EUs nye klimamål gir “et helt annet trykk” og akselererer den grønne omstillingen

Betydningen av at alle EU-landene ble enige om nytt klimamål for 2030, kan knapt overvurderes, mener direktør i Statnett Tor Eigil Hodne. – Green Deal kan nå gå for full speed, sier han.

Med ansvar for samfunnskontakt i Europa følger Hodne utviklingen av EUs grønne giv tett. Han leder også sekretariatet for den tverrsektorielle industrialliansen Roundtable for Europe’s Energy Future (REEF), som omfatter 12 store energi- og teknologiselskaper. Foruten Statnett og Statkraft deltar bl.a. franske og tyske nettselskaper, Amazon Web Services og IBM.

Energi og Klima har snakket med Hodne om status for den grønne given – European Green Deal – etter at toppmøtet halte det nye klimamålet i land sist uke, og om de neste skrittene som venter i 2021.

2030-mål avgjørende

EU fikk koronapandemien i fanget akkurat da Europakommisjonen lanserte den grønne given som sitt store prosjekt. Det var ikke gitt at denne satsingen skulle overleve.

Green Deal er det overordnede konseptet for EUs gjenreising av økonomien etter korona, sier Tor Eigil Hodne. (Foto: EU-kommisjonen)

– Man kunne sett for seg at det ville blitt et rent fokus på å redde de “gamle” jobbene, mange i fossil industri, i en massiv krisepakke. Men så endte det opp med at det ble et fokus på nye grønne jobber og grønne investeringer for å unngå at krisepakken ble investert i stranded assets. Krisepakken kunne ha blitt brukt til å holde kullindustrien og dieselbilindustrien i live, i stedet går den europeiske redningspakken i retning av et rettferdig grønt skifte, utrulling av fornybar energi, grønt hydrogen og ladenett for elbiler. Green Deal ble lagt som det overordnede konseptet for hele gjenreisingen etter korona, i form av “Neste generasjon EU” som ble vedtatt av EU-lederne sist fredag. Det er utgangspunktet for at vi kommer ut av 2020 med så sterke tiltak, sier Hodne.

At EU-lederne klarte å samle seg om 2030-målet om 55 prosent utslippskutt, var helt avgjørende for den grønne given og hele prosessen mot klimanøytralitet i EU i 2050, mener han.

– Det er et ekstremt viktig punkt i hele utviklingen for von der Leyen-kommisjonen og for hele EU. Det ble på en måte startskuddet for at du nå kan dra til på alt som kommer av nye reguleringer og direktiver. Det er et helt annet trykk, hvor en kan kjøre på og få alt til å gå i samme retning. Det styrker hele denne systemiske energiomstillingen som Green Deal egentlig er, sier Hodne.

Grønn giv eller Green Deal?

Energi og Klima har valgt å bruke den norske betegnelsen for EUs grønne giv, men Tor Eigil Hodne mener Green Deal er mer dekkende for initiativet, i og med at det henspiller på Roosevelts New Deal.

– Det gir mer inntrykk av en samfunnskontrakt eller avtale med befolkningen som baserer Green Deal på folkelig støtte til hele prosjektet, sier han.

Forpliktende for alle 27

På toppmøtet ble det også gitt grønt lys for EUs neste langtidsbudsjett (verdt 1100 milliarder euro) og den store gjenreisingspakken (750 milliarder euro i tilskudd og lån). Det er viktig å se klimamålet i sammenheng med dette økonomiske løftet, fremholder Hodne: 30 prosent av midlene skal gå til klimaformål.

Samtidig har flere sagt seg bekymret for at kontrollen blir for svak med hva krisemidlene brukes til.

– Kommisjonen får en sentral rolle i å kontrollere dette, på en tydeligere måte enn før, så kommisjonens rolle er styrket. Så er det de nasjonale energi- og klimaplanene, som er en mykere form for styring, som bidrar til et styrket styringsredskap. Men til syvende og sist er en avhengig av at hvert enkelt land står bak dette tiltaket. Derfor hadde det en dobbelt betydning at Det europeiske råd ble enig på fredag, for det binder hvert enkelt medlemsland, sier Hodne.

Medlemsland kan være drivende kraft

Mediedekningen av EUs klima- og energipolitikk kan fort bli for ensidig fokusert på “Brussel-boblen”, særlig i en situasjon som nå hvor det kommer mengder av planer og strategier fra kommisjonen. Men medlemsland spiller ofte en avgjørende rolle i å drive frem initiativer, noe som har vist seg i arbeidet med å koble koronapakken med den grønne dagsordenen.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

– Det er vanskelig å se for seg at en hadde fått til gjenreisingspakken for en “green recovery” uten det tette samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland. Den tysk-franske motoren var sentral for enigheten i sommer, sier Hodne.

Også mindre medlemsland kan yte viktige bidrag ved å gå i spissen på enkelte områder.

– Nederland har spilt en viktig rolle i forhold til å få inn markedselementer i den grønne given, blant annet gjennom samarbeid med de nordiske landene og Østerrike i alliansen “de sparsommelige fem”. Danmark tar en slags ledertrøye i Nord-Europa både med ny klimalov, biomangfoldslov, klimafinanslov og en ambisiøs satsing på hybride havvindparker som knyttes til flere land og kan brukes som mellomlandsforbindelser, og har en klar stemme inn i EU. Danmark er også et av de landene som presser mest på for en EU-satsing på elbiler, med forbud mot nysalg av fossile biler fra 2030.

– Så det er enkelte land som går foran, men det er avgjørende at også land som Hellas får til en kullutfasing med lynets hastighet. Eller at et land som Polen nå har akseptert at kull fases ut. I løpet av koronatiden har kull også tapt konkurransekraft i forhold til fornybar energi.

2021: Tsunami av reguleringer

2021 vil bli preget av omfattende endringer i rammebetingelsene på klima- og energifeltet. Mange prosesser ble startet i år, og 2030-målet gjør arbeidet nødvendig. Det kommende portugisiske formannskapet i EU som tar over ved nyttår, sa i et møte med REEF-gruppen nylig at de forventet en “tsunami av reguleringer”, forteller Hodne.

– Utgangspunktet her er: Gitt at du har 55 prosent utslippskutt, så må du endre alle rammebetingelsene for å få det til. Derfor må du gå inn og se på infrastruktur og markedsregelverket. Det er veldig bredspektrede prosesser som kommer. Systemendringen gjør at alt som EU kommer med, skal screenes i forhold til Green Deal og “do no harm”-prinsippet”, sier han.

“Do no harm” innebærer at ingen tiltak skal skade EUs mulighet til å nå de overordnede klimamålene.

Kommisjonen arbeider med en pakke av endringer kalt “Fit for 55”, som skal legges frem før sommeren. Det inkluderer revisjon av regelverket for bl.a. kvotemarkedet, fornybar energi, energieffektivisering, infrastruktur og det nye initiativet for offshore energi.

Opprinnelsesmerking av hydrogen

Hodne gir Europakommisjonen godkjent for det den har klart å levere i løpet av året, men peker også på forbedringsbehov på felt som er særlig viktige for Statnett og REEF, som strategiene for energisektorintegrasjon, offshore energi og hydrogen.

Særlig hydrogenstrategien må bli tydeligere og mer konkret, mener Hodne.

– Vi har vært veldig fokusert på at den må bli mer markedsorientert, med klarere opprinnelsessertifisering som vi er vant med fra vannkraften også på hydrogen.

Sertifisering for å kunne dokumentere bærekraft gjennom hele verdikjeden for hydrogen er en av ni anbefalinger REEF-selskapene har kommet med for å gi ytterligere fart til den grønne given. En annen anbefaling er å sikre fremgang i offshore hybridprosjekter, der havvind kobles sammen med hydrogenproduksjon. Kommisjonen vil at havvindkapasiteten i EU skal øke til hele 300 GW innen 2050, fra dagens 12 GW. Her er regionale initiativer sentralt.

– Du kan se for deg at Tyskland, Nederland og Danmark kan initiere noe på egen hånd. Det er positivt og nesten nødvendig for å få til en så rask omstilling som det nå er snakk om – 300 GW offshore vind, og det meste er i Nordsjøen. I det ligger det også at du må tillate at en regionalt får til satsinger. Det er nesten umulig å få til nordsjøsamarbeid uten å inkludere land som ikke er med i EU, sier Hodne.

Norske muligheter: Havvind og hydrogen

Norske aktører følger utviklingen i EU tett innen havvind og hydrogen, ifølge Hodne.

– Så gjenstår det at vi også må utnytte dette på best mulig måte. Vi merker at vi går inn i en ny tid, hvor det akselereres veldig i landene rundt oss og i EU, og det må vi forholde oss til. Sett fra det arbeidet vi gjør i rundebordet, er det klart at alle energiselskapene har beveget seg over en tiårsperiode fra å være litt i periferien av det europeiske samarbeidet til å være veldig i midten av Green Deal. Som ikke bare er Europas store prosjekt, men globalt et stort prosjekt. Det er nye tider, og det er viktig å tilpasse seg og utnytte alle de fortrinnene man har og bidra inn i dette skiftet.

– Kunne Norge f.eks blitt en stor leverandør av hydrogen?

– Det er klart at hydrogen er et av de sentrale tiltakene hvor Norge kan spille en betydelig rolle på linje med mange andre land – og det er interessant å se på de tiltakene som gjøres, og ambisjonene for grønn hydrogen spesielt i Tyskland og Danmark.