I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Blått hydrogen «gir ingen mening»

Skyhøye energipriser og global gassmangel gjør blått hydrogen til høyrisikoinvesteringer i overskuelig fremtid. Det kan med stor sannsynlighet bli «stranded assets», heter det i en ny rapport fra Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA).

Eller, som de sier det så enkelt i sin egen oppsummering: «Blue hydrogen is an extension of the gas value chain and does not make sense as an investment during a gas price crisis».

Rapporten tar utgangspunkt i situasjonen i Storbritannia, der forbruket av gass i privathusholdninger fortsatt er høyt. Utfordringen blir at britene må importere mer gass for å tilfredsstille etterspørselen på husholdningsmarkedet og samtidig forsyne en blått hydrogen-industri med råvaren. Krigen i Ukraina, sanksjoner mot Russland og et uvanlig anstrengt gassmarked er hovedårsakene til at blått da blir mindre lønnsomt enn tidligere kalkulert. I tillegg fryktes det at å tviholde på blått hydrogen-prosjekter kan bidra til å drive gassprisene enda høyere. Som vil gjøre situasjonen enda vanskeligere for utsatte husholdninger. Se også omtale i Recharge.

Bakgrunn: Blått hydrogen har gjerne blitt fremstilt som redningen for gassindustrien selv i en lavkarbon-fremtid. Men det krever at blått hydrogen kan være konkurransedyktig. Lavere kostnader og effektivitet ved stor skala har gjort teknologien interessant. Selv om man har ventet at grønt hydrogen ville bli mer lønnsomt og ta mer over utover 2030-tallet. Med det var kalkyler basert på gassprisene vi hadde frem til i fjor høst. Nå er situasjonen en helt annen. I tillegg lar de blå prosjektene vente på seg, mens det dukker opp stadig nye grønne, ifølge IEEFA.

Enda et tegn på at grønt hydrogen drar fra: Tidligere i uken annonserte det danske konsernet Haldor Topsøe at de planlegger å åpne Europas største elektrolysør-fabrikk i 2024. Den skal ha en kapasitet på 500 MW årlig, men kapasiteten skal kunne dobles raskt. På sikt skal den kunne levere 5 GW årlig, melder Reuters.

Usikker på dette med blått og grønt hydrogen? Se vårt temanotat om hydrogen som klimaløsning.

Apropos høye energipriser: Mercator-instituttet for klimaendringer (MCC) har nettopp publisert en rapport der de ser på hvordan husholdninger i ulike europeiske land påvirkes av de høye energiprisene. Rapporten er tilgjengelig her på pdf, hovedforfatter Jan Christoph Steckel går pedagogisk gjennom hovedpunktene i denne twitter-tråden. Og hva gjør de ulike landene for å hjelpe innbyggerne å takle dyrere energi? BBC har oversikten.

Hetebølgen rammer de fattigste (og truer mangohøsten)

En attribusjonsstudie fra World Weather Attribution sier at hetebølgen som har herjet India og Pakistan denne våren, ble gjort 30 ganger mer sannsynlig på grunn av global oppvarming. Se også studien offentliggjort tidligere i måneden fra britiske Met Office. I Jacobabad i Pakistan bikket temperaturen 51 grader sist uke. The Guardian melder at innbyggere frykter byen kan bli ubeboelig i fremtiden. I alle fall for fattige: Tilgangen på klimaanlegg og dermed muligheten til å kjøle seg er nemlig de rikes privilegium også i India og Pakistan. Nå er årets mangohøst i India truet av ekstremvær, melder New York Times. I nord tar heten knekken på trærne. I sør ble blomstringen utsatt på grunn av langvarig regnvær. Siden kom varmen så intenst og raskt det også har tatt knekken på frukten.

• Les også: Oppdatert faktaartikkel om klimaendringer, ekstremvarme og hetebølger.

Metankutt må til

Det er ikke nok å bare kutte CO₂-utslipp: En satsing på raske kutt i metanutslipp og andre kortlevde klimagasser vil kunne bidra til å styre oss unna den verste oppvarmingen på kort sikt, ifølge en ny studie i tidsskriftet PNAS. Det vil også potensielt kunne kjøpe oss tid til å gjøre mer fundamentale endringer av energisystemet. Slik kan CO₂-utslippene også reduseres mer effektivt på lengre sikt, melder The Guardian. Se også omtale i Inside Climate News.

Rødgrønn vending i Australia

Valget i Australia endte med regjeringsskifte etter en valgkamp som var preget av klimasaker. Australia har de siste årene blitt rystet av alvorlige klimarelaterte katastrofer. Samtidig som landet har fått et dårlig rykte i internasjonalt klimasamarbeid. Såpass at Carnegie-instituttets Moskva-avdeling i februar i år spekulerte i om Australia og Russland kunne finne sammen i en slags sinke-allianse. Politico hevder koalisjonen mistet makten nettopp på grunn av somling i klimasaken. Nå er det selvransakelse på høyresiden, melder The Guardian.

I mellomtiden prøver den nye mindretallsregjeringen til Labor å sparke i gang sin noe grønnere agenda. De har blant annet tatt initiativ til å være vertskap for et fremtidig COP-møte, og lover at de snart vil annonsere mer ambisiøse klimamål. Men at det gjenstår noen hindre etter koalisjonsregjeringen, er ingen underdrivelse. Blant annet arver de planer for 114 fossilprosjekter som er underveis. Mange av de nye, grønne representanter roper nå et varsku om at Labor har glemt å ta disse med i betraktningen når de meisler ut klimapolitikken sin.

Vil du vite mer? Les denne grundige og detaljerte gjennomgangen av hva det australske klimavalget betyr i CarbonBrief.

Kunstig kjøtt ett steg nærmere butikkhyllene?

Selskapet Good Meat skal bygge verdens største bioreaktorer for å produsere kunstig kjøtt, melder The Guardian. Ti bioreaktorer på 250.000 liter, hver fire etasjer høy, skal huse cellekulturer som kan produsere over 10.000 tonn kjøtt i året, ifølge Futurism.com. Uten at ett eneste dyr må bøte med livet.

Good Meat er et underbruk av konsernet Eat Just, som har slått seg opp på produksjon av det plantebaserte egg-alternativet Just Egg. De kapret også overskrifter i 2020, da de som første i verden fikk offentlig godkjent salg av kunstig kyllingkjøtt, i ett marked – Singapore – og i første omgang bare i én restaurant. Med Good Meat vil de forsøker å satse hardere på det kunstige kjøttmarkedet.

Tilbudet av vegetabilske kjøtterstatninger har for øvrig eksplodert de siste par årene. I denne artikkelen utforsker Kenny Torrella i Vox hvorfor ikke alle smaker like godt og hva det gjør både med fremtiden til kjøtterstatningsbransjen og folks vilje til å bytte til mer vegetabilsk mat.