Dyrere å slippe ut CO₂: Kullkraften kveles, utslippene faller

Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO₂-prisen kan holde seg høy lenge.

De siste månedene har vært ille for eiere av kullkraftverk i Europa. For klimaet er det godt nytt. En kombinasjon av stigende priser i det europeiske markedet for utslippskvoter, svært lave gasspriser og utbygging av sol- og vindkraft har sørget for den reneste kollapsen for kull i Europa.

Produksjonen av kullkraft i Europa falt med 19 prosent i første halvår. Halvparten av kullkraften som falt bort ble erstattet av vind- og solkraft, og halvparten av gasskraft, ifølge en rapport fra britiske Sandbag. Kullkollapsen kom hovedsakelig i Vest-Europa, med et fall på 22 prosent i Tyskland, 44 prosent i Spania og 79 prosent i Irland. Hvis dette fortsetter ut året, vil EUs utslipp falle med 65 millioner tonn CO₂ sammenlignet med 2018. Det tilsvarer et kutt på hele 1,5 prosent av klimagassutslippene.

En viktig årsak til den omfattende overgangen fra kull til gass, er prisen på utslippskvoter (også omtalt som karbonprisen). Gjennomsnittsprisen på en kvote som gir rett til utslipp av ett tonn CO₂, var på 23,9 euro i første halvår. I juli steg prisen videre, og har i det siste ligget på 27–28 euro. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, industri og europeisk luftfart, til sammen nær halvparten av EUs utslipp. Norge deltar i kvotemarkedet.

Kullkraftproduksjonen falt mye i Europa i første halvår 2019, viser en analyse fra Sandbag. Fallet kom hovedsakelig i Vest-Europa. (Illustrasjon: Sandbag).

På litt lengre sikt vil en sannsynlig skjerping av EUs klimapolitikk spille inn på utviklingen av CO₂-prisen. Per i dag har EU et mål om å kutte klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Den nyvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, støtter å skjerpe klimamålet til minst 50 prosent, kanskje 55 prosent. EU-parlamentet går inn for 55 prosent. Tilhengerne av å skjerpe målet har medvind.

Utslippskvoter og gasspriser

Om situasjonen med høy CO₂-pris vil vedvare, avhenger av en rekke faktorer. Analyseselskapet Refinitiv har justert opp sin prognose for 2019 til 25 euro (snittpris for hele året), og for 2020 til 26 euro.

Etter en lang periode med overskudd av kvoter og svært lav kvotepris, begynte prisen for alvor å stige gjennom 2018. Hovedårsaken til det var at den nye markedsstabilitetsreserven ble vedtatt i EU og innført fra 1. januar i år, mener analytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. Reformen skal regulere markedet ved bl.a. å holde tilbake kvoter når overskuddet er over et visst nivå. Mange av aktørene som trengte å kjøpe kvoter, sørget for å gjøre dette i forkant av at reformen ble innført. I tillegg er kvotemarkedet med stigende priser blitt mer interessant som finansinstrument for spekulanter.

I år er den store forskjellen fra 2018 fallet i gasspriser, ifølge Sørhus. Gassmarkedet har endret seg drastisk, fra knapphet på gass og høye priser i 2018 til den motsatte situasjonen i år.

– Vi har fått mer LNG (flytende naturgass, red. anm.) til Europa, i fjor gikk hovedparten av LNG til det asiatiske markedet. Det er et veldig overskudd av gass i Europa. Lagerstatusen har ligget veldig høyt hvis vi sammenligner med de forrige fem-seks årene, sier Sørhus til Energi og Klima.

Fra mars-april begynte så skiftet i kraftmarkedet: Gassprisen var kommet så langt ned at gassen utkonkurrerte kullet med støtte fra den høye prisen på utslippskvoter, og skiftet (“fuel switching”) til gass var et faktum. Eierne av gasskraftverk må kjøpe færre kvoter til sine utslipp fordi de slipper ut mindre CO₂ enn kullkraftverkene.

– Så langt i år ser vi at “svitsjet” fra kull til gass har ført til utslippsreduksjon på 35 millioner tonn CO₂. Det er et resultat av høy karbonpris og lav gasspris, sier Sørhus.

Det er indikasjoner på noe høyere gasspriser i fjerde kvartal og neste år, men karbonprisen er såpass høy at Sørhus forventer at den vil bidra til et skifte fra kull til gass også i 2020.

Markedet mer effektivt enn politikken?

Tyskland har fortsatt en høy andel kull i sin kraftmiks – 35,4 prosent i 2018, fordelt på steinkull og brunkull. Det er også i Tyskland kullet falt mest i absolutte tall i første halvår, viser Sandbags rapport. Totalt i EU falt kullkraftproduksjonen med rundt 50 TWh fra januar til og med juni. Vind- og solkraftproduksjonen økte med 30 TWh og gasskraften med 30 TWh. De resterende 10 TWh dekket en liten strukturell økning i kraftforbruket.

Potensialet for å skifte fra steinkull til gass kan ha gått fra null til full utnyttelse i løpet av 2019, tror Sandbag-analytikerne. Også for brunkull så en for første gang en overgang til gass, og her er det potensial for mer hvis kvoteprisen fortsetter oppover. Under de rådende markedsforholdene er brunkull-verkene ulønnsomme.

Det brå skiftet vekk fra kull i Tyskland betyr at utslippene fra landets kraftsektor falt med hele 19 prosent i første halvår. Markedet ser ut til å sørge for nedstenging av kull mer effektivt enn politikerne. Tidligere varslede kompensasjonsbeløp for nedstenging av kullkraftverk bør reduseres nå som det viser seg at anleggene har lavere verdi, mener partiet De Grønnes klimapolitiske talsperson.

Ambisiøs EU-politikk vil støtte høy kvotepris

De samlede utslippene i sektorene som er dekket av kvotemarkedet skal ned med 43 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. Dette er kvotemarkedets “bidrag” til EUs utslippsmål. Taket på utslipp fra kvotemarkedet reduseres med 2,2 prosent hvert år frem til 2030 for å oppnå målet.

De neste månedene og årene blir et viktig spørsmål om utslippstaket blir senket ytterligere. Mye tyder på det. Innen utgangen av 2019 skal EU levere sitt langsiktige utslippsmål til FN som del av Paris-avtalen. Debatten har de siste månedene dreid seg om EUs medlemsland kan enes om et mål om netto nullutslipp i 2050. Det er sannsynlig at landene kommer frem til enighet, skriver forskerne Oliver Geden og Felix Schenuit ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik i en ny analyse.

Et logisk neste skritt vil i så fall være å skjerpe klimamålet for 2030. Innen desember 2020 skal landene levere en oppdatert versjon av sine kutt-løfter for 2030 i henhold til Paris-avtalen. Det “ventes et substansielt bidrag” fra EU, skriver Geden og Schenuit.

Det gjenstår å se om det blir enighet blant medlemslandene om å skjerpe klimamålet til 50 eller 55 prosent. Uansett vil en skjerping bety en ny innstramming i kvotemarkedet – og med 55 prosent vil det bli en ganske kraftig innstramming, ifølge Ingvild Sørhus.

– Et nytt 2030-mål kommer til å bli veldig viktig for kvotemarkedet og prisutviklingen fremover, sier Sørhus.

Refinitivs analyser tyder på at med dagens klimamål og tiltak vil overskuddet av kvoter begynne å bygge seg opp igjen fra midten av 2020-tallet, og kvoteprisen vil begynne å falle noe igjen. Mer fornybar energi vil komme inn i kraftmarkedet, og det blir mindre etterspørsel etter kvoter. Et mer ambisiøst 2030-mål med ny innstramming vil virke i den andre retningen og altså være viktig for å gi støtte til en fortsatt høy kvotepris.