#EUklima: - Vår største mulighet siden den industrielle revolusjon – Energi og Klima

#EUklima: – Vår største mulighet siden den industrielle revolusjon

USA og klimautsending John Kerry legger seg i Brussel-møte tett opp til kjernebudskapet i EUs grønne giv. EU er avhengig av fremgang i internasjonal klimapolitikk for å lykkes med egen omstilling, viser analyse.

Bestevenner? USAs klimautsending John Kerry (til v.) og EUs klimakommissær Frans Timmermans i Brussel 9. mars. De to lover tett samarbeid. (Foto: Olivier Hoslet/AP/NTB).

– USA og EU må arbeide hånd i hånd

Nyheten: USA og EU skal jobbe tett sammen for å gjøre klimatoppmøtet i Glasgow i høst til en suksess. Det lover Joe Bidens klimautsending John Kerry og EUs klimakommissær Frans Timmermans.

Bakgrunn: USA er tilbake – nå også fysisk. Kerry tok frem de store ordene i forkant av et møte med Timmermans og hele EU-kommisjonen i Brussel tirsdag 9. mars.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

– Dette er en klimakrise, men det er også et øyeblikk hvor vi har den største muligheten vi har hatt kanskje siden den industrielle revolusjon. Til å bygge bedre, fornye oss selv og økonomien. Det er et ekstraordinært økonomisk øyeblikk hvor det vil komme nye produkter, nye teknologier, om det så er karbonfangst, batterilagring eller hydrogendrivstoff – bare gå gjennom listen. Det er løsningene på krisen vi står oppe i, sa Kerry.

Det må være musikk i ørene for Timmermans og kommisjonen, som har hamret på det samme budskapet siden den grønne given ble lagt frem første gang i 2019.

Kerry forsikret at president Biden har gjort klimaomstilling til en av de viktigste sakene, og det skal være en satsing som hele statsapparatet bidrar til – en «all of government effort».

– Det vil være behov for billioner av dollar eller euro. Men hver eneste økonomiske analyse gjør det klart: Det er dyrere for våre innbyggere å ikke gjøre hva vi er nødt til å gjøre, enn det er for oss å gjøre det. Sunn fornuft dikterer at dette er øyeblikket. Glasgow er den siste og beste muligheten vi har, la oss håpe at verden kommer sammen og bygger videre på Paris-avtalen, sa Kerry.

Hva skjer videre? EU og USA må nå arbeide for å samordne seg, noe som skulle være tema for møtet med kommisjonen, sa Kerry. 22. april arrangerer USA et klimatoppmøte, der kommisjonens president Ursula von der Leyen er en av deltakerne. USA vil presentere et nytt klimamål i forbindelse med toppmøtet, opplyser Kerry.

Vil du gå dypere? Energi og Klima har nylig startet et eget nyhetsbrev om prosessen frem mot COP26.

Slik kan EUs grønne giv lykkes – eller mislykkes

Nyheten: EU er avhengig av internasjonal oppslutning om en ambisiøs klimapolitikk dersom den grønne given – Green Deal – skal bli en suksess mot 2030, går det frem av scenarioanalyse.

Bakgrunn: Ideen om en økologisk modernisering av EU gjennom den grønne given har vist seg overraskende hardfør gjennom koronapandemien. Fortellingen om grønn vekst etablerer seg i økende grad i samfunnets hovedstrøm, skriver forskere ved tyske Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) i en omfattende analyse av EUs og Tysklands utfordringer.

Likevel er det på ingen måte gitt at klima- og omstillingsmålene i den grønne given blir nådd når man nå skal bevege seg fra en fase preget av kunngjøringer og planer til iverksetting.

Forskerne Marianne Beisheim og Susanne Dröge skisserer to scenarioer for utviklingen mot 2030, som viser mulige ytterpunkter:

  • Alle på dekk: Her gjøres det store fremskritt i den internasjonale klimapolitikken mot 2030, med et stort initiativ fra president Joe Biden i 2021 som vendepunkt. Statene innser at de har mer å tjene på å samarbeide mot et felles mål, og det lykkes å finansiere multilaterale anstrengelser. EU når 2030-målet, og de fleste av prosjektene i den grønne given lar seg realisere. EUs hydrogensatsing gjør det mulig å nå viktige milepæler som utslippsfri produksjon av stål. Avgjørende er det at EU og de største handelspartnerne letter markedstilgangen for bærekraftig og klimavennlig produserte varer.
  • Alene i stormen: I dette scenarioet er Paris-avtalen brutt sammen i 2030, og FN står svakere enn noensinne. USA er mest opptatt av seg selv. Klimapolitikken må vike for en forsterket global kamp om ressurser. EU holder riktignok fast ved den grønne given, men manglende internasjonal drahjelp betyr at fremskrittene er beskjedne. Bunnskrapte statskasser i EU-landene gjør at viktige prosjekter, som hydrogensatsingen, utsettes. EUs bedrifter mangler markedstilgang hos handelspartnere. Konkurransehensyn gjør at man må legge planen om stadig stigende CO2-pris på is.

Hvordan kan EU og den tyske regjeringen påvirke utviklingen i retning av det positive scenarioet? Forskernes råd:

  • Kappløp mot toppen: EU og Tyskland bør intensivere klimadiplomatiet i år sammen med Storbritannia, som arrangerer klimatoppmøtet COP26 i høst, og trekke USA med. På mellomlang sikt bør en prøve å få til et «race to the top» for klimavennlig teknologi.
  • Klimaklubber: Vurdere å etablere nye allianser – klimaklubber – for å trekke med de landene som kunne tenke seg å følge USA hvis amerikanerne igjen skulle trekke seg tilbake fra internasjonalt klimasamarbeid. De mest aktuelle landene er Australia, India, Japan, Canada, Mexico, Sør-Afrika og Sør-Korea.
  • Klimatoll: Innføring av en grensemekanisme for karbon, som EU vurderer, vil bli en stresstest for forholdet til handelspartnerne. Men tiltaket kan også brukes som en brekkstang for mer klimapolitisk samarbeid.

Vil du gå dypere? Hele analysen er tilgjengelig hos SWP (kun på tysk).

Skipsfart inn i kvotemarkedet? Tre spørsmål må besvares

Nyheten: Høringsrunde belyser tre nøkkelspørsmål i diskusjonen om skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked eller ikke.

Bakgrunn: Energi og Klimas Kirsten Øystese har gått gjennom høringsinnspillene til EU-kommisjonens forslag om endringer av systemet for handel med utslippskvoter (EU ETS). Spørsmålene som peker seg ut:

  • Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
  • Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
  • Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

Her kan du lese hele analysen.

Hva skjer videre? Kommisjonen ventes å legge frem sitt endelige forslag til revisjon av kvotemarkedet i juni i år.

Ber EU om ny vannkraft-sjanse

Nyheten: Den norske regjeringen ber EU vurdere kriterier for bærekraftige investeringer på nytt – for å sikre at vannkraften kommer bedre ut enn i EU-kommisjonens forslag.

Bakgrunn: Kommisjonen arbeider nå med å ferdigstille de tekniske kriteriene for bærekraftige investeringer, ofte kalt taksonomien. En høringsrunde før nyttår resulterte i svært mange innspill.

Under et digitalt møte med fire norske statsråder 1. mars var kommisjonen åpen for å ha et nytt møte med Norge for å drøfte kriteriene for vannkraft i detalj, sier olje- og energiminister Tina Bru til Energi og Klima.

– Vi har uttrykt en bekymring for at vannkraften skal få mye strengere kriterier på seg enn det for eksempel investeringer i solceller eller vindkraft skal ha, sier Bru.

Ifølge kommisjonens offisielle kalender vil de endelige kriteriene bli presentert 21. april.

Vil du gå dypere? Du får en grundig orientering om EU-taksonomien i dette intervjuet med Andreas Lowzow i advokatfirmaet Schjødt.

Nytt siden forrige utgave

Parlamentet diskuterte karbontoll: Det er uenighet blant EU-parlamentarikere om gratis utslippskvoter til industri bør fases ut dersom EU innfører en karbongrensemekanisme (ofte kalt karbontoll). Det kom frem i en debatt i parlamentet 8. mars. Den konservative grupperingen (EPP) ville beholde gratiskvotene, mens sosialdemokratene og de grønne ville fase dem ut. Debatten er ennå på et tidlig stadium, siden EU-kommisjonens forslag trolig kommer først i juni.

EUs store klimapakke – høringsuttalelser: EU-kommisjonen publiserte nylig uttalelsene som kom inn i den offentlige høringen om fire av nøkkelelementene i den store kommende revisjonen av EUs klimapolitikk. Høringen gjaldt EUs kvotesystem, innsatsfordelingen (utslippskutt i sektorene utenfor kvotesystemet), arealbruk og skog, og nye utslippsstandarder for person- og varebiler.

Tysklands kullplan statsstøtte-granskes: EU-kommissær Margrethe Vestager har åpnet granskning av om Tysklands støtte til brunkullkraftverk er i tråd med EUs regler for statsstøtte. Kraftselskapene får milliardkompensasjon for å stenge kullkraftverkene før de ellers ville gjort, som del av den tyske planen for utfasing av kull.

Tidligere kull-exit: Ungarns siste kullkraftverk vil stenge i 2025 istedenfor 2030, som var den opprinnelige planen, melder landets regjering. Ved å beholde kjernekraft og bygge ut solkraft til 6 GW vil Ungarn nå 90 prosent «karbonnøytral» kraftproduksjon i 2030.

Draghi hyrer McKinsey: Mario Draghis regjering møter kritikk for å ha hentet inn konsulentselskapet McKinsey til å forbedre planen for bruk av de over 200 milliardene euro som Italia vil få i tilskudd og lån under EUs korona-gjenoppbyggingspakke. Mario Draghi ble utnevnt til statsminister etter at den forrige regjeringen falt på grunn av strid om nettopp EU-midlene.

Tommel opp for Spanias grønne plan: Sammen med Italia kan Spania se frem til en betydelig andel av EUs gjenoppbyggingsmidler. Av prosjektet Green Recovery Tracker får spanjolene best klima-skussmål i en foreløpig vurdering av de store EU-landenes planer for gjenoppbygging etter pandemien. Green Recovery Tracker oppdaterer fortløpende status for landenes planer. Prosjektet lanseres for øvrig offisielt med et seminar 17. mars.

Karbonfangst i tidsnød: Fangst og lagring av CO2 (CCS) ligger an til en viktig rolle hvis Danmark skal klare sitt ambisiøse mål om 70 prosent utslippskutt innen 2030. I sin årlige statusrapport etterlyser det uavhengige Klimarådet en en nasjonal strategi for CCS, siden tiden er knapp hvis anlegg skal være i drift før 2030. Generelt mener rådet at regjeringen med det som er kjent av planer til nå ikke ligger an til å nå klimamålet, og ønsker seg en konkret kjøreplan.

Europeisk vindstatus: Vindkraft sto for 16 prosent av kraftproduksjonen i EU og Storbritannia i 2020. Den største andelen hadde Danmark med 48 prosent. Koronapandemien bidro til nedgang i nye installasjoner, til 14,7 GW. Norge toppet listen over nye landbaserte vindanlegg. Europa har nå rundt 220 GW vindkapasitet, og ifølge interesseorganisasjonen Wind Europe kan det bli installert inntil 105 GW de neste fem årene.

Klimatilpasningsdyktig: Mer kunnskap og bedre planlegging skal bidra til å styrke EUs evne til å tilpasse seg klimaendringene. I en ny strategi for klimatilpasning fremholder EU-kommisjonen at landene vil bli påvirket av uunngåelige klimaendringer, og at tilpasningsarbeidet må gå parallelt med tiltakene for å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050. Climate-Adapt skal bygges opp til å bli en sentral ressurs for kunnskap om klimatilpasning.

Forhandlingsmaraton om klimalov: Representanter for parlamentet, rådet og kommisjonen i EU skal 12. mars ha et nytt forhandlingsmøte for å prøve å bli enige om klimaloven. Parlamentet står fortsatt på sitt vedtak om at klimamålet for 2030 må økes til 60 prosent istedenfor 55, som rådet og EUs stats- og regjeringssjefer har gitt sin velsignelse til. Andre stridspunkter er blant annet rollen et uavhengig klimaråd på EU-nivå skal ha og prosessen frem mot et klimamål for 2040, skriver EU Observer (betalingsmur).

På dagsordenen fremover

12. mars: Brussel: Forhandlingsmøte (trilog) om EUs klimalov.

14. mars: Delstatsvalg i Rheinland-Pfalz og Baden-Württemberg, Tyskland.

16. mars: Webinar: Hydrogen, sun, wind: Which ones can make the best contribution to Europe’s energy transformation?

16.-17. mars: Digital konferanse: Berlin Energy Transition Dialogue 21.

17. mars: Is Europe on track for a green recovery? Lansering av Green Recovery Tracker.

17. mars: Parlamentsvalg i Nederland.

18. mars: EUs miljøministre møtes i Rådet.

25.-26. mars: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes. Klima- og energipolitikk kan bli tema.

21. april: Brussel: EU-kommisjonen med meddelelse om klassifiseringssystem for investeringer (taksonomi) på områdene utslippsreduksjon og klimatilpasning.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.