Strid om landbruksstøtten svekker EUs klimasatsing - Energi og Klima

Strid om landbruksstøtten svekker EUs klimasatsing

Reform av landbruket gir for lite utslippskutt, mener både EU-kommisjonen og kritikere. Andre saker: Ny havvindstrategi, reform av kvotemarkedet, kriterier for grønne investeringer.

Bitter krangel om landbruksstøtten: Vil landbruket bidra til utslippskutt i EU?Foto: Martin Fisch cb

I nyhetene nå:

  • Politikk: Den norske regjeringen gir full støtte til den grønne given, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide i sin redegjørelse om EU/EØS-saker for Stortinget tirsdag. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn utdypet regjeringens syn på EUs klimasatsing.
  • Økonomi: Joe Bidens valgseier og mer aktiv klimapolitikk fra Kina kan redusere behovet for en karbontoll ved EU-grensen, ifølge EUs klimasjef Frans Timmermans.
  • Finans: Prisen på utslippskvoter i EUs kvotemarked har de siste dagene nærmet seg toppnivået fra tidligere i år.
  • Politikk: Polen og Ungarn blokkerer EUs nye langtidsbudsjett og gjenreisingspakke, noe som kan forsinke investeringene i omstillingsprosjekter.

Bråk om utslippskutt i landbruket

Nyheten: Tross reform av støttesystemet ligger landbruket an til å bidra for lite til EUs klimasatsing. Det svekker den grønne given, sier analytiker. EUs klimasjef åpner for å trekke tilbake hele reformen.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Bakgrunn: Landbruk står for 10 prosent av EUs klimagassutslipp. Reformen av landbruksstøtten har vært på gang lenge, men løsningen som avtegner seg, har utløst skuffelse i Europakommisjonen og sinne blant miljøorganisasjoner.

Mer av landbruksstøtten skal settes av til «øko-tiltak». Den endelige andelen blir fastlagt i forhandlinger mellom medlemslandene, Europaparlamentet og kommisjonen. Men med unntak og sen igangsetting sier kritikere at landbruket etter reformen vil bidra lite til den grønne given.

Kommisjonen satte en rekke mål for økologisk drift, kutt i ulike typer utslipp og styrking av biologisk mangfold i sine strategier tidligere i år. Ikke minst skulle 40 prosent av landbruksbudsjettet øremerkes klimatiltak.

Reformen ser, slik det nå ligger an, ikke ut til å være i tråd med disse målene. EUs klimasjef Frans Timmermans sa i et intervju sist uke at han er «veldig skuffet» over ambisjonsnivået hos medlemsland og parlamentarikere, og at de ikke kan holde fast ved en landbrukspolitikk som ikke er bærekraftig. Det kan bli aktuelt å trekke tilbake hele reformforslaget, har klimasjefen latt skinne gjennom. Et slikt grep er kommisjonens fremste maktmiddel i denne situasjonen. Dette falt ikke i god jord hos landbruksministre og parlamentarikere. Timmermans’ sjef Ursula von der Leyen har tidligere sagt at hun ikke vurderer en tilbaketrekking.

– Hvis forslaget som er på bordet nå, blir utfallet, kan det svekke hele initiativet med den grønne given, sier analytiker Stefan Sipka i tankesmien European Policy Centre (EPC) til Energi og Klima.

Han viser til at reformen ble satt i gang før den grønne given var påtenkt, i motsetning til flere av de andre initiativene kommisjonen har tatt.

– I en perfekt verden ville forslaget bli revidert for å koble det sterkere til den grønne given, sier Sipka.

Et tilbakeslag i landbrukssektoren betyr imidlertid ikke at alle andre tiltak vil feile, fremholder han. Det er mulig å tenke seg sterkere tiltak i andre sektorer for å kompensere for manglende utslippskutt i landbruket.

Hvor er konfliktene? Den sterke landbrukslobbyen og landbruksministrene står her mot kommisjonens ambisjoner om en hurtig omstilling av landbruket. Dersom kommisjonen skulle velge å trekke tilbake hele reformforslaget, kan den komme tilbake med et nytt forslag der klimaprofilen og «grønne» elementer styrkes, fremholder Sipka fra EPC.

Hva skjer videre? Medlemslandene i rådet, kommisjonen og Europaparlamentet skal i tiden som kommer forhandle om den endelige reformen av landbruksstøtten.

Vil du gå dypere? Politico har en gjennomgang av status for reformen av landbruksstøtten.

Havvind og marin fornybar: Trenger rekordrask utbygging

Nyheten: EU trenger 300 GW havvind og 60 GW øvrig marin energi for å nå målet om et klimanøytralt energisystem i 2050, mener Europakommisjonen. Det vil i så fall være rekord i rask utrulling av en ny energiteknologi.

Bakgrunn: Ambisjonene settes frem i et lekket utkast til EUs nye strategi for fornybar energi i havområdene. Strategien blir presentert i Brussel torsdag 19. november.

Med dagens politikk og forventede utbyggingstakt ville EU nå 90 GW i 2050, så det trengs en betydelig akselerasjon. Havvindkapasiteten er i dag 12 GW i EU. I 2030 bør den være 60 GW, og andre marine energityper (som bølgekraft og tidevannskraft) bør ha 1-3 GW, mener kommisjonen ifølge utkastet.

Et av virkemidlene for å få til den raske ekspansjonen, er mer grenseoverskridende samarbeid i havområdene. Kommisjonen foreslår nye rammebetingelser for såkalte hybrider – prosjekter som strekker seg over flere lands havområder. Kommisjonen åpner i strategien for samarbeidsprosjekter med tredjeland, uten at Norge er nevnt spesielt i det lekkede utkastet.

Hva skjer videre? Følg presentasjonen av den nye strategien på EUs strømmeside 19. november kl. 12.

Forbereder stor reform av kvotemarkedet

Nyheten: Utkast til reform av det meste av EUs klimapolitiske rammeverk er lagt ut på høring. Blant forslagene er en raskere senking av utslippstaket i kvotemarkedet.

Bakgrunn: Det er i forbindelse med den foreslåtte skjerpingen av EUs klimamål for 2030 til 55 prosent kutt, og målet om netto nullutslipp i 2050, at den offentlige høringen lanseres.

Europakommisjonen ber om innspill til reglene for kvotemarkedet, utslippskutt i sektorene som er utenfor markedet, skog og arealbruksendringer og utslippskrav til biler og lastebiler. Høringsfristen er 5. februar 2021.

Selskapene som er med i kvotemarkedet, må levere større kutt i utslipp for at EU skal nå et strengere 2030-mål. Kommisjonen lufter en rekke mulige endringer, skriver Bloomberg:

  • En engangsreduksjon i taket på utslipp (total mengde utslipp).
  • En raskere årlig reduksjon i utslippstaket.
  • Sletting av kvoter som nå er satt i reserve.
  • Utvidelse av kvotemarkedet til skipsfart, alternativt opprette et eget kvotesystem for skipsfarten, eller innføre en ny skatt på EU-nivå.
  • Utvidelse av kvotemarkedet til byggsektoren, veitransport eller alt forbruk av fossil energi.

Hva skjer videre? Kommisjonen skal etter planen legge frem forslag om lovendringer i første halvår 2021. EU-landene forhandler for øvrig ennå om det foreslåtte 2030-målet.

Vil du gå dypere? Utslippene falt 9,1 prosent i EUs kvotemarked i 2019, viser de offisielle tallene.

Hvilke investeringer er grønne? EUs kriterier rykker nærmere

Nyheten: Innen nyttår skal de detaljerte EU-reglene for grønne investeringer fastlegges. Reglene kan få stor betydning også for EUs store gjenreisingsfond – og berøre norske gassinteresser.

Bakgrunn: Arbeidet med EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet har pågått over flere år. Reglene, som ofte omtales som «taksonomien», inneholder detaljerte vurderinger av hva som skal regnes som bærekraftig, blant annet om aktiviteten bidrar til kutt i klimagassutslipp og klimatilpasning.

De endelige reglene er ventet fra Europakommisjonen om kort tid. De blir først sendt på høring før de skal fastsettes innen utgangen av året.

Podkast: – Vi må nok røskes litt opp, for lite av det vi gjør er bærekraftig nok

Hvordan man forholder seg til EUs nye kriterier for bærekraft må bli en del av norske bedrifters strategiarbeid, mener Heidi Finskas og Hanne Løvstad

Hva skjer videre? Investorer vil bruke systemet for å avgjøre om en investering fortjener å bli kalt bærekraftig. Men det kan også komme til å spille en viktig rolle i fordelingen av midler fra EUs store gjenreisingspakke.

Miljøorganisasjoner er blant dem som argumenterer for at det «grønne» innholdet i prosjektene som medlemslandene søker midler til, må vurderes ut fra kriteriene i EUs klassifikasjonssystem.

En rapport fra to konsulentselskaper konkluderer med at klassifikasjonssystemet gir en mye mer presis vurdering av klima-innholdet i investeringer enn kriteriene som er i bruk i dag.

Et uavklart spørsmål er hvilken grense EU-reglene vil sette for CO2-utslipp for at et gasskraftprosjekt vil kunne regnes som bærekraftig. Grensen kan bli satt til 100 g CO2 per kWh, noe ingen gasskraftverk innfrir i dag, ifølge en artikkel fra Reuters.

Vil du gå dypere? TU omtalte denne uken et eksempel på en sak om hvordan regelverket kan påvirke nye investeringer. Les også bakgrunnsartikkel om EUs klassifikasjonssystem av Heidi Finskas og Lars Erik Mangset i KLP.

Sju EU-land bremser grønn omstilling

Nyheten: Utslippskutt i kraftsektoren blir sentralt for å nå EUs klimamål for 2030, men særlig sju land sliter, viser en analyse av medlemslandenes energi- og klimaplaner.

Bakgrunn: Samtlige 27 land har levert nasjonale energi- og klimaplaner til Europakommisjonen. Planene er et styringsverktøy i arbeidet med å nå 2030-målene.

Tankesmien Ember har gått gjennom alle planene og laget en oversiktlig rapport om hvordan utviklingen blir mot 2030 hvis planene slår til. Hovedpunkter:

  • Fornybar vil dekke nesten 60 prosent av EUs kraftbehov i 2030, en dobling fra i dag. Sol og vind leverer nesten hele veksten.
  • Belgia, Bulgaria, Tsjekkia og Polen vil ifølge planene gjøre nesten ingen fremskritt med å avkarbonisere sin kraftsektor. Tyskland og Italia vil gjøre små fremskritt. Disse sju landene vil stå for 80 prosent av klimagassutslippene i EU fra kraftsektoren i 2030.
  • Fossil energi står for 25 prosent av kraftbehovet. Kullkraft blir halvert, mens kraft produsert med fossil gass vil være på omtrent samme nivå i 2030 som i 2018.

Vil du gå dypere? Energi- og klimaplanene på én side med bakgrunnsinformasjon.

Fortum Oslo Varme søker innovasjonsmilliarder

Nyheten: Blant søkerne til EUs nye innovasjonsfond er Fortum Oslo Varme, som har bedt om 3 milliarder kroner til sitt prosjekt med karbonfangst og -lagring ved avfallsforbrenningsanlegget i Oslo.

Bakgrunn: Det har kommet inn 311 søknader til storskalaprosjekter i den første runden av tildelinger fra innovasjonsfondet. 1 milliard euro er satt av i denne runden, mens søknadene totalt beløper seg til hele 21,7 milliarder euro.

– Forskjellen på vårt prosjekt og mange av de andre søkerne er at prosjektet vårt er modent. Vi leverte forprosjektet for ett år siden, og er klare til å starte byggingen av et fullskalaanlegg. Fangstteknologien er grundig testet i 2019 der vi demonstrerte stabil fangst av 95 prosent av CO2 i røykgassen, og vi er trygge på at teknologien virker, sier Truls Jemtland, leder kommunikasjon i Fortum Oslo Varme.

Totalkostnaden for et fullskala fangstanlegg ved avfallsforbrenningsanlegget i Oslo er ca. 6,8 milliarder kroner. Det inkluderer byggekostnader og driftskostnader over ti år. Staten har varslet 3 milliarder i støtte, og Fortum går selv inn med 800 millioner. Dermed mangler 3 milliarder for å virkeliggjøre prosjektet.

Innovasjonsfondet finansieres av inntekter fra salg av kvoter i EUs kvotemarked. Det kan bli på om lag 10 milliarder euro over det neste tiåret.

Nytt siden forrige utgave

EUs klimabank: Den europeiske investeringsbanken (EIB) skal bruke 1 billion euro innen 2030 på prosjekter innen klima, biologisk mangfold og bærekraft. Fra utgangen av 2020 skal banken kun finansiere prosjekter som er i tråd med Paris-avtalen. Planen ble godkjent av EIBs styre sist uke. Banken skal bl.a. ikke lenger låne ut penger til utvidelse av flyplasser eller fossil energi.

Tjener på den grønne given: Tøffere klimapolitikk i EU vil ikke føre til utflytting av selskaper – tvert imot tror et stort flertall av tyske bedrifter at klimasatsingen vil være lønnsom og gi økte eksportmuligheter. 75 prosent mener at EUs grønne giv styrker Tysklands eksportmuligheter på lengre sikt.

Grønnere datasentre: En studie anbefaler tiltak for å bremse forventet økning i kraftforbruk fra datasentre og skytjenester mot 2030. Blant forslagene er mer effektiv kjøling, gjenbruk av varme, fornybar kraft til datasentre og å bygge slike sentre i områder med kjølig klima.

Kull og realiteter: Reportasje fra Jiu-dalen i Romania, sentrum for landets kullgruveindustri og en god test på om EU og medlemslandene vil klare å få til en «rettferdig omstilling».

På dagsordenen fremover

19. november: Brussel: Kl. 12.00: EU-kommissærene Frans Timmermans og Kadri Simson legger frem ny strategi for fornybar energi i havområder.

19. november: Kl. 12.00: Hva vil EUs nye klassifiseringssystem bety for næringslivet?, webinar, fra Zerokonferansen.

19. november: Webinar om EUs ren-energipakke, arrangert av Energi Norge, Industri Energi, LO og NHO, kl. 13-14. Påmelding til robert.hansen@lo.no.

26. november: Ocean Tech 2020, webinar og workshop om bl.a. havvind, hydrogen og grønn skipsfart, Norsk-Tysk Handelskammer.

9. desember: Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for bærekraftig og smart mobilitet, bærekraft-krav til batterier i EU samt den europeiske klimapakten.

10-11. desember: Brussel: Det europeiske råd. Mulig avgjørelse om nytt klimamål for 2030.

17. desember: Miljøministermøte i EU.

18. desember: The 2030 Countdown – Securing jobs, growth and people in a green new era. Webinar arrangert av IDA, Concito og State of Green.

Våre kolleger i Clean Energy Wire har også en kalender om EUs klima- og energipolitikk. Oppdateres fortløpende.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.