1,5 grader snart passert – Energi og Klima

1,5 grader snart passert

Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kan bli sprengt om bare få år, mener britiske Met Office. Ellers om store penger for klima – og gåselever med god samvittighet.

Den sorte streken er observerte temperaturer, blått indikerer sannsynlige utfall i tiårige varsler, den røde viser tilbakeskuende modeller, mens den en grønne er klimasimuleringer av det 20. århundret. Kilde: Met Office.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

1,5 grader snart passert: Paris-avtalen satte et mål om å begrense den globale oppvarmingen «ned mot» 1,5 grader. Britiske Met Office, som utsteder «langtidsvarsler» for klimaet, tror denne grensen kan passeres allerede i løpet av de nærmeste fem årene. Stephen Belcher, vitenskapelig leder ved Met Office, sier at det nå er mulig at fortsatt oppvarming fra klimagasser, sammen med naturlige variasjoner, kan lede til at vi de nærmeste årene vil oppleve år som er 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid. Det betyr ikke at denne Paris-grensen vil være passert permanent, men viser en retning i utviklingen. Trolig vil det være i et El Niño-år at denne grensen passeres første gang, mener forskerne. Globale gjennomsnittstemperaturer har økt jevnt over de siste 20 årene og de siste tre årene har vært mer enn 1 grad over normalen, ifølge Met Office sine tall. FNs klimapanel kommer til høsten med en rapport om hva som skal til for å holde oppvarmingen innen Paris-avtalens grenser, altså «ned mot» 1.5 grader.

Alt om EUs kraftsektor: Det er tid for årsoppgjør, og i denne saken presenterer Carbon Brief på en grundig måte hovedfunnene i Sandbag og Agora Energiewendes oversikt over elektrisitetsproduksjonen i EU-landene i 2017. Her tar vi med noen av de viktigste punktene. Vind, sol og biomasse øker – og nådde i 2017 en samlet andel på 20,9 prosent. Kjernekraft ligger flatt, og dekket i fjor 25,6 prosent av kraftforbruket. Kullet er i fall og kullkraft leverte 20,6 prosent, mens gass økte noe og dekker 19,7 prosent av strømforbruket i EU. Samlet betyr dette at CO2-utslippene ligger omtrent flatt. Mer fart i økonomien gir høyere etterspørsel – den var 22,8 TWh høyere i 2017 enn året før. Samtidig var 2017 et veldig dårlig år for vannkraftproduksjonen i deler av Sør-Europa. Tørke gjorde at vannkraften leverte bare halvparten av det normale i Spania og Portugal.

Palmeolje-politikk og protester: EU-parlamentet gjorde forleden et vedtak om å forby palmeolje i biodiesel fra 2021. Det tre store politiske grupperingene i parlamentet ble enige om en felles linje. Bakgrunnen er at etterspørselen etter palmeolje bidrar til avskoging. Indonesia og Malaysia er de største eksportørene til EU.

Vedtaket førte til protester på gatene i Kuala Lumpur. Bønder og arbeidere som er avhengig av palmeolje for å tjene til sitt daglige brød rykket ut i gatene, mens den ansvarlige ministeren kalte EU-vedtaket for «crop apartheid». Han varslet at Malaysia ville klage et slikt EU-vedtak inn for WTO. Malaysia fikk for øvrig denne uken medhold i WTO i en klage mot EU når det gjedler toll på palmeolje.

Thailand er en mye mindre produsent av palmeolje enn Malaysia og Indonesia, men landet har også en betydelig produksjon. Bangkok Post har en grundig gjennomgang, med tall og statistikk.

Ad

Slik bokføringsreglene for klimautslipp er utformet, så teller biodiesel som null i europeiske – og norske – utslippsregnskaper, selv om denne formen for biodrivstoff kan være verre for klimaet enn fossil diesel.

Penger for klima: Denne uken har det vært holdt en stor konferanse i New York – Investors Summit on Climate Risk. På Twitter kan emneknaggen #InvestorSummit2018 lede frem til en rekke uttalelser fra ulike selskaper og prominenser som deltok på konferansen. På den ene siden går stadig flere investorer i retning av nedsalg innen det fossile, mens de øker innen sektorer som vil stå seg godt i en verden der klimainnsatsen blir sterkere. Inside Climate News vinkler på New Yorks pensjonskasse som et eksempel på en storinvestor som tenker og agerer i slike baner. Her er en sak fra Business Green som oppsummerer inntrykk fra konferansen. Krav om bedre og grundigere rapportering om klimarisiko går igjen fra investorer og andre «stakeholdere». Samtidig, et annet sted i USA, lekker det ut et budsjettforslag som viser at Donald Trump har tenkt å kutte bevilgningene til forskning innen fornybar energi med 72 prosent… Vi tar også med denne analysen av Trumps State of the Union-tale hos Inside Climate News, for dem som er interessert.

Trender i solenergi: Analyseselskapet GTM Research har offentliggjort sine spådommer for 2018 – og spår at det i år samlet vil bli installert 106 GW solenergi på kloden, opp fra 99 GW i 2017. Kina, USA, India og Japan vil fortsette å dominere, men deres samlede andel vil falle fra 82 prosent i 2017 til 72 prosent i 2018, ifølge GTM Research. En interessant trend er at stadig flere land kommer passerer 1 GW i årlig installasjon. Mens ni land var i denne kategorien i 2017, vil 14 land være der i 2018. De nye landene er Brasil, Egypt, Nederland, Mexico og Spania. Les mer hos Greentech Media.

Gåselever uten smerte: Som ekstraservice tar vi med denne featurehistorien fra The Guardian om laboratorieprodusert kjøtt. Verdens første lav-produserte gåselever smakte visstnok veldig godt. Kanskje dette blir riktig stort???

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima