Hva nå for EUs klimasatsing? - Energi og Klima

Hva nå for EUs klimasatsing?

Fem eksperter om hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. Les i denne utgaven også om: Fallende pris på CO2-kvoter, 2030-utredning, sirkulær økonomi og Tysklands utslipp.

Spøkelsesaktig Autobahn. Kan EUs grønne giv overleve koronakrisen? Foto: Stefan Hundhammer cbnd

Velkommen til utgave nr. 2 av dette nyhetsbrevet – fremskyndet på grunn av koronakrisen.

Fem eksperter om fremtiden for EUs grønne giv

Nyheten: Koronakrisen vil forsinke EUs grønne giv. Men den behøver ikke å spore av hvis gjenoppbygging av økonomien får et grønt preg og støtter de langsiktige klimamålene. Erfaringer fra viruskrisen kan vise seg å hjelpe i klimaarbeidet.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha #EUklima rett i innboksen.

Bakgrunn: Den grønne given stoppes ikke av koronakrisen, lovet EUs industrikommissær Thierry Breton sist uke. Men det er allerede klart at flere initiativer, som fremleggelsen av strategi for landbrukspolitikken, blir forsinket.

Så hva nå for den grønne given? Energi og Klima har gjort en rundspørring blant fem eksperter på EU og klimapolitikk og har publisert innspillene deres i sin helhet i en egen artikkel. Kort oppsummert er dette de viktigste tendensene:

  • Forsiktig optimisme: På kort sikt ventes det at planer og utspill kan bli noe forsinket. Men flere mener at den grønne given har gode sjanser, særlig hvis koronakrisen ikke blir altfor langvarig.
  • Motkreftene: Fossile energiinteresser, deler av industrien og mindre klima-ambisiøse medlemsland kan benytte anledningen til å motarbeide klimasatsingen.
  • Hva Kommisjonen kan gjøre: Holde fast ved de overordnede målene om avkarbonisering av økonomien. Sørge for at gjenoppbyggingen av økonomien styres av prinsippene bak den grønne given og klimanøytralitet.
  • Inspirasjonen: Krisen kan få mange til å revurdere både eget liv og hvordan vi samarbeider – og dette kan virke positivt inn på samfunnets evne til å løse klimakrisen.

Hva skjer videre? Arbeidet med konsekvensutredning av et skjerpet klimamål for EU for 2030, er i gang (se egen sak nedenfor). Europakommisjonens tidsplan for de ulike initiativene i grønn giv er blitt endret for de neste ukene. Strategien for landbruket («Farm to Fork») er foreløpig forskjøvet til 29. april. Strategi for biodiversitet er oppført på samme dato.

Vil du gå dypere? Her er noen artikler om grønn giv som vi har merket oss i det siste.

Legger grunnlaget for 55 prosent utslippskutt

Nyheten: Et høringsutkast tyder på at Europakommisjonen vil gå inn for en skjerping av klimamålet for 2030 til 55 prosent utslippskutt, skriver Euractiv.

Bakgrunn: Utkastet som ble lagt ut på høring 18. mars, er første steg i konsekvensvurderingen Kommisjonen skal gjøre av skjerpet klimamål. Kommisjonen har sagt at det er 50 eller 55 prosents kutt som skal vurderes (dagens vedtatte målsetting er 40 prosent kutt sammenlignet med nivået i 1990 for EU som helhet).

I utkastet vises det til at å øke ambisjonene nå ville spre kostnadene ut over en lengre tidsperiode, noe som ville gi en mer gradvis reduksjonstakt og fordeling av innsatsen fra nå og til klimanøytralitet nås i 2050.

Vil du gå dypere? Last ned høringsutkastet.

Brått fall i CO2-prisen i EU

Nyheten: Prisen på utslipp av CO2 i EUs kvotemarked har falt kraftig de siste dagene. Mandag 23. mars sluttet prisen på 15,45 euro per kvote, en nedgang på over 29 prosent siden 13. mars. Kvoteprisen har ikke vært så lav siden juli 2018.

Bakgrunn: Kvotemarkedet er EUs viktigste klimapolitiske instrument. Sterkt stigende priser på CO2 de siste to årene har fått en del av æren for overgang fra kull til fornybar og gass i kraftsektoren over store deler av Europa. Det har gitt store reduksjoner i CO2-utslipp, særlig i 2019.

Analytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv peker på tre årsaker til fallet i kvoteprisen:

  • Forventede utslipp går ned når den økonomiske aktiviteten reduseres som følge av koronakrisen. Virksomheter trenger færre kvoter. For eksempel er kraftproduksjonen blitt redusert ganske kraftig i Spania og Italia.
  • Kvotemarkedet har fulgt de finansielle markedene veldig tett. Børsene og oljeprisen har gått ned, og karbonprisen har fulgt etter.
  • Spekulanter – finansielle aktører – som har vært inne i markedet, har behøvd å gå ut og har solgt kvoter. Det har vært med på å drive ned prisen.

Usikkerhet om hvor lenge krisetiltakene vil vare og hvor hardt økonomien blir rammet, gjør det vanskelig å vurdere hvordan kvoteprisen vil utvikle seg i de kommende månedene. Et viktig poeng er om krisen vil gi en midlertidig stopp i utslipp eller om den vil føre til permanent nedstenging av virksomheter i Europa, som gjør at utslippene går ned av den grunn, fremhever Sørhus.

Kvoteprisen stupte i forbindelse med finanskrisen i 2008-09. En viktig forskjell fra den gang er markedsstabilitetsreserven (MSR), en reform av kvotemarkedet som begynte å virke i 2019.

– Det som er annerledes nå, er at en har MSR på plass, som nettopp ble innført for å motvirke etterspørselsessjokk – som dette veldig klart er, sier Sørhus til Energi og Klima.

MSR sørger for at overskuddskvoter fjernes fra markedet etter forhåndsbestemte regler. I en situasjon hvor lavere utslipp gir større overskudd av kvoter, tar MSR ut flere kvoter fra markedet.

– Dette virker med forsinkelse, men vissheten om at det blir oppstramminger kan være en støttende faktor for prisene, sier Sørhus.

En annen viktig faktor er EUs klimamål for 2030. I september skal Europakommisjonen etter planen foreslå en skjerping av klimamålet, som vil kreve en innstramming av kvotemarkedet. Nå er spørsmålet om koronakrisen kan føre til en forsinkelse i diskusjonen om mer ambisiøst klimamål, påpeker Sørhus.

Vil du gå dypere? På våre faktasider Klimavakten har vi en bakgrunnsartikkel, med oppdatert grafikk, om EUs og andre regioners kvotesystemer.

Organisasjonen ICAP publiserte 24. mars en statusrapport om kvotemarkeder rundt om i verden. 21 slike markeder er i drift globalt.

Vi støtter Energi og Klima:

Korona-effekt: Utslippene stuper

Nyheten: Bråstoppen i økonomisk aktivitet vil føre til stor nedgang i klimagassutslipp i år. Tyskland vil trolig klare sitt klimamål for 2020.

Bakgrunn: Koronakrisen gir et fall i europeiske klimagassutslipp. I EUs største økonomi Tyskland vil utslippene gå ned med 50-120 millioner tonn CO2 i 2020, avhengig av hvor lenge korona-tiltakene varer, ifølge beregninger gjort av tankesmien Agora Energiewende. Dermed vil landet oppfylle målet om 40 prosent utslippskutt i 2020 sammenlignet med 1990-nivået.

I en egen artikkel ser vi nærmere på Tysklands utslipp, som falt kraftig også i fjor, før koronakrisen.

Det store bildet: Det europeiske miljøbyrået (EEA) konkluderer med at koronakrisen vil gi utslippskutt. Omfanget, varigheten og ventede og uventede effekter vil bli studert nøye av EEA når vi er kommet ut av krisen, skriver byråets direktør Hans Bruyninckx.

Utslippskuttene som følge av koronakrisen har en svært høy kostnad for samfunnet, og dette er ikke måten Europa ønsker å redusere utslipp på, fremholder Bruyninckx.

Vil du gå dypere? Eurostat har utslippsdata for EU (og Norge).

Sirkulær økonomi avgjørende for å klare klimamål

Nyheten: Europakommisjonen lanserte 11. mars en handlingsplan for sirkulær økonomi i EU. Planen inneholder en rekke tiltak for omstilling av store deler av økonomien.

Bakgrunn: Mye av det som kommer ut av handlingsplanen i form av endret regelverk må antas å bli EØS-relevant, og det er sannsynlig at arbeidet vil gi behov for endringer i norsk regelverk, skriver Klima- og miljødepartementet i et notat.

I en artikkel i Energi og Klima går bærekraftansvarlig Camilla Skjelsbæk Gramstad i Virke gjennom hovedpunktene i handlingsplanen.

Hovedbudskapet: «Sirkulær økonomi betyr at EUs borgere skal få tilgang på høykvalitetsprodukter som varer lenger og er designet for reparasjon, gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering. Samtidig skal man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over hele kontinentet,» skriver Gramstad.

Vil du gå dypere? Byggsektoren er en av de spesielt omtalte sektorene i handlingsplanen. Anne Solgaard i Grønn Byggallianse har skrevet en fagartikkel om sirkulær økonomi-planen i bygg og eiendom.

Nytt siden forrige utgave

Industristrategi: Europakommisjonen la 10. mars frem en ny industristrategi, som også er en del av den grønne given. Blant initiativene er løfte om en europeisk allianse for rent hydrogen etter mønster av batterialliansen som er etablert de siste årene. E3G har en gjennomgang av noen av hoved- og ankepunktene.

Danmark – Klimarådet: Hvordan kan Danmark kutte 70 prosent av klimagassutslippene innen 2030? Det har det uavhengige Klimarådet laget rapport om, der et hovedgrep er en stigende avgift på alle utslipp. Les vår artikkel.

Sverige – Klimatpolitiska rådet: Dette rådet, også uavhengig, skal overvåke at den svenske regjeringen overholder lovfestede klimamål. I en ny rapport kritiserer de klimaplanene for å være for vage og uten klar plassering av ansvar. Les vår artikkel.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.