EUs politikere avgjør om energiomstillingen stopper opp eller skyter fart - Energi og Klima

EUs politikere avgjør om energiomstillingen stopper opp eller skyter fart

Politiske tiltak bestemmer hvilken vei det går med utslippskuttene i EU etter koronakrisen. CO2-prisen og finansiering av fornybar energi er de viktigste faktorene, ifølge analyse.

EUs politikere sitter med nøkkelen til den videre utslippsutviklingen. Foto av Ministerrådets bygning (Europabygningen) i Brussel. (Foto: EU, consilium.europa.eu).

Nyheten: Utfasingen av kullkraft og økningen av andelen fornybar energi kan stoppe opp dersom EU trår feil etter koronakrisen, advarer BloombergNEF. Med de rette politiske tiltakene kan derimot utslippskuttene skyte fart.

Bakgrunn: Klimagassutslippene i EU var på rask vei nedover allerede før koronapandemien rammet. Dette skyldtes hovedsakelig kraftsektoren, der høye priser på utslipp av CO2 i EUs kvotemarked og lave gasspriser skviset ut kullkraftverk i høyt tempo i 2019 og inn i 2020.

Men vil denne trenden fortsette når økonomien kommer på fote igjen?

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha #EUklima rett i innboksen.

I notatet «Covid-19: Impact on the EU Energy Transition» har energianalytikerne Dario Traum og Andreas Gandolfo i BloombergNEF vurdert flere scenarioer for varigheten av pandemien og «klimainnholdet» i de politiske tiltakene. De går i dybden på to varianter: Først forutsetter de at pandemien blir middels lang – det blir flere smittebølger, og den økonomiske veksten vil ha vendt tilbake til trendnivået i midten av 2021. Så forutsetter de enten et positivt eller et negativt politisk svar, sett fra et klimasynspunkt.

Hovedkonklusjonene:

  • Positivt scenario: Den hurtige avkarboniseringen av europeisk kraftsektor fortsetter. Dels ved overgang fra kull til gass, men allerede i 2020–21 skjer også en overgang fra fossil kraft til fornybar kraft. Kostnadene er lave. Dermed bidrar kraftmarkedet til å oppfylle mer ambisiøse klimamål for 2030.
  • Negativt scenario: Utslippskuttene i kraftsektoren stopper opp. Gass og fornybar blir dyrere enn kullkraft. Det gjør energiomstillingen dyrere – nå må utfasing av kull skje med politisk påbud. Klimamål for 2030 kan bare nås med en svak økonomisk utvikling.

Slik begrunner BloombergNEF konklusjonene:

Negativt scenario – CO2-pris: Prisen på CO2-utslipp faller uten at EUs politikere tar grep for å holde prisen oppe. Det kan få kvoteprisen til å krasje og gå helt ned til 5 euro. På kort sikt faller driftskostnadene for kullkraftverk med 50 prosent i det negative scenarioet. Resultatet blir at kullkraft igjen blir billigere enn gass og fornybar.

Hittil har kvoteprisen holdt seg godt oppe gjennom koronakrisen – den er nå på rundt 20 euro, om lag 5 euro under nivået tidligere i år. I notatet opererer analytikerne med et stort spenn i CO2-prisen – alt fra 5 til drøyt 40 euro i 2021 (se figur).

BloombergNEFs ledende analytiker for karbon i EU, Jahn Olsen, utdyper utsiktene for kvoteprisen slik overfor Energi og Klima: «En ytterligere forverring av krisen vi har nå, negativ utvikling av brexit, en utvanning av EUs grønne giv, press fra medlemsland om å suspendere kvotemarkedet, trusler fra medlemsland (hittil fra Estland) om å forlate kvotemarkedet, med mer, ville ha en negativ innvirkning på kvoteprisen og til syvende og sist lede til et priskrasj som ligner det vi har sett for olje.»

Utviklingen i kvoteprisen i EUs kvotemarked i 2020 (til venstre) og mulig prisutvikling de nærmeste årene. (Kilde: BloombergNEF)

Negativt scenario – fornybar: Den andre viktige faktoren er finansieringskostnadene ved utbygging av fornybar energi, ifølge analysen. For sol- og vindkraftprosjekter kan finansieringen utgjøre over halvparten av kostnadene (se figur). I dette scenarioet kuttes støtteordninger for fornybar, og finansieringskostnadene øker. Resultatet blir at nye kull- og gasskraftverk blir billigere enn fornybar-anlegg.

Kostnadsfaktorer ved ulike typer kraftproduksjon. CCGT er kraftvarmeverk (gasskraft). (Kilde: BloombergNEF)

Positivt scenario – CO2-pris: Her sørger politiske beslutninger i EU for at kvoteprisen kommer tilbake til nivået før koronakrisen (ca. 25 euro). Politikerne har alternativer: Dersom EU blir enig om å skjerpe klimamålet for 2030, må kvotesystemet reformeres. Et lovforslag er varslet i midten av 2021. Markedsstabilitetsreserven (MSR) trekker kvoter ut av markedet under visse betingelser, og MSR skal også revideres i 2021. Det er også mulig å innføre et prisgulv i markedet, slik bl.a. Frankrike har foreslått.

Positivt scenario – fornybar: Politiske tiltak i EU-landene (bl.a. utbyggingsmål og auksjonsordninger) sørger for at flere sol- og vindprosjekter kan gjennomføres. Dermed kan utbyggere nyte godt av lavt rentenivå. Finansieringskostnadene faller, og fornybar blir billigere enn kull og gass.

Flere faktorer virker inn på omstillingen i kraftsektoren. Kullpriser, gasspriser og teknologikostnader (sol og vind) er også viktig, men i analysen antas det at disse blir værende på nivåene de var før pandemien.

Vi støtter Energi og Klima:

Traum og Gandolfo har i notatet også synspunkter på hvilke andre tiltak som kan bidra til en grønn omstart etter koronakrisen:

  • Energieffektivisering: Store programmer for renovering/etterisolering av bygninger, finansiert både av offentlige og private aktører. Prioritet bør gis til den minst energieffektive bygningsmassen, sosialboliger og lavinntektsområder. Tiltak som skaper mange jobber.
  • Kapasitetsreserve: Fallende etterspørsel kan gi store problemer for fossile kraftverk. Hvis det gis støtte bør det fokuseres på å betale eierne for å holde kraftverkene i reserve. Slik kan en unngå å låse inn karbonutslipp.
  • Transport: Sterkere insentiver for å få folk til å kjøpe elbiler. Støtte til å skrote eldre biler. Satsing på lade-infrastruktur gir derimot liten impuls til økonomien.
  • Neste generasjons teknologier: Støtte til «nye» avkarboniseringsteknologier som hydrogen og karbonfangst bør ikke prioriteres, fordi det ikke ville gi mange arbeidsplasser på dette tidspunktet.

Grønn omstart

Koronakrisen gir sterk økonomisk nedgang. Samtidig rammes Norge ekstra på grunn av det store oljeprisfallet. Hvordan skal vi komme ut av krisen? Gjennom en serie artikler og ekspertintervjuer med forskere og andre eksperter vil vi belyse krisen – og veien ut av den.

Det store bildet: Det pågår en omfattende internasjonal debatt om hvordan økonomiske støtteordninger kan utformes for ikke å spenne ben på klimapolitikken etter koronakrisen. Mange aktører, fra politikere til selskaper, tar til orde for en «grønn omstart».

Les mer om den norske og internasjonale debatten i Anders Bjartnes’ kommentar i spalten #Klimavalg21: Iskanten, oljeskatten og grønn omstart.

Vil du gå dypere? Les intervju med Julie Wedege i Statkraft: – Motstanden mot kostbare klimatiltak kan øke

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.