Energikrisen er her – enkle sparetriks kan hentes fra syttitallet

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Biler på tysk motorvei
Fra fri fart til 100 km/h: Tyskland kan spare store mengder bensin, diesel og CO2 ved å sette ned fartsgrensen til 100 km/t. Lavere fart er et enkelt tiltak som demper behovet for russisk olje. Bildet er fra en motorvei sør for München. (Foto: Halvard Alvik / NTB)

I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

Energisparing – og avgiftskutt

Krigen i Ukraina driver opp energiprisene – og trigger politisk respons i mange land. Politikken ser ut til å ta to retninger. På den ene siden subsidier og avgiftslettelser. På den andre siden en satsing på energieffektivisering som Vesten neppe har sett maken til siden oljekrisen i 1973.

En rekke land har kuttet avgifter på bensin og diesel slik at forbrukernes kostnader går ned. Dette gjelder blant annet Frankrike, Tsjekkia, Sverige, Portugal og New Zealand.

Lavere avgifter gir lavere priser når tanken fylles, men om dette er et godt virkemiddel i møte med de høye prisene er likevel diskutabelt. Det treffer bredt, og i mange europeiske land er det betydelige deler av befolkningen som både er avhengig av bil og strever med å få endene til å møtes. Samtidig er det gjerne velholdne forbrukere som kjører fort og langt med store biler.

Denne twitter-tråden fra forskeren Giulio Matteoli gir veldig mye interessant informasjon om det vi kan kalle transportfattigdom, altså folk som har lave inntekter, men høye kostnader til bil- og bilhold.

I en artikkel publisert denne uken anbefaler Energy Intelligence å se på erfaringene fra oljekrisen i 1973. Vi husker kong Olav på trikken. Energisparetiltak hjalp – det gjorde også Frankrikes beslutning om å bygge en rad med nye kjernekraftverk. Oljeavhengigheten falt betydelig utover på syttitallet. I mange land ble fartsgrensene satt ned, og det var bilfrie søndager – i Tyskland var Willy Brandt den gangen forbundskansler. Nå plukkes denne ideen opp igjen, sammen med forslag om å redusere hastigheten på motorveiene. Den tyske regjeringen har varslet avgiftskutt på diesel og bensin, men miljøorganisasjoner – og mange andre – mener det er mer å hente på å skru ned farten på Autobahn. Å senke fartsgrensene vil kunne spare opptil 9,2 millioner tonn CO2 i året – og ditto bensin og diesel. Selv noe så lite inngripende som en fartsgrense på 130 km/t ville kunne spare 1,9 millioner tonn CO2, ifølge Bundesumweltamt.

I Nederland er fartsgrensen på dagtid nylig senket fra 130 til 100 km/t for å spare CO2.

Også mange energieffektiviseringstiltak i hus og hjem fremmes som forslag. E3G har laget en rapport som viser hvordan britene kan kutte gassbehov. IEA har lange lister med forslag, både i form av enøk-tiltak og kampanjer som kan få folk til å skru ned energikonsumet – og/eller bytte fra gass til strøm.

Frankrike øker subsidiene til varmepumper for å få flere vekk fra gass.

«Alt» innen energisektoren blir nå sett i lys av Ukraina-krigen og strevet for å gjøre Europa uavhengig av russisk energi. Se denne saken fra Bloomberg om hva det vil kreve å kutte oljeimporten fra Russland. De som vil lenger ned i materien, kan lese Breugel-rapporten som er grunnlaget for nyhetsbyrået.

  • Få med dere podkasten der Connie Hedegaard er gjest hos Kirsten Øystese. Tema: Energisikkerhet og klima.

Kullkraft – oppsving og store utslipp

Bruken av kull vil trolig få et oppsving i lys av Ukraina-krigen. Det er ikke bare russisk gass som finner veien til Europa – det brennes også mye kull.

Etterspørselen er høy, og Rystad Energy mener prisene kan nå sitt høyeste nivå på 200 år, skriver World Coal.

For klimagassutslippene er avhengigheten av kull som vi vet et stort problem. Men kullet er ikke bare en stor utslippskilde når det brennes. Også når kullet utvinnes, skjer det store utslipp. En ny studie, omtalt i Inside Climate News, viser at kullutvinning gir metanutslipp på 52 millioner tonn i året. Det er mer enn utslippene av metan fra oljesektoren, som slipper ut 39 millioner tonn, og gassindustrien som har metanutslipp på 45 millioner tonn.

Som vi vet er metan en mye sterkere klimagass enn CO2. Ifølge denne studien tilsvarer metanutslippene ved gruvedriften CO2-utslippene fra alle de 1100 kinesiske kullkraftverkene.

Nesten ikke ny vindkraft i Danmark – og tøffe krav i Polen

Det går tregt med utbygging av vindkraft i Danmark og Polen.  

I Danmark ble det solgt bare tre vindmøller fra de store leverandørene Vestas og Gamesa i fjor, skriver Finans.dk. I 2023 og 24 forventer bransjeorganisasjonen Wind Denmark at det ikke blir satt opp en eneste vindmølle. Opposisjonen i Folketinget pusher regjeringen, og Enhedslisten (Rødts søsterparti) er blant partiene som mener det må bygges mer. Det er kostnader ved nettilkobling som sammen med langsomme konsesjonsprosesser har gitt full stopp.

Polen har også behov for mye ny fornybar energi, men har laget regler som gjør det umulig å bygge vindkraft på 99,72 prosent av landets areal. Årsaken er krav om avstand til bebyggelse. Tankesmien Ember har nylig publisert en rapport om hva som kan gjøres for å få mer fart i Polens utbygging av vindkraft.

Grønt hydrogen – made in Australia

Fra Australia meldes det denne uken om et gjennombrudd som kan få ned prisen på grønt hydrogen vesentlig. Det er et selskap som er spunnet ut av Universitetet i Wollongong som har fått til en løsning som kan bringe prisen på storskala grønt hydrogen ned til et nivå som gjør den billigere enn grått (hydrogen fra fossilgass uten CO2-rensing), skriver Reneweconomy.

Det samme australske nettstedet melder også om stor entusiasme for eksport av grønt hydrogen og ammoniakk til Tyskland: Shipping Sunshine! Ammoniakk kan fraktes relativt rimelig på skip og leveres Rotterdam.

Elbilene blir dyrere

Økte råvarekostnader og sviktende forsyningskjeder gjør at elbilene blir dyrere. Tesla har satt opp prisene på sine biler – og nå følger kinesiske BYD etter. BYD er en av de største fabrikantene av elektriske biler i Kina.

Det blir spennende å se om kostnadene i produksjon av elbiler øker permanent, eller om det er midlertidige flaskehalser som nå gir problemer.

Mange europeiske produsenter opplever også stopp i leveransene fra underleverandører i Ukraina. Volkswagen flytter mer produksjon til Kina og USA på grunn av krigen. I Kina har VW som ambisjon å doble salget av elbiler i år.