Eiendomsmarkedet trumfet klimatilpasning – nå rammer Florence – Energi og Klima

Eiendomsmarkedet trumfet klimatilpasning – nå rammer Florence

Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.

"Florence" nærmer seg land på den amerikanske østkysten. Grafikken viser et varsel om vindhastighet. (Illustrasjon: National Hurricane Center).

Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått, her er mine utvalgte:

IGNORERTE KLIMAFORSKERNES RÅD: Orkanen Florence begynte å gjøre seg gjeldende i Nord-Carolinas kystområder torsdag. Stormsystemet kan komme til å gjøre stor skade – og det er delvis selvforskyldt. I 2010 advarte en offentlig kommisjon om forventet stigende havnivå som følge av klimaendringene. Konservative politikere og næringslivsorganisasjoner i delstaten valgte å se bort fra de forskningsbaserte konklusjonene. De ønsket både å beskytte eiendomsverdier og utvikle kystområdene videre. I 2012 vedtok delstatsforsamlingen en lov som i praksis beordret offentlige myndigheter til å ignorere forskningsmodeller som viste stigende havnivå. I de seks årene som har gått har kystområdene ganske riktig blitt utviklet videre og videreført en langvarig oppgang i regionens økonomi og befolkning. Dette ser ut som et skoleeksempel på farene ved å neglisjere klimatilpasning, særlig når kysten er «flat, wide and shallow,» som Huffington Post skriver. Lederen av kommisjonen fra 2010 reflekterer over hva som gikk galt: Deres hensikt var å informere, ikke foreslå reguleringer, men dette ble ikke forstått.

Mengden regn som vil falle når Florence treffer vil som følge av klimaendringer være 50 prosent større enn den ellers ville vært, ifølge forskere ved Stony Brook University. Det er ingen god nyhet at orkanens vindhastighet faller: Orkaner er de siste tiårene blitt langsommere og volder større skade ved at de blir liggende over land i lengre perioder, viser forskning.

TRUMP TILLATER STØRRE METAN-UTSLIPP: Mens mer enn halvannen million mennesker på USAs østkyst pakker sakene for å evakuere – fortsetter Donald Trump sin anti-klima-kampanje fra Det hvite hus. Denne uken besluttet Trump-administrasjonen seg for å gjøre det mye enklere for energiselskaper å slippe ut klimagassen metan. Metan er en kraftig drivhusgass som jevnt og trutt lekker ut fra olje- og gassbrønner om det ikke gjøres noe for å holde den i sjakk. Da han var president innførte Barack Obama krav om å overvåke og tette metanlekkasjer, og siden den gang har energiselskapene klaget sin nød. De mener miljøkravet er dyrt og krevende, skriver The New York Times. Det er tredje gang på kort tid at Trump angriper Obamas klimapolitikk. I sommer besluttet han å reversere utslippskravene til bilindustrien om drivstoffgjerrigere biler, noe som fikk eks-guvernør Arnold Schwarzenegger til å si at Trump måtte ha «gått fullstendig fra vettet hvis han tror han kan vinne denne kampen». Trump har også lempet kraftig på kravene om å begrense utslippene fra landets kullkraftverk.

BILATERALE KLIMATILTAK VISER FINGEREN TIL TRUMP: Denne uken går Global Climate Action Summit av stabelen i San Francisco – som et direkte svar på Trumps mange angrep på klimapolitikken inkludert «oppsigelsen» av Paris-avtalen. Californias demokratiske guvernør Jerry Brown er initiativtager og vert. Mange benytter anledningen til å fremme ulike initiativ som skal bidra til energiomstilling og CO2-kutt, for å svare på Trumps krig mot alt som smaker av nødvendig klimapolitikk. En av dem er guvernøren selv. Han har lagt frem et lovforslag som innebærer at 100 prosent av elektrisiteten i vestkyststaten skal komme fra karbonfrie kilder i 2045 og at nettoutslippene i hele økonomien, inkludert transport og landbruk, skal elimineres innen samme år. Et annet minst like viktig initiativ kommer fra en hel del stater, byer og bedrifter i USA; Guvernører, borgermestere og bedriftsledere går sammen om et veikart for å øke hastigheten i energiomstillingen i USA og kutte CO2-utslipp til 24 prosent under 2005-nivå – innen 2025. Du kan lese mer om klimadugnaden i The Guardian.

I forkant av møtet har dessuten ordførerne Bill de Blasio i New York og Sadiq Khan i London denne uken tatt et globalt initiativ for byer med oppfordring om å kvitte seg med fossile investeringer og sende pengene i en mer bærekraftig retning. I The Guardian skriver de to ordførerne at de vil bruke det såkalte C40 Climate Leadership Group – som organiserer megabyer som vil bidra til å få fart på energiomstillingen – til å få med seg andre storbyer.

Noen av verdens største investorgrupper har blitt enige om å dra i gang en felles lobbykampanje for å presse regjeringene til å holde løftene de har gitt i forbindelse med Paris-avtalen. Til sammen eier disse 30 billioner dollar. Britiske pensjonsfond som representerer organisasjoner og selskaper som BBC, HSBC og Transport for London deltar også i kampanjen, skriver The Telegraph.

ØKTE UTSLIPP FRA RISDYRKING: Risdyrking kan gi langt større utslipp av klimagasser enn hittil antatt, skriver The Independent. Risdyrking er vannkrevende. Ris er viktigste matkilde for halvparten av menneskene på jorden, tidligere tall viser at så mye som 2,5 prosent av verdens utslipp av klimagasser – hovedsakelig metan – kommer fra dyrkingen av ris. Men nå antyder forskere ved Environmental Defense Fund i USA at den periodiske vanningen som de siste årene er blitt fremmet som en metode for kutte vann og utslipp fra risproduksjonen, har medført høye utslipp av nitrogenoksider (NOx). NOx er ikke en klimagass i seg selv, men NOx kan bidra til å danne drivhusgassen ozon. CICERO Senter for klimaforskning forklarer problemstillingen slik: «I troposfæren, området mellom bakken og stratosfæren, blir det dannet ozon når det slippes ut gasser som karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner». Environmental Defense Fund antyder at de kortsiktige oppvarmingseffektene av disse tilleggsgassene i atmosfæren kan tilsvare hele 1200 kullkraftverk.

FOSSIL ENERGI NÅR TOPPEN I 2023? Den globale etterspørselen etter fossil energi vil nå sin topp i 2023, det er hovedkonklusjonen i en ny analyse fra den britiske tankesmien Carbon Tracker – som ble lagt frem denne uken. Slår analysene til betyr det en diger finansiell risiko for finansmarkedene – verdier i billionklassen i kull, olje og gass kan bli verdiløse i møte med en eksplosiv vekst i vind og sol, kombinert med redusert energibehov samt tiltak for å kutte CO2-utslipp. Analysen er mye mer «bullish» enn estimatene som fossilindustrien holder seg med, der er forventningene at etterspørselen etter klimaødeleggende brensler som gass og olje vil holde seg til langt utover 30-tallet. Du kan laste ned rapporten her og lese omtalen av den på nettstedet reneweconomy og i The Guardian.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Ad

Abonner på Fem på fredag

Kommentarfeltet er stengt.