Ferskere og bedre data om klima og energi i EU

Utslippstall for EU i 2021 ute allerede nå – og flere nye datakilder er tilgjengelig. Les også om grønn tysk superminister, Fit for 55-pakken del 2 og de viktigste EU-nyhetene for Norge.

NTB_1nqSdAKr6PU
Bedre data på hvordan utslippene av klimagasser i EU utvikler seg. Her det store kullkraftverket i Neurath i Tyskland. (Foto: Ina Fassbender/Reuters/NTB).

Velkommen til årets tiende utgave av nyhetsbrevet EUklima.

Den grønne given får bedre datagrunnlag

Nyheten: Både beslutningstakere og offentligheten trenger gode og aktuelle data om klimautviklingen. Flere nyheter fra EU peker i riktig retning.

Bakgrunn: EUs statistikkbyrå Eurostat presenterte denne uken estimater for EUs klimagassutslipp til og med 2. kvartal 2021. Det er første gang byrået har vært så aktuelle, og heretter skal det publisere nye data hvert kvartal.

Tallene viser at EU slapp ut 867 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2. kvartal 2021. Det er 18 prosent mer enn i samme kvartal året før (da landene stengte ned), men fortsatt under nivået i noe kvartal før pandemien.

Eurostat hiver seg med dette på en utvikling hvor forskere og myndigheter ved bruk av nye metoder blir i stand til å legge frem stadig mer aktuelle utslippstall. For beslutningstakere og publikum er dette til stor hjelp. Ikke minst øker det sjansen for at utslippsdata dukker opp på “dashbordet” sammen med andre nøkkeldata for samfunnet.

Andre gode datakilder er også lansert den siste tiden:

  • Climate and Energy in the EU: Nytt nettsted fra Det europeiske miljøbyrået gjør data om bl.a. klima, energi og transport mye lettere tilgjengelig enn tidligere. Se for eksempel nøkkeltall for utslipp. Data for hvert medlemsland presenteres også.
  • State of the Energy Union: Rapporter fra EU-kommisjonen fullstappet av data og figurer om energiomstillingen og klimaindikatorer.
  • Tysk vindkraftkart: Hver eneste vindmølle i Tyskland er nå plottet inn på et interaktivt kart. Landet må bygge ut mye mer hvis den neste regjeringen skal klare klimamålene.

Tyskland får grønn, “nordisk” superminister

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Nyheten: Som klima- og økonomiminister skal Robert Habeck fra De Grønne styre et skreddersydd superdepartement i den nye tyske trepartiregjeringen. Habeck blir også visekansler – og han snakker flytende dansk.

Bakgrunn: Habecks departement får ansvaret for fornybar energi, kraftsektoren, energinett og oppfølging av den tyske klimaloven.

Den nye regjeringen med Olaf Scholz (SPD) i spissen som forbundskansler tiltrer etter planen neste uke. Les mer om planene regjeringen har på klima- og energifeltet.

Robert Habeck kommer fra Schleswig-Holstein, har doktorgraden i filosofi og startet yrkeskarrieren som romanforfatter. Han har regjeringserfaring som minister for energiomstilling i Schleswig-Holstein, og har vært partileder for De Grønne siden 2018, et verv han deler med den kommende utenriksministeren Annalena Baerbock.

Men Habeck kommer ikke bare fra “Norden” i Tyskland. Han har i mange år bodd i Flensburg ved grensen til Danmark, og snakker flytende dansk. Ministeren som får et hovedansvar for Tysklands tunge omstillingsprosesser de neste årene har med andre ord spesielle forutsetninger for å forstå de nordiske landenes interesser i klima- og energipolitikken.

Med seg i superministeriet får Habeck statssekretær Patrick Graichen, som kommer fra stillingen som leder for tankesmien Agora Energiewende.

Norge og EU: Nei til Klemetsrud, ESA bestemmer, ny Acer-strid for regjeringen, CO2-kompensasjon

Nyheten: EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Derfor fikk Klemetsrud nei fra EU: Det var både tekniske og økonomiske grunner til at EU vendte tommelen ned for CO2-fangstprosjektet på Klemetsrud i Oslo.

ESA avgjør hvor mye Norge kan bruke på hvert klimatiltak: Hvor grensen for statsstøtte til klimatiltak skal gå, avgjør blant andre Gjermund Mathisen, direktør for statsstøtte og konkurranse i EFTAs overvåkingsorgan ESA.

EUs fjerde energipakke skaper ny Acer-strid for regjeringen: EUs energipakke nummer fire gir energibyrået Acer mer makt. Dermed er det duket for mer energistrid i regjeringen og i Stortinget.

Norsk industri på toppen i CO2-kompensasjon: I de ti neste årene må staten ut med 70 milliarder kroner til norske selskaper.

Enighet om landbruksreform – kritikken stilner ikke

Nyheten: Reformen av EUs felles landbrukspolitikk er vedtatt i Europaparlamentet. Kritikere mener fortsatt at landbruket ikke vil bidra nok til utslippskutt.

Bakgrunn: Landbruket står for 10 prosent av EUs klimagassutslipp. Reformen som nå er i hus, betyr at minst 25 prosent av den økonomiske støtten skal gå til miljø- og klimatiltak. Men kritikken som vi har omtalt tidligere, vedvarer. Det er usikkert om reformen vil gi resultater i form av lavere utslipp. Hvis landbruket ikke leverer er det en alvorlig svekkelse av den grønne given.

En rapport fra EUs revisjonsorgan Court of Auditors om landbruksstøtten i den forrige budsjettperioden (2014-20) konkluderer med at den delen av landbruksstøtten som ble øremerket klimatiltak, ikke hadde noen målbar effekt på utslippene. Tiltakene hadde lite potensial for utslippskutt. Blant annet forsøkte ikke landbruksstøtten å begrense antall dyr i storfesektoren, som står for en stor del av utslippene.

Pengebruken på klimatiltak i den felles landbrukspolitikken sender en alvorlig advarsel om at EU må tenke mye bedre gjennom hvordan budsjettmidlene blir brukt, skriver senioranalytiker Annika Hedberg i European Policy Centre i en fersk statusrapport om den grønne given.

Lekkasjer: Fit for 55 del 2 kommer i desember

Nyheten: 14. desember legger EU-kommisjonen frem en ny pakke av lovforslag som del av den grønne given. Flere utkast er lekket til mediene.

Bakgrunn: Pakken inneholder forslag på flere tunge felt både innen energi og transport (se hele listen i kalender nederst). Kommisjonen følger med dette opp den store Fit for 55-pakken som ble lagt frem i sommer.

Dette er lekket så langt (de lekkede tekstene er utkast og kan bli endret før fremleggelsen):

  • Gassmarked: Revisjon av det tredje gassmarkedsdirektivet. Et viktig mål med forslaget er å bidra til å bygge opp et EU-marked for hydrogen, skriver Euractiv.
  • Metanutslipp: Forslag til ny forordning som skal få ned utslippene av metan, den nest viktigste klimagassen. Lovforslaget fokuserer på energisektoren, og utkastet inneholder et forbud mot rutinemessig fakling og utlufting av gassen, skriver Euractiv. Det vil bli satt krav til selskaper om å reparere lekkasjer fra infrastruktur som rørledninger. Et kontrollsystem skal innføres, skriver Bloomberg.
  • Karbonopptak: En ny strategi for å fjerne CO2 fra atmosfæren. Tiltak inkluderer å styrke naturbaserte løsninger (karbonopptak i skog og landbruk), men også industrielle løsninger som karbonfangst og -lagring. Løsninger for fjerning av CO2 fra luften (direct air capture) vurderes også, skriver Euractiv.
  • Bygninger: Revisjon av bygningsenergidirektivet. Setter krav til nullutslipp fra nye bygninger fra 2030, og innfører minimums energistandarder for renovering av eldre bygninger, skriver Euractiv. Å øke takten i oppussing av EUs bygningsmasse regnes som avgjørende for å klare klimamålene.

Den grønne given: Kort om siste utvikling

Kompliserte forhandlinger om 2030-pakke: Fem komiteer i Europaparlamentet og fire av “sammensetningene” av Rådet (ministre fra medlemslandene) har de siste månedene begynt på forhandlinger om den store Fit for 55-pakken, som skal sikre at EU når klimamålene for 2030.

Arbeidet er omfattende og komplisert, ikke minst fordi de ulike forslagene om kvotemarked, utslippskrav til biler og mye annet griper inn i hverandre, går det frem av en statusrapport fra det slovenske EU-formannskapet. Endringer i ett forslag får ringvirkninger for andre. Arbeidet er i en tidlig fase og ingen tidsplaner er fastlagt for noen av forslagene.

Avskoging, avfall og jordsmonn: EU-kommisjonen la 17. november frem tre forslag med innvirkning på den grønne given:

  • Avskoging: Produsenter av storfekjøtt, soya, palmeolje, trelast, kakao og kaffe (og avledede produkter som lær, sjokolade og møbler) må overholde strengere regler i fremtiden hvis de skal få lov til å eksportere til EUs marked, ifølge forslag til ny forordning. Dette er varegruppene der EUs produksjon og forbruk bidrar mest til avskoging og ødeleggelse av skog.
  • Avfallstransport: Forordning med strengere regulering bl.a. av eksport av avfall fra EU.
  • Jordsmonn: Strategi for å bedre tilstanden i jordsmonnet og bidra til løsninger på klimaproblemer og biologisk mangfold. Tiltak for vern, restaurering og bærekraftig bruk av jordsmonnet.

Kommisjonens planer for 2022: EU-kommisjonen har lagt frem sitt arbeidsprogram for 2022. Oversikt over hvilke lovforslag og initiativer kommisjonen planlegger, for den grønne given og de andre politikkområdene.

Nytt siden forrige utgave

Kvoteprisen til nye høyder: Prisen på utslipp av CO2 i EUs kvotemarked har nådd nivåer få hadde sett for seg bare for noen måneder siden. 1. desember passerte prisen 78 euro per tonn CO2.

Få fart på havvind: Industri- og energikomiteen i Europaparlamentet støttet 30. november en rapport om havvindutbyggingen av EU utarbeidet av Morten Petersen fra Danmark. Rapporten kommer med forslag til hvordan utbyggingstakten kan forseres, inkludert nødvendige endringer i regulering.

Ett land til ut av kull: Portugal stengte i november sitt siste kullkraftverk, og ble dermed det fjerde landet i EU til å ta farvel med den mest forurensende fossile energien.

Gjenreisingsfondet hjelper – litt: Pengene har begynt å rulle til medlemslandene fra EUs gjenreisingsfond (Recovery and Resilience Facility). Tankesmien Centre for European Reform har gjort et dypdykk i effekten av fondets 720 milliarder euro, blant annet på klimafeltet. Fondets “grønne” andel vil være rundt 45 milliarder euro per år. På grunn av det enorme investeringsbehovet mot 2030 vil ikke dette alene være nok. “RRF er et viktig skritt fremover, men medlemslandenes regjeringer vil også måtte øke sine egne nasjonalt finansierte investeringer, og bruke regulering, skatter og subsidier for å tiltrekke private investeringer,” konkluderer analytikerne.

Ikke på skinner: Journalistkooperativet Investigate Europe har gransket EUs jernbanepolitikk, og funnet at ikke alt går på skinner. Det går ikke an å snakke om ett europeisk jernbanenett.

På dagsordenen fremover

EU-kommisjonen ventes i løpet av kort tid å ta en beslutning om gassens og atomkraftens plass i EUs taksonomi – klassifiseringssystemet for bærekraftige investeringer.

29. november-3. desember: Brussel: European Hydrogen Week, konferanse.

1. desember: Frankrikes president Emmanuel Macron holder tale om planene for EUs formannskap, som landet innehar første halvår 2021.

2. desember: Brussel: EUs energiministre møtes. På dagsordenen: Økningen i energipriser. Status for forhandlingene om Fit for 55-pakken. Ministrene vil særlig diskutere endringer i direktivene om fornybar energi og energieffektivisering.

9. desember: Brussel: EUs transportministre møtes. Status for forhandlingene om Fit for 55-pakken i transportsektoren.

14. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en rekke nye lovforslag under den grønne given.

Energi- og klimasaker:

  • Reducing methane emissions in the energy sector
  • Revision of the third energy package for gas
  • Revision of the energy performance of Buildings Directive
  • Commission communication – Restoring sustainable carbon cycles
  • Council Recommendation to address the social and labour aspects of the climate transition

Pakke for effektiv og grønn mobilitet:

  • Revision of the Regulation on the trans-European transport network, including the alignment of rail freight corridors
  • Revision of the Directive on Intelligent Transport Systems
  • New EU urban mobility framework
  • Action plan to boost long-distance and cross-border passenger rail

16-17. desember: Brussel: Møte i Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer. Energipriser er eget punkt på den foreløpige dagsordenen.

20. desember: Brussel: EUs miljøministre møtes.