EUs kvotemarked og bedriftene: Mer innovasjon, økt klimabevissthet

Noen bransjer omfavnet det, andre var motvillige – men samlet sett har EUs kvotesystem økt oppmerksomheten om klima i bedriftene, styrket samarbeid om lavkarbon-løsninger og fremmet innovasjon, viser studier presentert i ny bok.

EUs system for handel med utslippskvoter for CO₂ (EU emissions trading system, forkortet EU ETS) ble lansert i 2005 og dekker nå om lag halvparten av EUs samlede utslipp. Norge deltar i kvotesystemet, som gjerne betegnes som flaggskipet i EUs klima- og energipolitikk.

Jon B. Skjærseth og Per Ove Eikeland har redigert boken "Corporate Responses to EU Emissions Trading".
Omtalt bok: “Corporate Responses to EU Emissions Trading”, Ashgate forlag 2013.

Rundt 11.000 industriinstallasjoner er omfattet av EU ETS. Hvordan har bedrifter og bransjer reagert på å bli del av kvotemarkedet? Har EU ETS ført til mer innovasjon og satsing på lavkarbonløsninger i bedriftene?

I en bok utgitt i år presenterer forskere ved Fridtjof Nansens Institutt resultater fra studier av de berørte industriene – kraft, olje, sement, stål og papir. Forskerne har studert hvordan bransjene som helhet og et utvalg enkeltbedrifter har reagert og handlet etter å ha blitt en del av kvotesystemet. Vattenfall, RWE, Shell, Exxon Mobil, Norske Skog, HeidelbergCement og ThyssenKrupp er blant bedriftene som er analysert.

Energi og Klima ba bokens redaktører Jon Birger Skjærseth og Per Ove Eikeland oppsummere noen av bokens hovedpunkter – og samtidig komme med noen vurderinger av hvordan kvotesystemet kan utvikle seg videre. Etter finanskrisen har prisen på utslippskvoter falt til svært lave nivåer, og EU-kommisjonen har lenge arbeidet med forslag til reform av ETS. Denne uken vedtok rådet i EU et midlertidig tiltak – “backloading” – der kvoter som skulle vært solgt blir holdt tilbake fra markedet.

Energi og Klima: I boken studerer dere hvordan sektorene – og enkeltbedrifter – som er dekket av ETS har reagert på å bli en del av dette systemet. Hva er hovedkonklusjonene?

Eikeland og Skjærseth: – Det er betydelige ulikheter mellom industrier og mellom selskaper. Ytterpunkter på ene siden: el-industrien omfavner systemet og jobber for å holde tilbake tildeling av kvoter til auksjon for å stabilisere og øke kvoteprisene. Et mindretall el-selskaper, i hovedsak de som er sterkt eksponert i kullbasert produksjon, er mot politisk inngripen for å høyne kvoteprisene.

Ytterpunkt på andre siden: Kraftkrevende industrier og oljeindustrien har gradvis akseptert systemet, men jobbet aktivt for et så “tannløst” system som mulig. Også her avviker enkelte selskaper: Shell, BP og Statoil ønsker at kvoter holdes tilbake for å stabilisere og øke prisene.

Jon Birger Skjærseth (t.v) og Per Ove Eikeland, begge seniorforskere ved Fridtjof Nansens Institutt (foto: Jan D. Sørensen, FNI).
Forskningsprofessor Jon Birger Skjærseth (t.v) og seniorforsker Per Ove Eikeland forsker på europeisk energi- og miljøpolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt (foto: Jan D. Sørensen, FNI).

Samtidig observerer vi at kvotesystemet satte i gang prosesser i de fleste sektorer og selskaper for å få utslippene ned – også på lang sikt. Innføring av kvotesystemet flyttet diskusjonene om klimapolitikk fra PR-avdelingene til ledelse og styrerom, økte oppmerksomheten om klima, skapte forventninger om behov for tilpasning og styrket samarbeid om lavkarbonløsninger.

Energi og Klima: ETS skal gi insentiver til innovasjon slik at utslipp reduseres. Er det noe lavkarbon-innovasjon å spore, og hvor mye av dette kan tilskrives kvotesystemet?

Eikeland og Skjærseth: – Før finanskrisen så alle industriene for seg økende kvotepriser på mellom- og lang sikt. Forventningene slo inn i observert innovasjonsatferd:

  • Økning i forskning og utvikling (FoU) knyttet til lavkarbonløsninger hos selskaper, særlig i kraftbransjen.
  • Innovasjoner knyttet til energieffektivisering drives sterkt av industriens ønske om å forbedre sin konkurranseposisjon. CO₂-priser påskynder dette arbeidet. ETS kan ikke alene forklare disse innovasjonene.
  • Økt FoU- og demonstrasjonsaktivitet for teknologier for karbonfangst og -lagring (CCS) var en direkte respons på forventet økning i CO₂-prisene samt forventninger til finansiering gjennom inntekter fra salg av kvoter (NER 300).
  • Innovasjon i fornybare energiteknologier er drevet frem av et mer komplekst bilde der å vinne frem med nye nasjonale industrier på verdensmarkedet har vært viktig. Kvotepris påskynder også dette arbeidet.

Vi ser interessante endringer i retning mer langsiktig tenkning om nødvendige teknologifremskritt for å hevde seg i et lavkarbonsamfunn som følge av etableringen av kvotemarkedet i de fleste industrier.

Energi og Klima: Er det spesielle sektorer hvor mer innovasjon er utløst enn i andre, og hva skyldes forskjellene?

Eikeland og Skjærseth: – Klarere økning i innovasjonsatferd i kraftbransjen enn andre sektorer. Dette kan forklares med et sterkere direkte kostnadspress for denne bransjen på grunn av mangel på kvoter samt innfasing av auksjonering fra 2008 og full auksjonering fra 2013 i tredje fase av ETS.

Energi og Klima: Bedrifter i flere av sektorene samarbeider mer enn før, både indirekte og direkte og gjennom sine europeiske bransjeorganisasjoner. Fører presset fra ETS dem sammen om en felles agenda?

Eikeland og Skjærseth: – Ja, for flere av industriene. Kraftbransjen – felles scenarieprosjekt (low carbon roadmap) og målsetning om avkarbonisering, enighet om at industrien kan høste fordeler av avkarbonisering gjennom elektrifisering av Europa (gjøre kaken større for el-industrien), hvis ETS brukes som hovedvirkemiddel.

Felles bransjeprosjekter om utvikling av nye lavutslippsteknologier: Stålindustrien (ULCOS); papirindustrien; sementindustrien. ETS styrket her samarbeid som var igangsatt tidligere.

Energi og Klima: I flere av sektorene, om ikke alle, var det skepsis til eller motstand mot ETS da det ble vedtatt. Har noen skiftet mening? I så fall – hvorfor?

Eikeland og Skjærseth: – Kraftselskaper som eksempel: Tyske selskaper skiftet mening etter å ha blitt overbevist om at de kunne tjene på ETS gjennom høyere kraftpriser.

Noen kraftkrevende industrier så at systemet ikke ble så strengt som fryktet og reduserte sin motstand.

Energi og Klima: ETS er et flaggskip i EUs klimapolitikk, men virker sammen med utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og andre tiltak (nasjonale og på EU-nivå). Ikke helt lett å identifisere årsakssammenhenger mellom tiltak og effekt?

Eikeland og Skjærseth: – Nei, når flere virkemidler settes sammen er det ikke enkelt å isolere effekter, men fornybarmålet er på kort sikt styrende for innfasing av fornybar energi. Kvotesystemet har mer å si for andre lavkarbonløsninger (og på lengre sikt).

For flere sektorer var kvotesystemet det første bindende klimavirkemidlet, og derfor er det sannsynlig at dette systemet var medvirkende til at klimastrategiendringer ble innført parallelt i tid – dette bekreftes også av selskapene selv.

Prosjektets formål var ikke å “isolere” effekter av ETS, men se hvordan det virker sammen med andre virkemidler og selskapsinterne forhold for å finne betingelser som utløser motvillig eller velvillig respons på ETS.

Energi og Klima: Mesteparten av arbeidet med boken er gjort før finanskrisen rammet Europa for alvor og bidro til at karbonprisen – prisen på utslippskvoter – falt til svært lave nivåer (den er nå på rundt 5 euro og har ikke vært over 10 på over to år). Hvordan har dette påvirket bedriftenes og bransjenes atferd, og hva tror dere vil skje hvis prisen forblir lav lenge?

Eikeland og Skjærseth: – På kort sikt har lav kvotepris gjort høykarbonløsninger (slik som kull) mer attraktive i el-markedet. Hvis kvotepris forblir lav vil dette frarøve bransjen et investeringssignal. Lave kvotepriser må i så fall erstattes av andre klimavirkemidler for å hindre innelåsingseffekter for karbonintensiv teknologi. Risikoen for at det vil komme klimapolitikk på mellomlang sikt er likevel høy, slik at det er sannsynlig at selskaper vil fortsette å operere med skyggepriser som er høyere enn markedsprisen for CO₂-kvoter.

EUs kvotesystem er preget av usikkerhet på grunn av foreslåtte tiltak for å øke kvoteprisene som ennå ikke har blitt vedtatt. I de nærmeste årene forventes en avklaring om 2030-planer som nå diskuteres i medlemslandene og i Brussel. Utfall av disse planene (nye, mer ambisiøse klimamål eller ikke) vil virke inn på kvotesystemet.

Energi og Klima: Backloading (midlertidig sette til side kvoter) er nå vedtatt i EU som et krisetiltak for å støtte ETS. Vil dette få noen merkbar betydning, eller er det mest et symbolsk tiltak for å vise at man ikke har mistet troen på ETS?

Eikeland og Skjærseth: – Politiske tiltak kan forventes å gi et kortsiktig utslag, men prisen antas å forbli relativt lav hvis ikke den økonomiske veksten tar seg opp i EU. Symbolverdien kan være viktig – signaliserer at politikerne har vilje og evne til å opprettholde et system som enkelt kan gjøres mer virkningsfullt hvis viljen til klimapolitikk øker. Kommisjonens vurdering er at det kan bidra til å stabilisere snarere enn øke prisene.

Energi og Klima: Det er ikke noen jubelstemning rundt ETS i Europa for tiden, selv om kvotehandel som konsept ser ut til å ha medvind andre steder i verden – bl.a. satser kineserne på det. Hvor sentralt tror dere ETS vil bli i EUs klimapolitikk etter 2020?

Eikeland og Skjærseth: – Innspill til 2030-planer viser gjennomgående enighet om at ETS bør fortsette å være en del av EUs klimapolitikk – spørsmålet er om systemet skal gjøres mer drivende på mellomlang sikt (gjennom målsetninger som begrenser antall kvoter i systemet eller politisk inngripen i prisdannelsen). Hvorvidt EU går videre med fornybarmål etter 2020, er usikkert. Hvis EU satser på ett klimamål mot 2030, vil trolig ETS stå svært sentralt for å nå dette målet.