Bidens subsidiepakke så populær at kostnadene fyker i været

USAs subsidiepakke tar av, mange vil investere i grønne løsninger. Ny lov skal gjøre energien til et offentlig eid fellesgode i staten New York. Og: Trenger Storbritannia virkelig å lete etter olje og gass i Nordsjøen?

Bidens subsidiepakke kan bli mye dyrere enn antatt

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

President Joe Bidens store grønne subsidiepakke – Inflation Reduction Act (IRA) – er så populær at kostnadene kan komme til å ese langt ut over det planlagte. Da IRA ble vedtatt i august 2022, het det at skattefordelene knyttet til klima- og energidelen av subsidiepakken ville koste rundt 391 milliarder dollar for årene 2022 til 2031. Men fordi IRA har vist seg å være så til de grader attraktiv ser det nå ut til at skattelettelsene for prosjekter bare innen ren energi vil koste 180 milliarder dollar mer enn opprinnelig anslag. I mars mente Goldman Sachs Group at pakken i sin helhet kunne få en prislapp på 1200 milliarder dollar.

Siden loven ble vedtatt er det fremmet planer om blant annet fornybar energi og batterifabrikker for minst 150 milliarder dollar. Demokratenes senator Joe Manchin III fra West Virginia, han som opprinnelig ville stoppe hele subsidiepakken, fortviler over kostnadsøkningene. Nylig truet han med å stemme for å oppheve loven hvis ikke IRA endres slik at kostnadene reduseres. Les mer i The New York Times.

Delstaten New York: Ny lov skal gjøre energien til et offentlig eid fellesgode

Ny lovgivning i delstaten New York i USA skal sørge for mye mer fornybar energi. Og mer interessant rent prinsipielt: Loven skal bidra til å flytte eierskapet til energiproduksjonen fra private hender til det offentlige. Det skriver The Guardian. Loven har fått navnet The Build Public Renewables Act (BPRA). Den slår blant annet fast:  

  • Offentlig eide New York Power Authority (NYPA) skal settes i stand til å finansiere og bygge store mengder rimelig fornybar energi.
  • Delstatens bygg og anlegg som får kraft fra NYPA, skal gå på fornybar energi innen 2030.
  • NYPA må tilby kunder med lav til moderat inntekt lavere pris for fornybar energi.
  • De seks gasskraftverkene i NYPAs portefølje fases ut i 2030.
  • Kommunale bygg som skoler, sykehus og boliger skal gå på fornybar kraft innen 2035.
  • Nye stillinger i det fornybare tilbys arbeidere som har mistet eller vil miste jobben innen fossil energi. Dessuten: Omskolering og stillinger i fagforeningene skal finansieres av NYPA.

Loven – den første i sitt slag – er kommet på plass etter flere år med grasrotkampanjer fra klima- og miljøbevegelsen, særlig Public Power New York. Lee Ziesche i organisasjonen uttaler:

“It’ll create a model of public power for the whole country, and it’s really showing that our energy should be a public good.”

Les mer også i Non Profit Quarterly.

Analyse: Trenger Storbritannia virkelig å lete etter mer olje og gass i Nordsjøen?

Samtidig som olje- og energiminister Terje Aasland oppfordrer oljenæringen til å «snu alle steiner for å finne mer gass i Barentshavet», går debatten høyt i Storbritannia om utbygging av Rosebank-feltet i Nordsjøen som Equinor gjerne vil bygge ut. Feltet ligger på britisk side av Nordsjøen, vest for Shetlandsøyene.

Som Anders Bjartnes skrev i Fem på fredag forrige uke, har Tory-politiker Chris Skidmore advart mot utbyggingen. I The Guardian denne uken serverer energijournalist Jillian Ambrose en interessant gjennomgang av diskusjonen rundt Rosebank-feltet og hva en eventuell utbygging får å si for klimamål og energiforsyning i et land som fremdeles er sterkt avhengig av olje og gass.  

I artikkelen spør Ambrose om de ekstraordinære inntektene fra dagens fossile produksjon – som kommer fordi olje- og gassprisene har steget mer enn forventet – kan investeres i prosjekter som minsker behovet for nye utbygginger i Nordsjøen. Interessante refleksjoner med høy relevans også for vår hjemlige diskusjon. Du kan lese hele artikkelen her.

Australia: «Siste gisp» fra gassen?

Nå skal vi en tur til den andre siden av kloden: Australia. Jeg tar med en sak fra nettavisen Renew Economy som et bilde på hva fossil-nasjoner verden over strir med: En hardt kjempende oljelobby som bidrar til å forsinke omstillingen bort fra fossil energi og som dermed bærer et stort ansvar for at verden ikke når klimamålene.

På en «Smart Energy Conference» i Sydney denne uken sa lederen for miljøpartiet Greens, Adam Bandt, at regjeringspartiet Labor er under sterkt press fra gasslobbyen som vil droppe en storstilt elektrifisering av australske hjem, av næringslivet og av transportsektoren. En plan for å elektrifisere folks hjem må jo også innebære en plan for å få ut gassen, understreket Bandt, og det er her politikken har hengt seg fast. Bandt viser særlig til Australias mektige fossile lobbygrupper:

“We’re witnessing the last gasp of gas. And like a cornered animal, they will fight tooth and nail to slow down the electrification transition,” sa Bandt under konferansen.

Ifølge forsker Saul Griffith i Rewiring Australia, en uavhengig NGO som særlig arbeider for utstrakt elektrifisering, vil det å elektrifisere folks hjem kunne kutte 40 prosent av landets utslipp og dessuten spare gjennomsnittshusholdningen for utgifter tilsvarende flere titalls tusen kroner i året. (På Renew Economy kan du også lese en – for oss her til lands – gjenkjennelig diskusjon mellom Gas Energy Australia CEO Brett Heffernan og nevnte forsker Griffith.)

Ny forskning: Grønne investeringsfond pusher penger inn i fossilindustrien

Kapitalforvalterne BlackRock, State Street og Legal & General hadde tidligere i vinter til sammen obligasjoner for 1 milliard dollar i sine ESG-fond – utstedt av fossil energi-selskaper. (ESG står for Environmental, Social, and Governance, og refererer til kriterier som brukes for å vurdere selskapers bærekraft og sosiale ansvar.) Det kommer fram i en undersøkelse Common Wealth Think Tank gjorde i perioden februar til april i år, omtalt i The Guardian. Også andre ESG-fond som var med i undersøkelsen, hadde investert over 1,5 milliarder dollar i obligasjoner i kull-, olje- og gasselskaper. Mathew Lawrence, direktør i Common Wealth Think Tank, sier til avisen at finanssektoren har feilet i sine strategier for å komme med en tilstrekkelig respons på klimakrisen.

Grønnvaskingen vi her ser fra blant annet Black Rock, villeder kunder til å tro at de bidrar til for eksempel grønn omstilling og utslippskutt, når de i virkeligheten investerer i årsakene til klimakrisen: fossil energi.