Europa setter egne klimamål i fare med milliardstøtte til kull, olje og gass

Bred europeisk kartlegging viser omfanget av støtteordninger til fossil energi – stikk i strid med ambisiøs klimapolitikk. Les også om: EUs hydrogenplaner, boom i kvotemarkedet og dansk-nederlandsk energiallianse.

Siste nytt og aktuell bakgrunn om EUs grønne giv.

Skattefordeler, avgiftslettelser: Slik støttes fossil energi i Europa

Nyheten: Over 137 milliarder euro årlig – så mye støtter EU, Storbritannia og Norge fossil energi med gjennom ulike ordninger. Norge bruker minst 31 milliarder kroner på fossilstøtte, viser en kartlegging fra journalistkooperativet Investigate Europe, publisert i Energi og Klima.

Bakgrunn: Europa skal kutte klimagassutslipp i rask takt de neste årene. Både EU og Norge sikter mot nullutslipp i 2050. Da er det en stor selvmotsigelse at de samme landene fortsatt bruker enorme beløp på å støtte bruk av kull, olje og gass. 137 milliarder euro – 1470 milliarder kroner – er nesten like mye som hele EUs årlige budsjett.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Kartleggingen, der de norske artiklene er skrevet av journalist Ingeborg Eliassen, peker på et villnis av støtteordninger. De er en blanding av nasjonale tiltak og EU-regler, og varierer dermed fra land til land. Noen av de viktigste:

  • Drivstoffavgifter: Lavere avgift på diesel enn bensin, ingen avgift på flydrivstoff.
  • Skattelettelser: For luftfart, energiintensiv industri, skipsfart, biltransport.
  • Gratis utslippskvoter: Til industri og annen virksomhet.

I Norge er de største postene investeringsfradraget i petroleumsskatten (12,7 milliarder kroner i 2019) og lavere dieselavgift (5,5 milliarder). Krisepakken etter koronakrisen øker støttenivået enda mer.

Det store bildet: Spørsmålet er så enkelt: Kan EUs grønne giv og avkarboniseringen av økonomien lykkes hvis ordninger som dette opprettholdes? Nei, svarer klimakommissær Frans Timmermans i intervju med Investigate Europe. Men han legger til: Støtten kommer til å bli faset ut. Skatteordninger er nå noe nesten alle medlemsland ser på, hevder Timmermans.

Hva skjer videre? En revisjon av energiskatt-direktivet i EU er varslet av Europakommisjonen som del av den grønne given, og skal komme til neste år. Utfordringen er at beslutninger om skatt tas med enstemmighet i EU. Medlemslandene må ta tak i egen energipolitikk og skatteordninger.

Vil du gå dypere? Se alle støtteordningene for fossil energi som kartleggingen har avdekket.

Hydrogensatsing krever massiv utbygging av sol og vind

Nyheten: Utstrakt bruk av hydrogen er essensielt hvis EU skal nå klimamålene, mener Europakommisjonen. Det vil kreve en storstilt utbygging av sol- og vindkraft.

Bakgrunn: Hydrogenstrategien ble presentert samtidig med en strategi for et integrert energisystem 8. juli.

Som ventet vil kommisjonen prioritere hydrogen produsert med elektrolyse ved bruk av fornybar energi, primært vind og sol. I dag blir hydrogen hovedsakelig produsert ved reformering av naturgass, uten karbonfangst og -lagring (CCS). Siden produksjonen av fornybar hydrogen ikke kan skaleres opp fort nok til å dekke hele behovet, vil det ifølge kommisjonen på kort og mellomlang sikt bli behov for “lavkarbon” hydrogen – enten “blå” hydrogen fra gass med CCS, eller produsert med elektrisitet som ikke er 100 prosent fornybar.

I regioner med rimelig fornybar kraft vil elektrolysebasert hydrogen være konkurransedyktig på pris med fossil-basert hydrogen i 2030.

Produksjon av fornybar energi vil måtte økes betydelig, særlig i perioden fra 2030, mener kommisjonen. Fra 2030 til 2050 må økningen være massiv, fordi rundt en fjerdedel av all elektrisk kraft kan bli brukt til å produsere hydrogen i 2050.

Det store bildet: Men hvorfor denne storsatsingen på hydrogen? Kommisjonen angir disse grunnene:

  • Allsidig: Kan brukes som drivstoff, lagringsteknologi og råmateriale, i industri, transport, kraft- og byggsektoren.
  • Ren: Avgir ingen CO₂ ved bruk og bidrar nesten ikke til luftforurensning.
  • Nyttig: Løsning i sektorer og prosesser som er vanskelige å avkarbonisere.

Hva skjer videre? Kommisjonen foreslår en rekke tiltak for å skalere opp investeringer, bygge ut den nødvendige infrastrukturen og styrke behov og etterspørsel etter hydrogen.

Hydrogensatsingen inngår i en bredere strategi for integrasjon av energisystemet. I dag består energisystemet av en rekke silo-aktige vertikale verdikjeder som kobler spesifikke energiressurser med spesifikke bruksmåter. Målet er å effektivisere energibruk ved å bryte ned skillene mellom verdikjedene. Hydrogen er her et av flere sentrale virkemidler.

Vil du gå dypere? Last ned strategiene for hydrogen og integrert energisystem.

Aktuell analyse: Chris Goodall om hvorfor fornybar pluss hydrogen er “nesten alt vi trenger”.

Utslippskvoter i EU mot rekordnivåer

Nyheten: Utslippskvoter i EUs kvotemarked har denne uken blitt handlet for over 30 euro, det høyeste siden 2006.

Bakgrunn: Kvoteprisen falt til ned mot 15 euro da koronapandemien rammet Europa for fullt i midten av mars. Men siden har prisen tatt seg opp igjen, og denne uken har prisen på en kvote – som gir rett til utslipp av ett tonn CO₂ – i perioder passert 30 euro.

Prisøkningen kommer til tross for krisetilstandene i økonomien og lavere utslipp. Én forklaring kan være at spekulanter vedder på at EUs politikere vil bli enig om en skjerping av klimapolitikken mot 2030, skriver Bloomberg. Det vil innebære en innstramming av kvotemarkedet. Det er også mulig at bedrifter som trenger kvoter for sine utslipp, nå kjøper seg opp i forkant av en skjerping av klimamålene.

Økte priser på utslipp er en viktig årsak til at kullkraftverk blir mindre lønnsomme, og dermed til utslippskutt i kraftsektoren.

Skaff deg oversikt over EUs grønne giv

Nyheten: Norsk klimastiftelse har gitt ut et notat om EUs grønne giv. Artiklene gir et overblikk over prosjektet.

Bakgrunn: EUs grønne giv (European Green Deal) er Europakommisjonens politiske hovedsatsing de neste årene. Koronakrisen har gjort den grønne omstillingen enda mer akutt. Notatet tar for seg blant annet ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050, en bærekraftig og sirkulær industri og betydningen for Norge. Kortversjonen finner du i spørsmål og svar om EUs grønne giv.

Vil du gå dypere? Last ned hele notatet som pdf.

Nytt siden forrige utgave

Dansk-nederlandsk energiallianse: Nederland klarer ikke sine EU-forpliktelser om fornybar energi-andel i 2020. Men Danmark overoppfyller sine. Derfor inngikk Nederland nylig avtale om å betale danskene ca. en milliard kroner for å “overta” dansk fornybarproduksjon i henhold til fleksibilitetsreglene i EU. Midlene blir investert i et storskala “power-to-x-anlegg” i Danmark. Investeringene inngår i en pakke med utvikling av teknologier som kan lagre og omdanne fornybar kraft til drivstoff til lastebiler, skip og fly, skriver Berlingske Tidende. Men alliansen går lenger enn som så: Mandag Morgen har analysen av hvordan Danmark og Nederland engasjerer seg i utviklingen av et nytt energiindustrielt kompleks i Europa, der vindkraft og hydrogen er sentralt.

Grønt krysspress på Macron: Lokalvalget i Frankrike 28. juni ga overraskende seirer til grønne kandidater i storbyer som Lyon, Marseille og Strasbourg. President Emmanuel Macron lover 15 milliarder euro i grønne investeringer i landets gjenreisingsplan etter koronakrisen. Samtidig må han finne balansen mellom å appellere til urbane, grønne velgere uten å støte fra seg folk i landlige strøk, der misnøye med avgiftsøkning satte fyr på protestene fra de gule vestene.

Lagardes investeringer: Også Den europeiske sentralbanken vil bidra i grønn omstilling. Euroens vokter ser etter måter den kan avkarbonisere sin store portefølje av obligasjoner på, skriver Bloomberg. Begrunnelsen vil være å redusere klimarisikoen banken er utsatt for. Sentralbanksjef Christine Lagarde har satt i gang interne klimaanalyser, blant annet for å inkludere global oppvarming i egne økonomiske modeller.

Er atomkraft grønn? Atomkraft har lavt karbonavtrykk, men strir med andre miljøproblemer. Europakommisjonen har nå gitt sitt eget Joint Research Centre i oppdrag å utrede om atomkraften skal kunne passere som “grønn” i EUs klassifiseringssystem for klimavennlige investeringer. Rapporten kommer i 2021.

På dagsordenen fremover

17.-18. juli, Brussel: Møte i Det europeiske råd (toppmøte) om forslag til langtidsbudsjett og gjenreisingspakke for EU. Et sentralt punkt er hvor stor andel av midlene som skal gå til grønn omstilling.

Nyhetsbrevet tar nå ferie. Vi er tilbake i august.