Holder solidariteten?

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Såret soldat på båre; helsepersonell og sivile går over bro i Izium, Ukraina
Europa i krig. Bildet er tatt 14. september i Izium i det østlige Ukraina, nettopp gjenerobret av det ukrainske forsvaret. (Foto: Leo Correa/AP/NTB)

September-utgaven av nyhetsbrevet tar utgangspunkt i årstalen til EU-kommisjonens president, men det skjer også veldig mye annet.

EU produserer løsninger mens krigen raser

Nyhet: Autokrati står mot demokrati, sa Ursula von der Leyen i årstalen onsdag 14. september. Det var tid for de helt store ordene – men også for de praktiske, typiske EU-løsningene.

Bakgrunn: Russlands angrepskrig mot Ukraina er også «en krig mot vår energi, en krig mot vår økonomi, en krig mot våre verdier og en krig mot vår fremtid», sa EU-kommisjonens president. Ukraina-krigen rammet inn talen og ga den mer patos og et større løft enn «State of the Union»-talene pleier å ha. «Europas solidaritet med Ukraina vil forbli urokkelig», sa von der Leyen.

Samtidig var talen stedet for å legge frem både dagsaktuelle forslag til hurtigvirkende reformer mot de høye gass- og strømprisene, og initiativer som skal virke på noe lengre sikt. Solidaritet med Ukraina står i fare hvis solidariteten innad forvitrer.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask går gjennom forslagene og veien videre i disse to artiklene:

Den ulmende debatten om Norges superprofitt fra salget av gass til EU-land kan bli vanskelig for den norske regjeringen. Så hvordan bør Norge nå forholde seg til de nye krisetiltakene? Dette tar Energi og Klimas ansvarlige redaktør Anders Bjartnes for seg i sin Klimavalg-kommentar: Krisepakke foran vinteren: Norge bør følge i EUs spor.

Grønn giv, ny avhengighet: Blant tiltakene for den grønne given som virker på mellomlang sikt, trakk von der Leyen frem:

  • Hydrogenbank: En egen europeisk hydrogenbank skal opprettes for å hjelpe til med å bygge opp et marked for hydrogen. Banken kan investere 3 milliarder euro.
  • Kritiske råmaterialer for det grønne skiftet: Tilgang på litium og såkalte sjeldne jordarter blir snart viktigere enn olje og gass, sa von der Leyen. EUs behov vil øke raskt, men her venter nye problemer. Kina kontrollerer 90 prosent av industrien som bearbeider sjeldne jordarter og foredler 60 prosent av verdens litium. Von der Leyen varslet derfor et eget lovforslag om europeiske kritiske råmaterialer. Batterialliansen, som har gitt resultater i form av mange batterifabrikker i Europa, er et forbilde.

Parlamentet: Mer fornybar, mer effektivisering

Nyheten: Europaparlamentet har nå fastlagt sine posisjoner før forhandlingene med medlemslandene i Rådet og Kommisjonen om revidert fornybardirektiv og energieffektiviseringsdirektiv.

Bakgrunn: I skyggen av von der Leyens årstale stemte parlamentet i plenum med stort flertall for skjerping av de to direktivene. Begge er merket som EØS-relevant.

  • Fornybar: Parlamentet vil ha øke andelen fornybar energi av totalt energiforbruk i EU til 45 prosent i 2030. Dette er i tråd med det Kommisjonen foreslo i Repower EU-pakken tidligere i år.
  • Sektormål: Her vil Parlamentet ha egne fornybarmål for sektorer som transport, bygg og fjernvarme. Hvert medlemsland må utvikle to nye grensekryssende prosjekter for kraftutveksling – les: utenlandskabler.
  • Biomasse: Flertallet stemte også for strengere regler for hva slags ressurser fra skogbruk som kan telle som «bærekraftig biomasse» under fornybar-reglene og dermed motta støtte. The Guardian har en god bakgrunn om saken.
  • Effektivisering: Parlamentet vil øke 2030-målet for energieffektivisering til 40 prosent i 2030 målt med «final energy consumption» – sammenlignet med beregninger fra 2007. Dette er høyere enn Rådet og Kommisjonen har foreslått.

Hva skjer videre? Parlamentet kan nå begynne å forhandle om de to direktivene med medlemslandene, som fastsatte sine posisjoner i juni. Direktivene inngår i den store Fit for 55-pakken, som skal sørge for at EU når klimamålene for 2030. Les vår oversikt over EUs overhaling av klimapolitikken.

– Italias høyrefløy bagatelliserer klimakrisen

Nyheten: Europa kan neppe håpe på mye drahjelp i klimapolitikken fra alliansen av høyrepartier som ligger an til å vinne parlamentsvalget 25. september.

Bakgrunn: Ekstremtørke med katastrofalt lav vannstand i Po-elven, hetebølger, unntakstilstand, vannrasjonering. Bønder og fiskere står overfor ruin. Italia har hatt en sommer i klimaendringenes tegn. Likevel konstaterer forskere og journalister at klimaspørsmål ikke har spilt noen vesentlig rolle i valgkampen, oppsummerer danske Information i en meget lesverdig reportasje (betalingsmur).

– Vi står over for en katastrofe, der ikke bliver talt om, og som ikke er på den politiske dagsorden. Og derfor er vi også langt fra at tale om, hvordan klimaproblemerne overhovedet skal løses, sier forsker Giorgio Vacchiano ved Milano universitet.

Alliansen av Italias Brødre, Ligaen og Forza Italia ligger an til en stor seier i valget, ifølge meningsmålinger fra sist fredag. Det er forbud mot nye målinger de siste to ukene før valgdagen. De tre høyrepartiene ligger nesten 20 prosentpoeng foran sentrum-venstre-koalisjonen ledet av Det demokratiske partiet (PD). Giorgia Meloni fra det «post-fascistiske» Italias Brødre – hun har i yngre år hyllet Mussolini – blir trolig statsminister.

Høyrealliansen vil satse på kjernekraft, som Italia ikke har i dag, og som velgerne tidligere har avvist i folkeavstemning. Men løftene er vage. Mangelen på klare planer på klima- og energifeltet er et problem både på høyre- og venstresiden, sier flere eksperter til Information. Klimajournalisten Stefano Liberti sier det slik:

– Højrefløjen bagatelliserer fuldstændig klimakrisen, mens PD blot kommer med slogans.

Dermed blir press fra EU desto viktigere, sier Liberti.

– Det eneste, vi kan håbe på, er, at EU presser Italien til at tage affære på klimafronten og leve op til målsætninger, for Italien vil bestemt ikke være førende i kampen mod klimakrisen og specielt ikke, hvis højrefløjen kommer til magten, som den jo ser ud til at gøre.

Partier og standpunkter: God oversikt fra Guardian.

Sverigedemokraterna vil svekke klimamålene

Nyhet: Valgvinneren vil at EU skal redusere sine klimaambisjoner i energikrisen.

Bakgrunn: Vanskelige regjeringsforhandlinger – og eventuell regjeringshverdag – venter for den svenske høyresiden. Sverigedemokraterna (SD) er Sveriges mest EU-skeptiske parti, mens Liberalerna er det mest EU-positive, skriver journalisten Henrik Brors på nettstedet Brors og Elvis om Europa.

  • NY PODKAST: – Skal Sverige være et foregangsland på klima, må vi raske på! Samtale med Mattias Goldmann, grunnlegger av 2030-sekretariatet, som jobber for at Sverige skal nå 2030-målet i transport.

SD skiller seg fra de øvrige partiene i flere klima- og miljøspørsmål der EU er involvert, viser en gjennomgang fra Dagens Nyheter.

  • Klimamål: Ytre høyre-partiet vil ikke at EUs klimaambisjoner skal ligge fast tross energikrisen. Alle de andre partiene vil holde fast ved klimamålene.
  • Forbrenningsmotor: SD vil ikke forby salg av alle nye bensin- og dieselbiler i EU fra 2035. Også her er de øvrige partiene for å holde fast ved ambisjonen, som ligger an til å bli vedtatt i EU.
  • Biologisk mangfold: Skal EU halvere bruken av plantevernmidler innen 2030? Høyrepartiene Moderaterna, Kristdemokraterna og SD er imot dette, og Centern støtter heller ikke dette EU-initiativet. De øvrige partiene på venstresiden er for.

Her finner du de offisielle resultatene fra det jevne svenske valget.

Hva skjer videre? Sverige tar over EU-formannskapet fra nyttår. Dermed får den nye regjeringen etter alt å dømme en viktig rolle i å lose EUs store pakke med klima- og energilovgivning i havn. Les Alf Ole Asks artikkel: Sverige får jobben med å løse EUs klimafloker.

Null insentiv til energisparing i dyr plan fra Truss

Nyheten: Storbritannias nye statsminister lover makspris på strøm og gass for forbrukere, men innretningen er feil og finansieringen uklar, sier kritikere.

Bakgrunn: Liz Truss rakk så vidt å legge frem sin energiplan før dronning Elizabeth døde. Truss vil sette et tak på 2500 pund i året for utgifter til strøm og gass for forbrukere, og virksomheter skal også støttes.

Planen leder Storbritannia i feil retning, skriver Bloomberg-kommentator Javier Blas. Den er ikke rettet inn mot folk med dårlig råd, den bruker ikke markedsmekanismer for å gi insentiv til energisparing, kostnaden er uklar og kan bli veldig høy, finansieringen er ikke gjort rede for.

Den rikeste tidelen av husholdninger vil få dobbelt så mye støtte som den fattigste tidelen under ordningen, ifølge en tankesmie.

Hva skjer videre? Truss må så snart som mulig legge frem flere detaljer om planen. Et ekstraordinært budsjett kan bli presentert neste uke etter at perioden med landesorg er over.

Charles III, klimakonge: Når dronning Elizabeth nå har gått bort får britene en konge med et meget sterkt engasjement for klima- og miljøspørsmål, skriver Anders Bjartnes.

Norge og EU: Fare for blåmandag

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Nå defineres mye av norsk energi- og klimapolitikk: – Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Alf Ole Ask i samtale med podkastvert Kirsten Øystese. Denne gang er podkasten spilt inn i Brussel.

Regjeringen sa nei takk til dansk havvindsamarbeid – men vil gjerne at norske bedrifter bygger øya: Norge vil ikke være med på den danske energiøya i Nordsjøen, men vil gjerne ha oppdrag for norsk industri for å bygge den. I en omfattende «mulighetsstudie» betalt av UD, analyseres norske bedrifters muligheter til å få en bit av kaka.

Aasland møter EU og nordsjøland for å diskutere energi: Energiministre fra Norge og en rekke EU-land og EU-kommisjonen møttes i Dublin 11.-12. september.

ESA øker strømstøtte til kraftkrevende industri med 18 milliarder frem til 2030: EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) endrer den norske CO2-kompensasjonsordningen. Det betyr 900 millioner kroner mer til kraftkrevende industri i strømstøtte i år og hele 18 milliarder frem til 2030. Hydro vil få det aller meste av dette.

Se også: Regjeringen la i juli ut sitt arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2022-23.

NYHET: Fra tankesmier og forskning

Under denne overskriften samler vi heretter aktuelle artikler og studier fra tankesmier og forskningsmiljøer.

En stor energi-overenskomst: Fire medarbeidere hos Bruegel foreslår at EU-ledere inngår en «grand energy bargain» basert på fire prinsipper: Alle land bidrar med det de kan av ressurser på tilbudssiden; alle gjør det de kan for å redusere etterspørselen; alle forplikter seg til å opprettholde energimarkedene og flyten mellom land; støtte til de mest utsatte forbrukerne.

Hvordan komme gjennom vinteren: Georg Riekeles og Philipp Lausberg fra European Policy Centre vurderer i en kommentar tiltak på åtte områder, som kan hjelpe EU-landene takle energikrisen. Blant disse er å forhandle med Norge om å kjøpe mer gass på langsiktige kontrakter til lavere priser.

Energiewende-status: Forskningsinstituttet DIW følger fremdriften i den tyske energiomstillingen fortløpende (artikkel på engelsk). På nesten alle indikatorer er det et stort gap mellom hva som er oppnådd til nå og farten omstillingen bør ha for å klare 2030-målene. Størst er gapet innen grønt hydrogen og el-mobilitet.

Nye data: Folkelig ja til «massive investeringer» i vind og sol

Overveldende støtte til EUs energipolitiske tiltak: Nesten ni av ti EU-borgere er helt eller delvis enig i at EU bør «investere massivt» i fornybar energi som vind og sol. Det viser siste utgave av Eurobarometer, en jevnlig meningsmåling i alle EU-land. Intervjuene ble gjort i juni og juli. Blant øvrige resultater (helt eller delvis enig):

  • Energieffektivisering: 85 prosent enig i at mer effektiv energibruk i bygg, transport og varer vil gjøre EU mer uavhengig av energiprodusenter utenfor unionen.
  • Uavhengig av Russland: 86 prosent enig i at EU bør redusere sin avhengighet av energi fra Rusland så raskt som mulig.
  • Import av fossil energi: 84 prosent enig i at det er viktig for sikkerheten generelt å redusere import av olje og gass og investere i fornybar.
  • Fornybar kutter prisen: 80 prosent enig i at fornybar energi på lang sikt kan gjøre energiforbruk billigere.

Flere detaljer om spørsmål og variasjoner mellom land i Eurobarometer-studien.

Triller mer elektrisk: EU importerte nær 1,5 millioner el-sykler i 2021, en økning på 37 prosent fra året før, melder Eurostat. I 2021 eksporterte EU 315800 el-sykler, opp 15 prosent. Det var også stor økning i eksport og import av sykler uten elektrisk hjelpemotor.

Nytt siden forrige utgave

Ut av taksonomi-organ i protest: Fem frivillige organisasjoner har meldt seg ut av EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans i protest mot det de ser som politisk innblanding fra EU-kommisjonen. Kritikken går særlig på håndteringen av skogbruk, bioenergi, gass og atomkraft i EUs taksonomi.

Digitalisere energisystemet: EU-kommisjonen planlegger nye initiativer for å digitalisere energisystemet, skriver Euractiv. Forslagene går blant annet ut på å gjøre energidata mer tilgjengelig, lage en «digital tvilling» av energinettet og ta tak i spørsmålet om strømforbruk i IKT-sektoren.

Nye lovforslag om natur: Neste år vil EU-kommisjonen legge frem to lovforslag om natur som skal bidra til å håndtere et varmere klima, varslet miljøkommissær Virginijus Sinkevičius i Europaparlamentet. Forslagene vil dreie seg om bedre jordhelse og bedre overvåkning av skoger.

Solceller for sosialboliger: Opptil 50000 sosialboliger i belgiske Flandern vil få installert solceller på taket i et prosjekt drevet av Aster, en sammenslutning av energikooperativer, skriver Euronews. 150 millioner euro investeres i prosjektet, som er støttet av Den europeiske investeringsbanken. Leietakerne kan dermed se frem til lavere strømregning. 2 millioner europeere er nå involvert i ulike typer energifellesskap, skriver Guardian. Vi har tidligere skrevet om historien bak det store belgiske energikooperativet Ecopower.

Jord kan lagre mer karbon: Organisk jord i EU slipper ut mer karbon enn den binder, ifølge en oversikt fra Det europeiske miljøbyrået. Tre fjerdedeler av all organisk jord finnes i bare to medlemsland, Sverige og Finland. Jordas evne til å binde karbon kan økes ved forskjellige tiltak, som restaurering av myr og agroskogbruk.

Varmepumper er jobbmotor: Salget av varmepumper øker i en rekke europeiske land og globalt. Den tyske produsenten Stiebel Eltron varsler investeringer på 600 millioner euro for å øke produksjonskapasiteten, finansiere forskning og utvikling og ansette 1000 nye medarbeidere. Tyskland har en lav varmepumpeandel i dag, men har mål om å installere en halv million anlegg årlig innen 2024.

Dansk-tysk hydrogenrør: Danske Energinet (tilsvarer Statnett) og Gasunie Deutschland signerte nylig en foreløpig avtale om å bygge en rørledning for transport av grønt hydrogen mellom havvindanlegg i dansk farvann i Nordsjøen og Tyskland.

På dagsordenen fremover

16. september: EU-møte om klimadiplomati før COP27 i Egypt i november.

20. september: How to turn green in the European way?, årlig forskningskonferanse (hybrid) arrangert av EU-kommisjonen.

25. september: Parlamentsvalg i Italia.

26. september: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

26.-30. september: European Sustainable Energy Week. Hybridkonferanse arrangert av EU-kommisjonen.

30. september: EUs energiministre møtes (ekstraordinært møte)

1. oktober: Parlamentsvalg i Latvia.

2. oktober: Parlamentsvalg i Bulgaria.

6. oktober: Praha: Første europeiske toppmøte om Frankrikes prosjekt om et europeisk politisk fellesskap (European Political Community). Invitert: EU-ledere, Norge, Ukraina, Sveits, landene på Vest-Balkan, trolig Tyrkia.

7. oktober: Praha: Uformelt EU-toppmøte.

9. oktober: Delstatsvalg i Niedersachsen, Tyskland.

11.-12. oktober: EUs energiministre – uformelt møte.

17.-18. oktober: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

20.-21. oktober: Brussel: EU-toppmøte

24. oktober: EUs miljøministre møtes.

25. oktober: EUs energiministre møtes.

(Red.anm.: Artikkelen er oppdatert 16. september med podkast om Sverige og korrigert lenke til Guardian om biomasse.)