Pengemangel skaper dårlig stemning før klimatoppmøtet

Suksess på klimatoppmøtet i Glasgow krever gjennombrudd i forkant om økonomisk støtte til u-land, mener FN-topper. Les også om: Trøblete kvotehandel; landene som ikke øker sine klimamål.

cop26_egypt
Forhandlingsmøtet i forkant av COP26-konferansen ga lite fremgang i spørsmålet om klimafinansiering. Her fra et regionalt møtesenter i Egypt.

1. november starter FNs 26. klimakonferanse (COP26) i Glasgow i Skottland, ett år forsinket som følge av pandemien. Energi og Klima følger arbeidet frem mot konferansen tett, og i dette nyhetsbrevet skal vi sørge for at du holder deg oppdatert.

– Suksess i Glasgow avhenger av gjennombrudd for klimafinansiering

Nyheten: Målet om 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering i fattige land vinker fortsatt i det fjerne. Det skaper mistillit før klimatoppmøtet i Glasgow.

Abonner på #COP26

I nyhetsbrevet #COP26 får du de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i Glasgow.

Abonner på #COP26:

Bakgrunn: Løftet om opptrapping av økonomisk støtte til minst 100 milliarder dollar årlig går helt tilbake til klimatoppmøtet i København i 2009, og ble bekreftet i Paris-avtalen i 2015. Målet skulle vært innfridd innen 2020. Pengene skal gå til både utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.

Selv om oversikten for i fjor ikke er ferdig, virker det klart at 100 milliarder ikke ble nådd, skriver flere medier.

Suksess i Glasgow avhenger av et gjennombrudd i økonomisk støtte fra rike land, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres 24. juni. – Vi kan bare be om økte ambisjoner hvis vi gir mer støtte, sa han i en tale til EU-parlamentet.

Men i samtaler som ble holdt digitalt som del av forhandlingsprosessen under FNs klimakonvensjon (UNFCCC) tidligere i juni, var det få fremskritt å spore, melder Carbon Brief.

G7-toppmøtet i Cornwall skapte heller ikke imponerende fremgang. Riktignok lovet Tyskland og Canada å øke sine bidrag, men USA bremset. President Joe Biden vil selvsagt øke USAs bidrag sammenlignet med hva Trump stilte opp med, men ville ikke tallfeste med hvor mye.

Økonomen Nicholas Stern mener de rike landene må bidra med minst 150 milliarder dollar årlig i finansiering av klimatiltak innen 2025.

– Det vil være oppnåelig for COP26 å bli enige om at rike land kan mobilisere 150 milliarder dollar årlig i klimafinansiering fra offentlige og private kilder til utviklingsland innen 2025, inkludert 60 milliarder i bilateral finansiering og ytterligere 90 milliarder gjennom de multilaterale utviklingsbankene, sier Stern til FT (betalingsmur).

Hvor er konfliktene? Utviklingsland forventer at de rike landene innfrir løftet før Glasgow. Hvis det ikke skjer, bør u-land utebli fra toppmøtet, mener Saleemul Huq, leder for et klimainstitutt i Bangladesh. Pakistans klimaminister kalte G7-erklæringen “peanuts”.

Hva skjer videre? Det er flere gode anledninger for Biden og andre til å kunngjøre nye bidrag fremover, som ved FNs hovedforsamling i september og G20-toppmøtet i Italia i slutten av oktober.

FNs klimakonvensjon vil publisere en gjennomgang av klimafinansiering før Glasgow-møtet.

De vanskelige reglene for global kvotehandel

Nyheten: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn skal sammen med sin kollega fra Singapore forsøke å få fortgang i forhandlingene om et globalt kvotemarked under Paris-avtalen.

Bakgrunn: Rotevatn og Grace Fu skal lede uformelle ministermøter i juli om artikkel 6 i avtalen. Tross flere forsøk er det ikke lyktes å komme til enighet om reglene for markedsmekanismer. Organisasjonen Carbon Market Watch gir her sin vurdering av status i forhandlingene.

Det store bildet: En grunn til at temaet er så vanskelig, er at det er så viktig. Et svakt system for et kommende globalt kvotemarked kan undergrave effekten av Paris-avtalen, påpekte klimaforsker Steffen Kallbekken ved Cicero i et ekspertintervju etter forrige klimatoppmøte i Madrid.

Hva skjer videre? De uformelle møtene holdes 7. og 12. juli, mens Storbritannia har varslet et ministermøte 25-26. juli.

Vil du gå dypere? Orientering fra COP26 om hvilke punkter som er oppe til debatt på de uformelle møtene.

Hvordan bør et godt netto null-mål skrus sammen?

Nyheten: Hva dekker klimamålet, og hvordan skal det oppnås? Climate Action Tracker med tipunktsliste for netto null-mål.

Bakgrunn: Stadig flere land melder seg på med tilsynelatende ambisiøse mål om å nå netto nullutslipp. Da blir det desto viktigere å unngå at målene er uklare, og forsikre seg om at de følges opp av rask handling.

Analytikerne i Climate Action Tracker deler netto null-mål inn i omfang, arkitektur og transparens, og setter opp ti kriterier. Blant disse er at alle sektorer og klimagasser må være dekket (ikke bare CO2), at målet gjelder egne utslipp (innenlands), at det må ledsages av en grundig plan, og at det må være en rettslig bindende, jevnlig gjennomgang av fremdriften.

FNs klimapanel: Lekket utkast om konsekvenser av klimaendringer

Nyheten: Alvorlige og irreversible konsekvenser av klimaendringene kan inntreffe tidligere enn forskerne trodde for ti år siden, ifølge et lekket utkast av FNs klimapanels rapport om virkninger av klimaendringer.

Bakgrunn: Nyhetsbyrået AFP har fått tak i utkastet. Delrapporten under FNs klimapanels sjette hovedrapport skal legges frem i februar 2022. Les mer om den lekkede rapporten i vårt nyhetsbrev Fem på fredag.

Hva skjer videre? Publiseringen av delrapportene og synteserapporten er blitt forsinket. Årsaken er vanskelige arbeidsforhold for forskerne under koronapandemien. Dette er den nye tidsplanen:

  • August 2021: Delrapport 1: Fysiske klimaendringer
  • Februar 2022: Delrapport 2: Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet
  • Mars 2022: Delrapport 3: Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler
  • Oktober 2022: Synteserapport: De viktigste funnene fra de tre delrapportene

Landene som ikke øker sine klimaambisjoner

Nyheten: Ni av landene som har levert oppdaterte klimamål under Paris-avtalen, har ikke økt ambisjonene eller har til og med svekket tidligere løfter.

Bakgrunn: Det viser en oversikt fra Climate Action Tracker (CAT) over hvilke land som har levert oppdaterte klimamål – frivillige forpliktelser (NDC i klimapolitikk-sjargong) – til FNs klimakonvensjon foran COP26.

De ni er Australia, New Zealand, Russland, Brasil, Mexico, Vietnam, Sør-Korea, Singapore og Sveits. Eksempelvis har Brasil meldt inn en ny NDC som svekker landets allerede utilstrekkelige klimamål for 2025 og 2030, ifølge CAT.

Totalt har 58 land pluss EU levert inn oppdaterte klimamål. 98 land har ikke oppdatert sine mål.

Før Paris-forhandlingene i 2015 sendte landene inn NDC-er for ulike tidsperioder. I de uformelle forhandlingsmøtene i juni fortsatte drøftingene om å finne frem til en felles tidsramme for NDC-ene, uten at noen løsning ble funnet, skriver Carbon Brief.

– Presset øker mot oljelandet Norge

Nyheten: Før Glasgow-toppmøtet må Norges oljepolitikk være bragt i samsvar med IEA-rapporten om netto null, skriver ansvarlig redaktør for Energi og Klima Anders Bjartnes.

Bakgrunn: “Enten det blir Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg som til høsten leder Norges regjering, så nytter det ikke å komme til Glasgow-møtet med en fortelling om at vår olje er bedre enn alle andres olje – og forvente at alle andre skal bukke og nikke å si, selvsagt, ja, Norge er i en særstilling som gjør at alle må ta spesielle hensyn til dere,” skriver Bjartnes.

Les hele kommentaren som ble publisert i nyhetsbrevet Klimavalg21 etter fremleggelsen av IEA-rapporten.

Hva skjer fremover?

25-26. juli: Ministermøte i forkant av COP26 arrangert av Storbritannia.

Kalender over uformelle konsultasjoner frem mot COP26.

FNs klimakonvensjon har en nyttig kalender over ulike møter.

1-12. november: COP26 i Glasgow.