Det norske valget: strid om olje og klima vekker interesse

Den norske valgkampen vekker interesse. Olje og klima er en stor sak. Ellers om Irma og en fin karbonbudsjett-kalkulator.

Oljeaktiviteten i Barentshavet – i lys av klima – står i sentrum når Bloomberg, Financial Time og Reuters dekker den norske valgkampen. (Kart: Statoil)

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Valgkampen: Det norske valget vekker interesse blant medier som følger utviklingen på klima- og energifeltet. Det handler om olje og klima. Bloomberg har en god gjennomgang der næringslivsmannen og olje-grunderen Ståle Kyllingstad kliner til. Han er redd Arbeiderpartiet må “prostituere seg” for å tekkes “ekstremistpartier”, mens Statoils toppsjef Eldar Sætre litt roligere konstaterer at det er “større strekk” enn bildet tidligere har vært. Financial Times har også en bred dekning av samme tema, balansert og grundig fra sin Norden-korrespondent. Her er vinkelen Barentshavet, med blant andre Thina Saltvedt og Jonas Gahr Støre som kilder. Støre sier: “Whether the Barents Sea will be a major new chapter in exploration remains to be seen. The question is how much resources will be found and will it be financially sustainable to explore it?”

Også Reuters har dekket valgkampen med oljevinkel, og var også ute med nyheten denne uken om at oljeaktiviteten lengst nord i Barentshavet vil være omfattet av en ekstra “FN-skatt”.

Politico har også avlagt den norske valgkampen en visitt.

Vi tar også med denne teksten fra den britiske langdistansesvømmeren og aktivisten Lewis Pugh, som ikke klarer å begripe hvorfor Norge vil drive oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet.

Kostbare orkaner: I skrivende stund beveger orkanen Irma seg vestover og ser ut til å sneie nordkysten av Cuba før den trolig treffer Florida. Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene på de karibiske øyene den har truffet er omfattende. Klimaendringer bidrar til å forsterke orkanenes kraft og styrke, men det er også en annen viktig grunn til at skadene i mange tilfeller kan bli større nå enn før: Mer folk og flere bygninger langs kystene. Dette er påtakelig i det sørlige Florida, noe denne saken i New York Times viser. Den økonomiske siden ved styggværet påvirkes sterkt av at kystområdene er mer utbygd enn tidligere, viser beregninger som reassuranse-selskapet Swiss Re har gjort. Da orkanen Andrew traff Florida i 1992, ble skadene på 26,5 milliarder dollar. En tilsvarende orkan nå ville gitt skader for 100 milliarder dollar. I Florida er også stigende havnivå en medvirkende årsak til at skadeomfanget øker. Siden 1992 har havnivået steget med 3,3 tommer – drøyt 8 cm. Irma traff ikke Puerto Rico direkte, men mange er uten vann og strøm. Øya er svært sårbar for uvær og stormer som klimaendringer vil forsterke. Andre budsjettposter har vunnet mot investeringer i beskyttelse og klimatilpasning gjennom mange år med økonomisk nedtur.

Hvem som skal betale for skadene ved klimaendringer er et spørsmål som kommer til å bli stadig mer påtrengende. En gruppe forskere har nå presentert en modell som viser hvordan selskaper som har tjent på fossil energi kan tildeles ansvar for sin porsjon av skaden. At det kommer til å bli mange søksmål og rettssaker rundt dette temaet er en ganske trygg spådom.

Karbonbudsjettet: Denne kalkulatoren i New York Times illustrerer på en veldig god måte hvilken formidabel oppgave det er å kutte CO₂-utslippene tilstrekkelig mye til at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene. Vi har ikke så mye igjen å rutte med, bare store og raske utslippsreduksjoner kan holde kloden innenfor rammen som er til rådighet. Konseptet med karbonbudsjetter gir en god og konstruktiv tilnærming til klimaproblemet. Når det erkjennes at vi har en begrenset mengde CO₂-utslipp til rådighet, blir neste steg å spørre hva dette betyr for mitt land, nabolandene våre, ulike industrisektorer og så videre. Dette kan igjen være grunnlag for å utvikle strategier for nullutslipp, enten vi snakker om land, industrisektorer eller selskaper. Alle som er interesserte i karbonbudsjettet og forstå utviklingen i utslipp over tid bør følge Ciceros Glen Peters. Her er presentasjonen han publiserte etter en forelesning han nylig hold på et universitet i Nederland.

Kina: En advarende pekefinger til Donald Trump kom fra Kinas president Xi Jinping tirsdag denne uken, da han sa at verdensøkonomien møter voksende risiko og usikkerhet fordi enkelte land vender seg innover når det gjelder handelsavtaler og i klimastrevet. “Det er en krevende tid for multilaterale handelsforhandlinger, og gjennomføringen av Paris-avtalen møter motstand”, sa Xi Jinping på et toppmøte for BRIC-landene, altså Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika. Hjemme i Kina viser energistatistikken for første halvår at energiomstillingen går i rask takt. Første halvår i år utgjorde solenergi halvparten av ny kraftkapasitet. Denne analysen presentert i Reneweconomy gir et oppdatert bilde av utviklingen i Kina.

Skotter skroter fossilbilen: Skottland liker å ligge et hestehode foran engelskmennene i energiomstillingen og har nå besluttet at fossilbilene skal utfases fra 2032. Det er åtte år før London – og nummer to i konkurransen om å sette en dato. Med 2025-målet er Norge som kjent først i rekken her.