med å skaffe til veie 100 milliarder dollar årlig fra rike land for å hjelpe fattigere land med klimatiltak. Kortversjonen: Det skulle vært gjort innen 2020, og vi er ikke helt der ennå.

Det trengs også et kraftig løft i finansieringen av klimatilpasning i fattige land, advarer FNs generalsekretær António Guterres i uvanlig klare ordelag (selv til han å være). Samtidig som flere slike nord-sør-problemstillinger gnager, presser enkelte afrikanske land på for å få mer aksept for mer fossilt, spesielt gass, som «brobrensel». tross kraftig motstand fra afrikanske ikke-statlige organisasjoner som har samlet seg under paraplyen «Don’t gas Africa».

Til slutt: Et par prominente gjester har annonsert at de kommer, mens andre uteblir:

• Brasils nyvalgte president Luiz Inacio Lula da Silva kommer til COP. Hjemme står han nå overfor en tøff oppgave med å snu utviklingen etter forgjengeren.
• Kommer gjør også Storbritannias statsminister Rishi Sunak, som måtte tåle kritikk da han tidligere annonserte at han droppet møtet.
• Greta Thunberg er blant dem som ikke kommer på COP i Egypt.
• Den klimaengasjerte kong Charles skal ha ønsket å besøke klimatoppmøtet, men har fått rimelig klar beskjed fra Sunak om at han ikke synes det er en “passende anledning”. I stedet skal han holde en COP27-mottakelse på Buckingham Palace i forkant. Noe som tolkes som et signal fra Downing Street om at klimaambisjonene til den nye regjeringen ikke akkurat kommer i første rekke. Se blant annet denne kommentaren i Forbes.

Tilfellet Sør-Afrika: Forbilde eller hodepine

Rishi Sunaks opprinnelige beslutning om å droppe COP27 var spesielt uheldig siden han også er leder for Just Energy Transition Partnership (JETP), et partnerskap inngått på fjorårets COP26 i Glasgow. Det skal bistå kullavhengige Sør-Afrika, en av verdens mest energiintensive økonomier, i energiomstillingen. Se blant annet denne saken i Financial Times (betalingsmur). Partnerskapet har gått fremover, men det er fortsatt mange skjær i sjøen, og hadde Sunak uteblitt, ville det neppe hjulpet.

Hvorfor er dette så viktig? Fordi som Afrikas tredje største økonomi og verdens 12. største utslipper, kan en virksom plan for avkarbonisering av Sør-Afrika fungere som et slags pilotprosjekt for mange andre land. Se for eksempel denne analysen på Bloomberg (evt her på Washington Post) eller denne fra Carnegie Endowment for mer.

Indonesia vurderer kartell for batterimetaller

Indonesia ser ifølge Financial Times på muligheten til å etablere en styringsstruktur a la oljekartellet OPEC. Målet: Å ta kontroll på prisene i råvaremarkedet til batteriindustrien. Landet er verdens største produsent av ferronikkel, som kan raffineres videre til nikkel som er anvendelig i batteriproduksjon. Også Chile, Argentina og Bolivia, «litiumtriangelet», skal ha vurdert en liknende struktur tidligere. Indonesia skal ennå ikke ha kontaktet dem om et eventuelt samarbeid om et batteri-OPEC.

Det kan uansett være lettere sagt enn gjort å etablere et OPEC for nikkel, skriver Tsvetana Paraskova i Oilprice.com. Mens OPEC-landene for en stor del har sammenfallende interesser og produksjonen i stor grad er statsstyrt, er det ikke tilfellet for nikkel. Nikkelgruvene i Indonesia er for eksempel for en stor del styrt av kinesiske selskaper. I tillegg er det grunn til å tro at både EU og USA vil ha liten sans for en slik konstellasjon. Og de vil kunne finne varene lett andre steder. For selv om rundt 40 prosent av nikkelet på verdensmarkedet stammer fra Indonesia, dreier ikke det seg om høykvalitetsnikkel som kreves i batteriindustrien, ifølge IEA. Det markedet har Russland, Canada og Australia.

Konvertering av ferronikkel til høyere kvalitet er som nevnt mulig, men er normalt ingen spesielt klima- og miljøvennlig prosess. Det har også tidligere vært for dyrt, men økende nikkelpriser på verdensmarkedet har endret det. Mer om dette på Nikkei.com.

Hetebølger er ekstra tøffe for de kaldblodige

Fisker, krypdyr, insekter og andre ektoterme organismer har en ekstrem økning i dødelighet i varmere omgivelser enn de er tilpasset, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature. Se eventuelt pressemeldingen fra forskerne, som er åpent tilgjengelig. Kanskje ikke overraskende at de ektoterme, også omtalt som vekselvarme eller kaldblodige, er spesielt sårbare for økende global gjennomsnittstemperatur, siden de er avhengige av temperaturen i omgivelsene for å fungere. I motsetning til oss endoterme pattedyr og fugler, som fikser temperaturreguleringen selv. Men at dødeligheten dobles for hver grad utover det de normalt tolererer, overrasket det danske forskerteamet. – Funnet tyder på at vi kan ha grovt undervurdert de potensielle følgene av selv moderat global oppvarming, skriver de i sammendraget.