Grønne + konservative = sant?

En uvant koalisjon kan få makten i Tyskland til høsten, med klimapolitikk som sentralt samarbeidsfelt. Også om: Kritikk av EU-pakke, grønne finansregler i trøbbel, modne frukter i byggsektoren.

Grønne veier til makten i Tyskland

Nyheten: De Grønne ligger godt an til å få en nøkkelrolle i tysk politikk de neste årene. Mye tyder på at de kan komme i regjering etter høstens valg – med en overraskende partner.

Bakgrunn: Til og med de konservative i Bayerns CSU snakker pent om De Grønne for tiden. Partileder og statsminister i Bayern, Markus Söder, har de siste månedene gjentatte ganger pekt på regjeringssamarbeid med Die Grünen som en god mulighet etter valget i september. En koalisjon mellom de konservative i CDU/CSU og De Grønne ville takle vår tids største utfordring: Å forsone økologi og økonomi, sa Söder sist uke.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

De Grønne har i lang tid vaket rundt 20 prosent på meningsmålingene, med søsterpartiene CDU/CSU på rundt 35 prosent. En konservativ-grønn koalisjon ville med et slikt valgresultat få et komfortabelt flertall. Et usikkerhetsmoment er at De Grønne tradisjonelt gjør det dårligere i valg enn på målinger, et annet er hvor godt CDU/CSU vil gjøre det. Håndteringen av koronapandemien de neste månedene vil avgjøre mye. De Grønne har også et alternativ – samarbeid til venstre i en koalisjon med SPD og sosialistene i Die Linke.

Söders CSU har gått gjennom en grønn oppvåkning, og går nå inn for å skjerpe Tysklands klimamål for 2030 fra 55 til 60 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990). Söder er spesielt interessant fordi han er en aktuell kanslerkandidat for CDU/CSU til høsten. På meningsmålinger om hvem folk vil ha som forbundskansler, ligger han langt foran den andre sannsynlige kandidaten, CDUs nyvalgte partileder Armin Laschet.

Det store bildet: Det blir ikke lett for Tyskland å klare 2030-målet som de er forpliktet til i EU. Etter koronaen blir det hard prioritering av budsjettmidler. Tyskland har gjort et unntak fra egne regler om et balansert budsjett for å betale for koronastøtten. Mange politikere, ikke minst i CDU/CSU, vil betale ned denne gjelden igjen. De Grønne i regjering kan være en garantist for investeringer i klimatiltak – og de er tradisjonelt det mest positive til EU blant partiene.

Hvor er konfliktene? De Grønne og CDU/CSU har ikke akkurat en konfliktfri fortid. Den venstreorienterte fløyen i De Grønne har vel nærmest hatt allergi mot de konservative, og vice versa. Men nå er i hvert fall grønne velgere klare for et samarbeid, viser målinger. På delstatsnivå har CDU og Grønne allerede lang erfaring med å regjere sammen.

Hva skjer videre? Delstatsvalgene 14. mars i Rheinland-Pfalz og Baden-Württemberg blir en viktig test for CDUs nye partileder Laschet. Gjør partiet det dårlig der, blir ropene etter Söder som kanslerkandidat enda sterkere. Kandidaten utpekes i løpet av våren.

Økonomer: EUs koronapakke ineffektiv klimapolitikk

Nyheten: Klimadelen av EUs gjenreisingspakke vil vise seg ineffektiv og vanskelig å håndheve, mener syv fremtredende økonomer. Klimamål oppnås best via en karbonpris i et kvotemarked eller avgifter, skriver de i en ny rapport.

Bakgrunn: NextGenerationEU skal hjelpe EU-landenes økonomi i gang igjen etter koronakrisen. 750 milliarder euro skal lånes i markedet, og 37 prosent av dette skal gå til klimatiltak.

Økonomene i European Economic Advisory Group (EEAG), som kommer fra sju ulike land, advarer: De kvantitative målene sikrer ikke at pengene blir brukt på en god måte. Dersom det viser seg at pengebruken ikke gir resultater, kan det øke mistilliten til EU-initiativer.

“Klimaendringer bør primært gjøres noe med via CO₂-priser og supplerende regler, ikke ved å subsidiere utslippsreduksjoner,” skriver økonomene, blant dem Harold James ved Princeton i USA og Clemens Fuest ved tyske Ifo.

EUs kvotemarked burde utvides til å gjelde hele Europa og alle sektorer i økonomien, ifølge rapporten. Den fremhever at usikkerhet om fremtidige reguleringer og skattlegging knyttet til klimatiltak er det viktigste hinderet for investeringer, ifølge bedriftene selv.

Hva skjer videre? Medlemslandene skal levere nasjonale planer for bruken av koronamidlene innen slutten av april. Planene skal godkjennes av EU-kommisjonen, som har dialog med landene underveis.

Bygg, arkitektur og lavthengende klimafrukter

Nyheten: Initiativet om et “nytt europeisk Bauhaus” signaliserer at Europa kan kombinere det grønne skiftet med en sosial og kulturell nivåheving, skriver Erling Dokk Holm.

Bakgrunn: Bygningsmassen står for 40 prosent av EUs energiforbruk. “Energieffektivisering av bygningssektoren er en moden frukt som bare venter på å bli høstet,” skriver Dokk Holm, som er førsteamanuensis ved NMBU. EU-kommisjonens Bauhaus-initiativ har ikke bare et praktisk og teknisk siktemål – det er tydelig at det også har mål om å skape en forsterket europeisk kultur, som tar utgangspunkt i den modernistiske arven fra det opprinnelige Bauhaus.

Utsetter grønne finansregler

Nyheten: Den endelige versjonen av kriteriene i EUs “taksonomi” – systemet for å klassifisere hva som er bærekraftig virksomhet og ikke – blir utsatt til april, ifølge Reuters.

Bakgrunn: Forslaget til kriterier som ble sendt på høring i høst, medførte en flom av svar og lobbyvirksomhet fra blant annet østeuropeiske land for oppmykning av reglene.

Vil du gå dypere? I en god oversiktsartikkel beskriver Anne Therese Gullberg de ulike interessene som står mot hverandre i denne konflikten. Det blir ikke lett for EU-kommisjonen å finne et kompromiss, konkluderer hun. Se også vår omfattende dekning av EUs klassifiseringssystem.

Nytt siden forrige utgave

Karbonavgift ved grensen: Miljøkomiteen i Europaparlamentet vil at EU skal innføre en karbontoll/avgift (CBAM) fra 2023, ifølge en resolusjon som fikk flertall sist uke. Inntektene bør brukes til klimaformål i EU og internasjonalt, mener flertallet. EU-kommisjonen er ventet å lansere et forslag til en “grensetilpasningsmekanisme” innen juni i år.

Atter nye prisrekorder på CO₂: Prisen på å slippe ut et tonn CO₂ i EUs kvotemarked spratt opp til nesten 40 euro på det høyeste mandag denne uken. Kvoteprisen har satt stadig nye rekorder de siste månedene, og analytikerne har oppjustert sine prognoser. Les om årsaker og konsekvenser og lytt til podkast med analytiker Ingvild Sørhus.

EU må ta ansvar for nabolaget: Den grønne given og avkarboniseringen av EUs økonomi vil få dyptgripende konsekvenser for EUs nabolag – ikke minst gasseksportørene Russland og Algerie (og Norge), skriver tankesmien Bruegel i en ny rapport. EU må ta tak i de geopolitiske følgene av den grønne given på en rekke felt, blant annet ved å hjelpe nabolandene til å gjennomføre sin egen energiomstilling.

Klimalov i april? Rådet, parlamentet og kommisjonen i EU forhandler videre om endelig tekst til unionens klimalov. Det portugisiske EU-formannskapet håper å komme i mål i april, skriver Euractiv.

Støtter parlamentet om landbruk: En annen vanskelig forhandlingsmaraton mellom de tre institusjonene pågår om reform av landbrukspolitikken. EUs klimasjef Frans Timmermans er svært misfornøyd med Rådet, og håper på et forhandlingsutfall som ligger nærmest mulig Europaparlamentets posisjon, sa han i et nettmøte med tyske organisasjoner og partier nylig. Det betyr i så fall blant annet mer penger til biodiversitet. Den norske EU-delegasjonen har en gjennomgang av miljø- og klimadebatten rundt landbrukspolitikken.

Polsk “energikompass”: Polen skal bygge ut havvind og øke andelen fornybar energi av sitt energiforbruk til 23 prosent innen 2030, ifølge et “energikompass” presentert av regjeringen sist uke. Polen vil også bygge et nytt kjernekraftverk. Men regjeringen vil fortsette å bruke kull så lenge som mulig, ifølge energiplanen. Energy Monitor har et dypdykk i polsk energipolitikk.

Statusrapport: Den norske EU-delegasjonen har laget en halvårsrapport om EUs klima- og miljøagenda.

Borgerenergiens krympende andel: Privatpersoner og bønder står til sammen for 40 prosent av installert kapasitet innen fornybar energi i Tyskland. Dermed er deltakelse gjennom “borgerenergi” fortsatt en sentral del av energiomstillingen – Energiewende. Men andelen faller. For ti år siden sto privatpersoner og bønder for over halvparten. Særlig innen solkraft (48 prosent) og landbasert vind (40,6 prosent) står borgerne sterkt. Generelt forskyver eierforholdene seg i retning større investorer, som fond og banker og kraftselskaper.

På dagsordenen fremover

24. februar: Brussel: EU-kommisjonen presenterer ny strategi for tilpasning til klimaendringer.

26. februar: København: Klimarådet presenterer anbefalinger til og status for dansk klimapolitikk 2021.

14. mars: Delstatsvalg i Rheinland-Pfalz og Baden-Württemberg, Tyskland.

18. mars: EUs miljøministre møtes i Rådet.

25.-26. mars: Brussel: Det europeiske råd. De kommende endringene i EUs klima- og energipolitikk står på møteprogrammet for EUs stats- og regjeringssjefer.