EUs grønne giv: Strengere rapportering for å avdekke klimarisiko og «stranded assets»

Norske selskaper og finansforetak må bedre sin rapportering på bærekraft og klimarisiko når EUs nye regelverk blir norsk lov.

Både finansforetak og øvrige selskaper må forberede seg på mer omfattende og detaljert rapportering på bærekraft og klimarisiko som følge av nye regelverk i EU. Økt behov for mer nøyaktig rapportering knyttet til klimarelaterte forhold – som klimarisiko – er en av grunnene til at EU nå skjerper inn kravene til rapporteringen.

Per i dag tilsvarer norske krav til rapportering om klimarelaterte fohold omtrent det som er gjeldende krav i EU. Men EU utarbeider nå nye og utvidede krav til hvordan selskapene skal rapportere på bærekraft og klimarisiko. Formålet med dette arbeidet er å sikre at interessentene får nok og relevant informasjon, og at opplysningene er mer detaljerte, sammenliknbare og ikke minst tallfestede.

#Klimaogfinans – et nyhetsbrev om klimarisiko og den grønne bølgen i finansmarkedene

Du kan få nyhetsbrevet gratis rett i mailboksen din en gang i måneden. Innholdet er laget av Energi og Klima-redaksjonen. Målgruppene er ansatte og ledere i bank og forsikring, investorer, den interesserte kunde og alle andre som vil ha mer kunnskap om det som nå skjer på dette feltet i Norge, EU og verden.

Abonner på #Klimaogfinans:

Det er også ventet at det vil komme spesifikke krav knyttet til klimarisikorapportering. Per i dag kan det være vrient for investorer å sammenlikne selskapenes eventuelle klimarisiko – et tema langt flere investorer er opptatte av nå enn for få år siden.

Dermed er det behov for justeringer for å reflektere de nye kravene som nå kommer i EU. Stortinget behandler derfor nå et forslag til endringer i regnskapsloven som blant annet inneholder krav til selskapene om å gi mer forklarende informasjon enn det som er inkludert i dagens regler.

Ny lov om opplysning om bærekraft

Men det stopper ikke der. I fjor høst rådet Finanstilsynet Finansdepartementet til at opplysningskravene og rapporteringsplikten som fremgår av nytt EU-regelverk bør gjennomføres i en ny lov om opplysninger om bærekraft. Dette for å kunne gi en bedre oversikt over – og harmonisering av – reglene på området.

En slik lov for opplysninger knyttet til bærekraft vil også reflektere den økte samfunnsmessige betydningen av slik informasjon. I tillegg blir altså sammenhengen mellom de ulike opplysningskravene og rapporteringspliktene innenfor bærekraft nå mye tydeligere.

Regjeringens Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft er nå på trappene og hadde høringsfrist i januar. (Du finner høringssvarene på regjeringen.no.) Et eksempel på viktig informasjon som kan komme frem gjennom mer detaljert rapportering, er hvordan selskaper priser CO₂. Ikke alle selskaper har villet opplyse hvilken framtidig CO₂-pris de legger til grunn når de regner ut lønnsomheten i egne prosjekter. Men for en del prosjekter vil prisen på – og dermed kostnaden ved – det å slippe ut CO₂ være sentral for å kunne vurdere lønnsomhet og fastsette verdi. For mange selskaper vil CO₂-prisen være vesentlig informasjon som må oppgis i henhold til de nye forordningene.

Kjersti Okstad Kirkeby.

– Rapportering som gir brukerne relevant, vesentlig og kvantifiserbar informasjon om klimarisiko er nøvendig for å kunne vurdere lønnsomheten i selskapene og kan bidra til bedre beslutninger. Med de nye forordningene som nå kommer fra EU vil kravene til norske finansforetak og selskaper øke, var et av budskapene til Kjersti Okstad Kirkeby, senior tilsynsrådgiver i Finanstilsynet, på webinar i regi av Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og CICERO Senter for klimaforskning i januar 2021. 

På et webinar om finansiell klimarisiko tidligere i vinter – i regi av Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og CICERO Senter for klimaforskning – forklarte senior tilsynsrådgiver Kjersti Okstad Kirkeby i Finanstilsynet det slik:

– Markedet trenger flere opplysninger om selskapenes klimariko og hvordan de går frem for å håndtere omstillingen mot et lavutslippsamfunn. Mer informasjon er nødvendig for å forstå den finansielle risikoen – men også mulighetene som ligger i alle endringene som kommer som følge av klimaendringer. Kravene vi har til rapportering i Norge per i dag dekker ikke det økende behovet for klimarelatert informasjon som en stor gruppe brukere nå har.

Okstad Kirkeby arbeider blant annet med tema knyttet til klimarisiko og selskapsrapportering.

Signalene fra EU tyder på at det blir stilt krav om at selskapenes rapportering skal ta utgangspunkt i metodikken til Financial Stability Board – det vil si «Task Force on Climate-related Financial Disclosures». EU-kommisjonen har dessuten antydet behovet for å utarbeide en europeisk standard for hvordan man rapporterer på bærekraft.

To nye regelverk skal gjøre det enklere for kunder og investorer

Det er to nylig vedtatte regelverk i EU som er bakgrunn for den nye loven i Norge. Begge inneholder opplysningskrav knyttet til bærekraft og skal sammen bøte på dagens mangler: 

– Begge disse er ment å gjøre det enklere for blant annet investorer å ta velinformerte beslutninger og sammenlikne hvor bærekraftige de ulike investeringsmulighetene er. Dermed gir de også selskapene incentiver til å gjøre forretningsmodellene sine mer bærekraftige, forklarte Okstad Kirkeby på webinaret tidligere i vinter.

EUs forordninger er bindende rettsakter som kan tas inn som lov i nasjonal rett. Offentliggjøringsforordningen (EU 2019/2088) inneholder krav til offentliggjøring av informasjon om hvordan investeringer og virksomhet bidrar til en bærekraftig utvikling. Denne forordningen stiller også krav til informasjon som skal gis ved salg av finansielle produkter.

For å kunne etterleve egne opplysningskrav må aktørene som omfattes av forordningen om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren, skaffe seg opplysninger fra alle selskaper de er investerte i. Derfor må denne informasjonen komme tydelig fram i selskapenes finansielle rapportering. Dette forholdet understreker at det er en nær sammenheng mellom opplysningene som skal gis i lys av de to nye forordningene, og de kravene som etter alt å dømme vil stilles til selskapsrapporteringen framover.

Norske banker sterkt eksponert i klimasensitive næringer

Noe av hensikten med å kreve fler detaljer og mer tallfesting gjennom de nye forordningene er å synliggjøre selskapenes mulige finansielle klimarisiko. Selskapsrapportering er en svært sentral kilde til informasjon for den finansielle verdikjeden. Detaljerte opplysningskrav kan gi mye viktig informasjon, og derfor er kravene fra EU så viktige i arbeidet med å avdekke og prise klimarisiko.

I 2019 undersøkte Finanstilsynet i hvilken grad norske finansforetak er utsatt for finansiell klimarisiko ved å analysere livsforsikringsforetakenes investeringer og bankenes utlånsporteføljer – basert på et rammeverk etablert av Battiston et al. Dette rammeverket definerer hva som er klimasensitive næringer – som energi, eiendom og bolig, og transport. Analysen var basert på tall som var innrapportert av finansforetak ved utgangen av 2018. Disse viste at norske forsikringsforetak hadde om lag 16 prosent av sine totale investeringer i klimasensitive næringer. Hele 65 prosent av totale utlån i norske banker var til foretak i klimasensitive næringer. Klimarisikoen er med andre ord høy. (Finanstilsynet har publisert resultatene av undersøkelsen i temarapporten Klimarisiko i finansforetakene.)

Finanstilsynets arbeid viser at det gjenstår en god del på klimarisikorapporteringen til norske finansforetak. I 2020 gjennomførte tilsynet en kartlegging blant 193 finansforetak som avdekket at rapportering knyttet til klimaendinger og klimarisiko var nokså begrenset. Den var også bare i liten grad tallfestet. Kun 80 foretak av de 193 som ble kartlagt svarte at de identifiserer, håndterer og overvåker klimarisiko. Kun et fåtall svarte at de har vurdert og analysert hvordan en strammere klimapolitikk og framtidige klimaendringer kan komme til å påvirke deres foretningsmodell og aktivitet – og dermed også deres finansielle stilling.

Under 10 prosent av de norske finansforetakene svarte i 2020 at de hadde kvantifisert mulige finansielle konsekvenser av klimaendringene. (Finanstilsynet har publisert resultatene og analysene fra kartleggingen i temarapporten Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering 2020.)

Få mener de sitter med «stranded assets» – det betyr risiko for vesentlige regnskapsfeil

Også når det gjelder «stranded assets» –  eiendeler med mulig redusert eller ingen verdi som følge av endringer i eksterne rammebetingelser relatert til klimaendringer – er bevisstheten svært variabel. Bare et av fem av de finansforetakene Finanstilsynet undersøkte i 2020 svarte at de kan være utsatt for en slik eksponering. Og kun under halvparten av disse igjen oppga at de hadde tatt hensyn til denne eksponeringen når de verdsatte og verdsetter sine eiendeler.

Med andre ord er dette en situasjon som vil kunne medføre risiko for betydelige feil i foretakenes regnskap. Dette er en jobb som finansforetaket selv og deres revisor må følge opp, påpeker Finanstilsynet i sitt temanotat fra 2020.

Ideen om «stranded assets» knyttet til klimautfordringen er nokså ny for mange, og tanken om at noe som før var verdifullt kan tape verdi på grunn av klimapolitikk og global oppvarming kan virke nokså teoretisk. Også dette kom frem i fjorårets kartlegging fra Finanstilsynet. Mange selskaper kan bli påvirket av klimarelaterte forhold og endringer i for eksempel teknologi, regelverk, markeder og også endrede samfunnsvaner. En vurdering av om selskapet allerede kan være – eller komme til å bli – utsatt for slike verdifall, er relevant for mange bransjer og dreier seg ikke kun om petroleumsrelatert virksomhet.

– Her har ikke selskapene kommet langt nok, det kom tydelig fram i vår gjennomgang av selskapets rapporteringer. Undersøkelsen til Finanstilsynet viser at av selskapene som har identifisert slike utsatte eiendeler i sin virksomhet, så har mer enn halvparten oppgitt at de ikke har tatt hensyn til klimarelatert risiko i verdsettelsen av disse eiendelene. Dette vil kunne medføre risiko for vesentlige feil i regnskapene, forklarte Kjersti Okstad Kirkeby på webinaret tidligere i vinter.

Mye vil skje i 2021

Endringer i regnskapsloven og nye regelverk blir gjennomført i norsk rett innen kort tid. Forslaget fra regjeringen som nå har vært på høring, er som nevnt at dette gjøres ved å vedta en ny lov om opplysninger om bærekraft. Regjeringen har varslet at den vil fremme en lovproposisjon i løpet av vårsesjonen.

Når det gjelder klassifiseringsforordningen – altså taksonomien – er det i første omgang bare det overordnede rammeverket som da blir gjennomført. Arbeidet med de såkalte tekniske kriteriene som definerer ulike økonomiske aktivitetene fra EU-kommisjonen er utsatt fordi det har kommet inn så mange høringssvar. Derfor er det fortsatt uklart når dette vil tre i kraft i sin fulle bredde og med full tyngde.

Vil du lese mer?

Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs nye system, skrevet av Olav A. Øvrebø og publisert på Energi og Klima (4. februar 2021).

Spørsmål og svar om EUs grønne giv, skrevet av Olav A. Øvrebø og publisert på Energi og Klima (4. januar 2021).

EUs taksonomi for bærekraftig finans – mindre grønnvasking, mer klimariktig kapital, intervju med Andreas Lowzow på Energi og Klima (28. januar 2021).

En ode til taksonomien, kommentar skrevet av Nanna M. Ringstad i Finansforbundet og publisert på Energi og Klima (15. mars 2021).