#EUklima: EU lovfester 2030-mål og klimanøytralitet innen 2050 – Energi og Klima

#EUklima: EU lovfester 2030-mål og klimanøytralitet innen 2050

Parlamentet og rådet i EU er enige om den nye klimaloven og 2030-målet. Samtidig er taksonomien for bærekraftige investeringer vedtatt, men regler for gass, kjernekraft og landbruk utsettes.

EU-parlamentet - her plenumssalen i Strasbourg - og rådet er enige om ny klimalov for EU.Foto: European Union 2020/EP cb

Velkommen til ekstrautgave av #EUklima i anledning to nyheter om EUs klimapolitikk.

Klimalov forplikter EU til netto null

Nyheten: EU får for første gang en egen klimalov. Sentrale punkter er 2030-målet og at EU som helhet skal nå netto nullutslipp innen 2050.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Bakgrunn: EU-parlamentet og medlemslandene i Rådet har forhandlet i flere måneder om de endelige formuleringene i loven. Parlamentet har fått gjennom noen endringer i forhold til utgangspunktet. Enighet ble nådd natt til onsdag om disse hovedpunktene:

  • Netto null innen 2050: Dette overordnede målet blir nå lovfestet. Men det gjelder bare for EU som helhet, ikke hvert enkelt land. Det er altså mulig at noen land vil ha netto utslipp i 2050, mens andre land da må kompensere med å ha netto negative utslipp. Parlamentet har fått gjennom at EU etter 2050 skal jobbe for å nå negative utslipp.
  • 2030-mål: EUs utslipp skal være minst 55 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. Dette er likt EU-kommisjonens opprinnelige forslag som EUs stats- og regjeringssjefer vedtok enstemmig i desember. Parlamentet ville ha 60 prosent, men fikk ikke gjennomslag.
  • Karbonopptak: I forhandlingene har parlamentet protestert mot det kontroversielle grepet med å inkludere karbonopptak (i skog og areal) i 2030-målet, men dette blir opprettholdt. Samtidig blir det satt et tak på hvor mye dette opptaket kan utgjøre i 2030-regnskapet på 225 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det skal sørge for at kutt i klimagassutslipp prioriteres over opptak. Videre har kommisjonen forpliktet seg til å foreslå endringer i regelverket for karbonopptak (LULUCF). Målet med dette vil være å øke opptaket til over 300 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Ved siste beregning i 2018 var opptaket i EU på 264 millioner tonn.
  • 2040-mål og karbonbudsjett: EU skal sette et mål for utslippskutt i 2040 som del av det videre arbeidet med Paris-avtalen. Målet skal formuleres innen seks måneder etter den første globale gjennomgangen under avtalen i 2023. Målet skal ledsages av et karbonbudsjett for perioden 2030-50 som skal vise hvor mye EU kan slippe ut av klimagasser innenfor avtalen.
  • Uavhengig klimaråd: Et eget, uavhengig klimaråd av 15 forskere blir opprettet for å vurdere klimapolitikken opp mot målene og gi råd til politikerne.

I kommentarene etter enigheten har parlamentets forhandlingsteam, ledet av Jytte Guteland, hevdet at det reelle målet for 2030 nå blir 57 prosent inkludert opptak i skog og areal. Begrunnelsen er at dette blir effekten av å øke opptaket til over 300 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Men 57 prosent nevnes ikke av kommisjonen eller rådet, og uavhengige analytikere som forskeren Felix Schenuit går ikke god for det. «Vi må vente og se på lovteksten», skriver Schenuit på Twitter.

I EUs kvotemarked hilste aktørene enigheten velkommen med å sende prisen på utslipp til nye høyder – over 45 euro per tonn CO2.

Hva skjer videre? Klimaloven må nå formelt vedtas av parlamentet i plenum og rådet før den trer i kraft.

Det store bildet: Parallelt med forhandlingene har EU-kommisjonen arbeidet videre med den store pakken av endringer i EUs klima- og energiregelverk som har fått navnet «Fit for 55». Det er ventet at lovforslagene presenteres i juni.

Vedtar taksonomi, men utsetter vanskelige valg om gass og kjernekraft

Nyheten: EU-kommisjonen slår fast kriteriene som avgjør om en investering ses som bærekraftig – kjent som taksonomien. Men gassens og kjernekraftens skjebne utsettes.

Bakgrunn: Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for investeringer, som skal hjelpe med å styre kapital til den grønne omstillingen.

Prosessen med fastsettelse av kriteriene har vært svært konfliktfylt, med intens lobbyisme og offentlig debatt de siste månedene.

– Dette har ikke vært en lett jobb. Jeg skal være ærlig og si at ikke i noen annen sak har jeg sett et så stort spenn i meninger og tilnærminger, sa kommisjonens visepresident for økonomi Valdis Dombrovskis under presentasjonen i Brussel onsdag.

Kriteriene som nå er på plass, dekker nær 80 prosent av EUs klimagassutslipp. De avgjør to forhold: Om en aktivitet bidrar substansielt til at klimamålene nås. Og om en aktivitet gjør betydelig skade på klima- og miljømål.

Her er de viktigste nyhetene om taksonomien som Dombrovskis og finanskommissær Mairead McGuinness la frem onsdag:

  • Gass: Dekkes ikke av kriteriene nå. Kommisjonen vil komme tilbake til saken i høst. Her følger den to spor. Det ene er å se på hvilken måte bruk av gass kan være forenlig med de vitenskapelige klima-kriteriene i taksonomien. Det andre sporet er å løfte gass over i en egen rettsakt (forordning) utenfor taksonomien. Her er målet å sørge for at gass kan brukes som overgangsløsning spesifikt for land som ønsker å fase ut kull og olje. Østeuropeiske land har vært spesielt opptatt av å beholde denne muligheten.
  • Kjernekraft: Heller ikke del av taksonomien nå. To ekspertgrupper er i gang med å vurdere bærekraft- og miljøaspekter. Kommisjonen vil følge opp dette når ekspertgruppene er ferdige.
  • Landbruk: Også for denne sektoren er beslutningen utsatt til i høst. Her er begrunnelsen at EU-parlamentet og rådet er midt oppe i forhandlinger om reform av den felles landbrukspolitikken.
  • Bioenergi og skog: Er inkludert i taksonomikriteriene. Kontroversielt område der mange mener dagens praksis ikke bidrar til klimamål. Kommisjonen varsler at kriteriene vil bli revidert i forbindelse med en forestående endring av direktivet for fornybar energi, som blir lagt frem i juni.
  • Vannkraft: Land som Norge og Sverige protesterte mot en tidligere utgave av kriteriene, og endringer er gjort. Energi og Klima kommer tilbake til detaljene.
  • Hydrogen: Kriteriene skal her favorisere produksjon av hydrogen fra fornybar energi.

Basert på lekkasjer underveis er kommisjonen blitt kritisert av sin egen rådgivende ekspertgruppe for å svekke de forskningsbaserte reglene. Under pressekonferansen hevdet McGuinness og Dombrovskis flere ganger at det vitenskapelige grunnlaget ikke er rokket ved. Dette blir nok et springende punkt i den videre debatten. Leder for ekspertgruppen, Nathan Fabian, lover å granske de nå publiserte kriteriene nøye for å se om kommisjonen holder det den lover.

Hva skjer videre? Taksonomikriteriene blir formelt vedtatt av kommisjonen i slutten av mai som en delegert rettsakt. EU-parlamentet og rådet har etter det fire måneder på seg til å komme med innvendinger (en periode som kan utvides med to måneder). Hvis de ikke gjør det, trer reglene i kraft. For sektorene som ikke er inkludert, kommer det altså regler i andre halvår.

Generelt gjelder at taksonomikriteriene er et «levende dokument» som vil bli oppdatert fortløpende i tråd med utvikling i forskningsresultater og teknologi.

Det store bildet: Kommisjonen la samtidig frem forslag til endring av direktivet om selskapers rapportering av bærekraft (Corporate Sustainability Reporting Directive). Målet er å forbedre reglene og løfte dem opp på nivå med reglene for finansiell rapportering, sa Dombrovskis.

Det tredje initiativet fra kommisjonen på samme felt onsdag var seks rettsakter som tar for seg hvordan finanssektoren – rådgivere, forvaltere, forsikringsselskaper – inkluderer bærekraft i sine prosedyrer og i rådene de gir kunder.

Vil du gå dypere? Last ned de offisielle dokumentene om taksonomien, inkludert tillegg. Last ned meddelelse om alle initiativene som ble presentert onsdag.

Tysk forfatningsdomstol gir grønt lys for gjenreisingsfondet

Tyskland godkjenner EUs gjenreisingsfond etter koronapandemien. NextGenerationEU på 750 milliarder kroner skal finansieres ved låneopptak i finansmarkedene, og minst 37 prosent av pengene skal gå til klimaformål. Forfatningsdomstolen har nå avvist en klage mot ordningen. Når alle 27 land har godkjent fondet, kan EU-kommisjonen ta opp lån og utbetalingene begynne.

Den norske regjeringen om EUs grønne giv

Den norske regjeringen har gjentatte ganger gitt støtte til EUs grønne giv (Green Deal). Tirsdag la regjeringen frem et posisjonsnotat med norske synspunkter på de ulike aspektene ved den grønne given – i ikke mindre enn 71 punkter.

Kommentarfeltet er stengt.